OverStortinget

Gang på gang ser vi utbyggingsprosjekter der et helt ferdig, nytt sykehus igjen har for lav kapasitet fra dag én, der byggene og utformingen av dem hindrer god og effektiv drift, og der det må gjøres endringer og innsparinger underveis i prosjektet som ender med å forhindre effektiv og god drift. At det i prosjekter gjøres justeringer, er helt naturlig, og at det er god budsjettdisiplin, er bra – men ikke når man ender med endringer for å spare på investeringsbudsjettet, som igjen gjør at driftsbudsjettet blir langt høyere. At det skjer feil, er én ting, men å gjenta feilene er underlig. At det i Norge gang på gang nå er blitt bygd nye sykehus som må bygges om rett etter åpning, er et tegn på dårlig planlegging og bygging. Det henger åpenbart sammen med finansieringsmodellen, og KrF er tydelig på at vi må skille drift og investering. Som en parentes vil jeg si at det er synd at vi i dag står her og egentlig har et flertall av partiene i denne salen som sier at man er for å endre finansieringsmodellen, men at vi fikk et svakere flertall enn vi kunne ha fått da dette var oppe til behandling tidligere. Vi mener også at i tillegg til å endre finansieringsmodellen, som tar tid, må det gjennomføres en ekstern evaluering for å sikre at de feilene som nå har skjedd, ikke skjer igjen. Til slutt vil jeg melde fra om at KrF subsidiært vil stemme for de andre forslagene dersom forslaget vi selv er med på, faller. Det er tross alt bedre enn ingenting.