Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Petroleumsforekomstene på norsk sokkel er en begrenset naturressurs som tilhører den norske stat. Petroleumsressursene er verdifulle og gir grunnlag for særlig høy avkastning og utvinning, en grunnrente. I tillegg til alminnelig selskapsskatt på 22 pst. betaler derfor selskaper som driver petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, en særskatt. Samlet skatt er 78 pst. Petroleumsskatten fastsettes på netto inntekt, der alle tilknyttede inntekter og kostnader inngår. Slik symmetrisk behandling av inntekter og kostnader er særlig viktig på grunn av den høye skattesatsen. Petroleumsselskapenes fradragsrett for kostnader følger de samme reglene som alle andre selskaper. Petroleumsselskapene får dermed – i likhet med det som gjelder generelt i selskapsbeskatningen –, fradrag for kostnader som er pådratt for erverv av inntekten. Dersom kostnadene knyttet til omdømmebygging, markedsføring, informasjonsvirksomhet, medlemskap i interesseorganisasjoner, lobbyisme og lignende anses for å fremme petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, er de fradragsberettiget i særskattepliktig inntekt etter de alminnelige skattereglene. Det er oljeskattekontoret som ved skattefastsettingen kontrollerer om en kostnad har tilstrekkelig nær tilknytning til petroleumsvirksomheten til at den blir fradragsberettiget. Den høye skattesatsen på 78 pst. gjør det særlig viktig å sikre at selskapene beskattes av et netto overskudd. Å nekte fradrag for visse kostnader vil lede til at beskatningen skjer på et annet og høyere grunnlag enn netto inntekt. Dermed ville den effektive skattesatsen bli høyere. At det gis fradrag for relevante kostnader ved virksomheten, representerer derfor ikke en statlig subsidie. Fradragsretten er tvert imot et viktig prinsipp for selskapsbeskatningen, nemlig at denne skal bygge på selskapets økonomiske resultat. Det er bare kostnader til markedsføring, reklame og lignende som er direkte knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, som er fradragsberettiget i petroleumsskatten. Hvis slike kostnader er pådratt ved et hovedkontor i utlandet, vil de være fradragsberettiget i Norge så langt kostnadene knytter seg til den norske virksomheten. Norge følger OECDs retningslinjer om fradragsrett for konserninterne tjenester og fellesfunksjoner. Jeg vil derfor fraråde å avskjære petroleumsselskapenes fradragsrett for kostnadene knyttet til markedsføring og informasjonsvirksomhet.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat