OverStortinget

Jeg vil starte med å takke representantene fra SV og Rødt for gode og viktige innlegg i denne debatten. Forslaget om å erstatte dagens integreringskontrakt med en ensidig integreringserklæring føyer seg inn i en rekke av forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som ikke bygger på kunnskap om hva som faktisk skaper god integrering, men på et ønske om å framstå strengest mulig. Det finnes ikke faglig belegg for å si at det å signere en erklæring gir noe som helst bedre integrering. Det vi derimot vet at fungerer, er norskopplæring, familie, gode lokalsamfunn og økonomisk trygghet. Folk blir integrert når de får muligheten til å delta i samfunnet rundt seg – og blir inkludert. Det er absurd at Arbeiderpartiet og regjeringen under overskriften «integrering» stadig inviterer til debatter som handler om tiltak som vil bidra til usikkerhet, mistillit, isolasjon og fattigdom – nøyaktig det motsatte av det vi vet at faktisk fungerer. Dette er symbolpolitikk, men symbolikken er svært tung. Når man går fra en gjensidig integreringskontrakt – der både kommunen og den som kommer til Norge, har et ansvar – til en ensidig erklæring om «norske verdier», sender man et signal om at de som kommer hit, først og fremst er et problem. Det bidrar til et narrativ om at mennesker som kommer til Norge, ikke deler grunnleggende verdier om demokrati og respekt for loven. Det er feil, og selv symbolpolitikk kan få reelle konsekvenser. Mange som kommer til Norge, har begrenset norskforståelse, naturlig nok, men også begrensede leseferdigheter. Hvordan skal vi da, kjære regjering, sikre at de som kommer hit, faktisk forstår hva de signerer på? Særlig problematisk blir dette dersom brudd på erklæringen skal kunne sanksjoneres, for hva betyr egentlig et brudd på norske verdier i 2026? Hvem skal definere det? Og skal vi i praksis ende opp med ett sett lover for folk som er født her, og et annet for folk som er født en annen plass i verden? Dette skaper store praktiske, etiske og rettssikkerhetsmessige problemer – alt for et tiltak som vi ikke har noen grunn til å tro at kommer til å styrke integreringen. Selv uten de store juridiske problemstillingene dette reiser, f.eks. om hvem som skal ha i oppgave å dømme og sanksjonere at noen ikke har norske nok verdier, er dette et tiltak som kan skape mer byråkrati og legge bånd på de ressursene som handler om de reelt viktige integreringstiltakene. Dette forslaget kan altså ende med å svekke integreringen. Integrering skjer ikke fordi staten får flere underskrifter på et papir, det skjer når mennesker får mulighet til å lære språk, få jobb, delta i samfunnet og bli en del av fellesskapet – eller som Arbeiderpartiet kanskje kunne ha sagt det før: like muligheter.