OverStortinget

Folkeregisterloven har regler om hvor i Norge folk skal registreres som bosatt. Reglene skal sikre at personer blir bostedsregistrert der de faktisk bor, dvs. der de regelmessig tar sin døgnhvile. Opplysninger om bosted er viktige for samfunnsplanleggingen, tilrettelegging av offentlige tjenestetilbud og en rekke andre formål. Registrert bosted, har derfor betydning på et stort antall rettsområder. Å endre bostedsreglene i folkeregisterloven uten å vite om konsekvensene på alle de ulike rettsområdene der dette har betydning, er ikke forsvarlig. For eksempel har bostedsregistrering betydning for konsesjonsregler for landbrukseiendommer og reglene om kommunal boplikt. Begge deler er viktige av distriktsmessige hensyn og kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre. Reglene om bosted i folkeregisteret er også parallelle med reglene om bosted i skatteloven, som igjen har betydning for bl.a. fradrag for utgifter til pendling, skattlegging av primær- og sekundærbolig og gevinstbeskatning ved salg av bolig. Det vil medføre store rettslige og administrative utfordringer om det skulle være forskjellige regler for bosted i de to lovene. Opplysninger i folkeregisteret kan også ha betydning for ytelse fra folketrygden. I begrunnelsen for representantforslaget vises det til behovet for fleksibilitet i bostedsregistrering for bl.a. ektefeller og pendlere. Stortinget har i et anmodningsvedtak fra i fjor bedt regjeringen gjennomgå de alminnelige skattereglene for pendlere. I en slik gjennomgang vil det bli aktuelt å se på reglene om bosted for pendlere, og jeg mener derfor det ikke er grunn til å foreta en særskilt vurdering av bostedsregistrering for pendlere nå. Flertallet i finanskomiteen peker videre på at dagens bostedsregler i folkeregisterloven skaper utfordringer for å inneha folkevalgte verv eller stille til valg. Valgloven og kommuneloven stiller krav om at en person som skal velges til bl.a. kommuneråd og fylkesråd, må være innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen eller i en av kommunene i fylket. Å endre grunnleggende bostedsregion i folkeregisterloven for å ivareta et eventuelt behov for fleksible regler om valgbarhet ville være et uforholdsmessig og svært lite målrettet tiltak. Stortinget har bestemt at for å være valgbar til kommunestyre og andre folkevalgte organer i kommunen, f.eks. kommuneråd, må man være folkeregistrert som bosatt i den aktuelle kommunen. Dersom Stortinget ønsker å endre på dette, bør det skje ved endring av valgloven og kommuneloven. Det bør ikke løses ved å endre folkeregisterlovens bostedsregler, da det vil skape nye problemer på en lang rekke andre områder. I innstillingen sammenlignes det med samboere og hevdes at det ikke er grunn til at det skal være en byråkratisk ulempe i folkeregisterloven å inngå ekteskap eller få barn. Til dette vil jeg bemerke at samboere som flytter fra hverandre, ikke lenger er samboere. For samboere med barn gjelder de samme regler om bosted som for ektefeller med barn. Fra tid til annen reises spørsmål om bostedsreglene bør være mer fleksible, f.eks. fordi ektefeller kan ønske å ha hvert sitt formelle bosted, eller fordi det ønskes bostedsregistrering på en eiendom med boplikt selv om den skal brukes til fritidsformål. Folkeregisterlovens regler om bosted sikrer beregnelighet og ivaretar etter mitt syn formålet etter folkeregisterloven. Om det er behov for mer fleksible bostedsregler på andre rettsområder, må det vurderes innenfor rammen av det aktuelle regelverket. En eventuell endring av bostedsreglene i folkeregisterloven vil medføre konsekvenser på en rekke rettsområder. Etter mitt skjønn er det ikke behov for eller hensiktsmessig med en endring. På denne bakgrunn vil jeg ikke anbefale Stortinget å slutte seg til innstillingen. Jeg mener en bedre løsning vil være å vurdere behovet for endring på de områdene hvor reglene om bosted faktisk skaper utfordringer. Vi vil selvsagt kunne bistå dersom det er ønskelig å se nærmere på sammenhengen mellom særregler om bosted og generelle bostedsregler i folkeregisterloven.