OverStortinget

Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige brudd på den enkeltes frihet og grunnleggende rettigheter. Det handler om kontroll og overgrep som kan ha store og langsiktige konsekvenser for dem som blir utsatt, ikke minst for unger som ofte står uten egne ressurser til å beskytte seg. Ingen skal måtte leve under vold, trusler eller frihetsberøvelse i Norge, heller ikke fra sin egen familie i sitt eget hjem. Hjelpetjenestene som blir behandlet i loven, inkludert kompetanseteam med mangfoldsrådgivere på skolene samt spesialutsendingene til utenriksstasjonene, gjør allerede i dag et viktig arbeid. Loven gir nå disse tjenestene et tydelig rettslig rammeverk som de lenge har hatt behov for, og samler det som tidligere har vært regulert i instrukser, mandater og rundskriv. Derfor støtter KrF forslag til lovvedtak A i tilrådningen. Vi støtter også B, om å styrke kompetansen i tjenesteapparatet, inkludert forståelse av traumer, psykisk helse og relasjonsbrudd, og jeg er glad for at vi er med på å sikre flertall for dette forslaget sammen med FrP, Høyre og SV. Loven må balansere beskyttelsen av utsatte med personvern og rettssikkerhet. Der mener KrF at avveiningen er tilstrekkelig ivaretatt gjennom lovens nødvendighetsvilkår, kravene i Grunnloven og EMK samt den varslede forskriftsreguleringen. For KrF er det likevel én gruppe som har spesiell oppmerksomhet, og det er ungene. De er ofte de mest sårbare i disse sakene, og samtidig de som har minst mulighet til å snakke sin egen sak når voksne rundt dem treffer beslutninger på deres vegne. KrF støtter derfor mindretallsforslag nr. 3, om å lovfeste barns rett til alderstilpasset informasjon og medvirkning. I forlengelse av det fremmer også KrF et løst forslag i saken, om at regjeringen må sikre at «barn og unge som står i fare for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, får tidlig, trygg og alderstilpasset hjelp, og at hensynet til barnets beste tydeliggjøres i veiledning og praksis etter loven». Jeg tar med det opp KrFs forslag i saken.