OverStortinget

Demokratier forvitrer ikke over natta, de kjøpes bit for bit. Vi liker å se på Norge som et tillitssamfunn, der vi har høy tillit mellom folk og til myndighetene. Det er bra, men tillit er ikke noe vi bare har. Det er noe vi må forvalte og styrke over tid. Derfor må vi tørre å snakke om hva som skjer når pengemakt konsentreres og politisk påvirkning skjules. Vi ser i andre land at ytre høyre og autoritære krefter vokser – ikke bare på misnøye, men på penger og innflytelse, på bekostning av frihet og et inkluderende samfunn. Medisinen mot maktkonsentrasjon, uheldig påvirkning og korrupsjon er mer åpenhet og gjennomsiktighet. Å faktisk kunne se hvem som snakker med og påvirker politikerne og maktorganene våre, og hvem som ikke har den samme tilgangen, er for meg en nobrainer. Nå har Stortinget endelig vedtatt å utrede et nasjonalt lobbyregister, og det er en veldig god start på noe som bør være en åpenhetsreform i norsk demokrati. Flere kommuner har allerede ønsket å innføre åpenhets- og lobbyregister. De ser behovet, men mangler en klar lovhjemmel for å behandle personopplysninger uten individuelt samtykke. Det betyr at gode initiativ stopper opp fordi regelverket mangler handlingsrom. Et samtykkebasert register blir fort ufullstendig, lite robust og vanskelig å drifte. Da er det i praksis ubrukelig. Det blir vist til i debatten at vi allerede har gode regler for åpenhet: innsyn, møteoffentlighet og habilitet. Det er viktig, men det er ikke nok. For disse ordningene gir ikke et samlet bilde, og det kan være krevende å få innsyn i praksis. Det gjør at maktens korridorer oppleves mer utilgjengelige og lenger unna enn nødvendig. Samtidig finnes det reelle utfordringer med lavterskelkorrupsjon. KS’ undersøkelse fra 2025 viser at et flertall av kommunalsjefer oppgir at deres kommune har vært berørt av uetisk atferd, som manglende åpenhet, forventninger om favorisering og brudd på god forvaltningsskikk. Da er spørsmålet: Hvor lenge skal vi utrede og tenke oss om før vi gir kommunene et faktisk handlingsrom? Det blir innvendt at begreper og avgrensninger er uklare. Ja, men nettopp derfor trenger vi en lovhjemmel som gjør det mulig å definere rammene, avklare begrepene og ivareta personvernet på en ryddig måte. Et slikt register skal selvsagt være strengt avgrenset. Det skal gjelde nødvendig informasjon, ikke omfatte privatpersoner, og ikke inneholde sensitive eller taushetsbelagte opplysninger. Dette er fullt mulig å regulere godt. Til slutt er det viktig å understreke at dette ikke er et pålegg. Det er snakk om en lokal mulighet. Kommunene ønsker mer åpenhet, og bør få et tydelig og lovlig grunnlag for det. Med det tar jeg opp forslaget MDG er med på.