OverStortinget

Jeg er enig med forslagsstillerne i at redaktørstyrte medier har en viktig funksjon i samfunnet. Med stor tilgang på innhold uten ansvarlige redaktører er det viktig at vi i fellesskap finansierer redaktørstyrte medier. Derfor er jeg også glad for at det er bred enighet om omfattende pressestøtte i Norge. Denne pressestøtten har ulike former. I 2026 er det bevilget over 0,5 mrd. kr i produksjonsstøtte til aviser og 150 mill. kr til TV 2, men den største pressestøtten er merverdiavgiftsfritaket til redaktørstyrte medier på om lag 2,5 mrd. kr. Momsfritaket for medier er mer gunstig enn ingen moms. De slipper å beregne moms på inntekter fra avissalg, likevel får de fradrag for anskaffelser, som papir, datautstyr og programvare. De slipper altså å betale utgående moms, men får likevel fradrag for inngående moms. Dette er avisenes største økonomiske fordel, den største delen av pressestøtten. Samtidig er merverdiavgiften en av de viktigste kildene til å finansiere den norske velferdsstaten. Momsordningen for medier har derfor helt siden den ble innført i 1970, blitt avgrenset mot bl.a. underholdning og ukeblader. Flere ekspertutvalg som har vurdert merverdiavgiften, viser til at avgiften virker best når grunnlaget er bredt og det er få reduserte satser. De mener at avgiften ikke bør brukes til annet enn å skaffe staten inntekter. Det er mer effektivt og ivaretar ulike politiske formål med andre virkemidler, f.eks. direkte tilskudd. I 2023 avviklet regjeringen fritaket for elektroniske nyhetstjenester. Fritaket var et dyrt og lite treffsikkert mediepolitisk virkemiddel. I praksis innebar fritaket at tv-distributører og strømmetjenester kunne selge sine abonnement med lav avgift. Det meste av støtten gikk dermed til aktører som Telenor, Telia, TV 2 Play og Viaplay. Det var selvfølgelig gunstig for disse aktørene, men det førte neppe til bedre nyhetsproduksjon og økt mediemangfold. Etter at fritaket for elektroniske nyhetstjenester ble avviklet, ble det i 2024 åpnet for at aviser kunne bruke mer lyd og levende bilder. Avisene har derfor i dag større fleksibilitet til å bruke lyd og levende bilder uten at det utløser avgiftsplikt. Det gjør at elektroniske aviser bedre kan tilpasse seg moderne medievaner uten å måtte beregne merverdiavgift. Jeg registrerer at stortingsflertallet ønsker at regjeringen utreder merverdiavgiftsreglene på medieområdet. Finansdepartementet vil følge opp dette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.