OverStortinget

Det er viktig at vi har systemer og modeller som sikrer gode og framtidsrettede sykehusbygg, og de skal selvfølgelig ha nok kapasitet, det skal selvfølgelig være trygge arbeidsforhold, og det skal selvfølgelig være god beredskap. Nettopp derfor er det stilt klare krav til kvalitetssikring, til evaluering og ikke minst til brukermedvirkning i sykehusprosjekter. Store byggeprosjekter følger faste planer med tydelige faser og beslutningspunkter, og de kvalitetssikres av en uavhengig tredjepart. I tillegg evalueres større prosjekter underveis og i etterkant. Vi har altså styrende systemer for kontroll, evaluering og læring, men som alltid: Det er grunnlag for å lære mer og gjøre ting enda bedre. Mye av kritikken vi hører om i dag, bygger på enkeltprosjekter der det har oppstått utfordringer. Det kan være alvorlig nok. Det gjelder bl.a. riving av noen vegger ved det nye sykehuset i Stavanger, som har fått stor oppmerksomhet. La oss likevel minne hverandre om at dette er et av Europas mest moderne sykehus. Det vil gi vesentlig bedre pasientbehandling, flere enerom, bedre tekniske løsninger og økt kapasitet, og antall pasienter som ligger i gangene, har stupt på det nye sykehuset. Det skulle også bare mangle. Vi kan ikke trekke altfor brede konklusjoner ut fra slike enkelteksempler. Sykehusbygging er komplekst, og det går ofte ti år fra planlegging til ferdigstillelse. I den tiden endrer behandlingsformer, teknologi og arbeidsprosesser seg. Da kan løsninger som virket riktige i starten, og som det var bred enighet om i starten, også bli vurdert annerledes senere. Det er likevel ikke nødvendigvis en systemsvikt, det skjer fordi vi lærer underveis. Det er også viktig å minne om at dagens system ikke står stille. De regionale helseforetakene har oppdatert framskrivningsmodellene sine for både somatikk og psykisk helsevern. Det vises stadig til at sykehuset på Kalnes i Østfold ble bygget for lite, og det er helt riktig – det ble lagt til grunn et for optimistisk anslag på beleggprosent. Derfor har en nå endret beleggprosenten i alle nye sykehusprosjekter, bl.a. fordi man nettopp lærer av feil som skjer underveis. Beredskap er løftet fram som et argument for en bred ekstern evaluering, men det er viktig å minne om at beredskap allerede er et sentralt hensyn i planleggingen av sykehusbygg, gjennom nasjonale krav, regionale og lokale planer og vurderinger av fleksibilitet, reservekapasitet og robusthet. De siste årene er det bygget flere moderne sykehus som har økt kapasiteten og erstattet gammel og utdatert bygningsmasse. Dette er også sykehus som er bedre rustet til å håndtere kriser og ekstraordinære situasjoner enn det gamle bygg er. Vi kan alltid lære, vi kan alltid forbedre oss, og vi skal alltid lytte til ansatte og brukere. Samtidig er jeg enig med flertallet, som sier at vi ikke bør bruke store ressurser på en bred og generell ekstern evaluering uten at det er dokumentert at det gir merverdi.