OverStortinget

Et godt forslag til representanten Sandanger burde kanskje være å begynne å snakke med egne Arbeiderpartikollegaer i Stavanger, som var medforslagsstillere da dispensasjonen faktisk ble gitt. Hvis det er slik at representanten har den ideen for seg at saken er løst, fordi det snakkes fint om en planendring, tror jeg at kunnskapsnivået om plan- og bygningsloven og statsforvalterembetet har forbedringspotensial. Denne saken handler om sunn fornuft, og ja, det handler om juss, men det handler også om å gjøre de riktige juridiske vurderingene. Det mener vi at Stavanger kommunes faglige vurdering sist saken ble behandlet, er et skoleeksempel på, for en ny planprosess vil med stor sannsynlighet ikke tilføre saken noen reell merverdi, utover det rent prosessuelle. En planendring vil i større grad endre politikk, mens en dispensasjon er en særskilt vurdering av en konkret sak. Det avgjørende er jo ikke om tiltaket avviker fra parkeringsbestemmelser, men om hensynet bak bestemmelsen faktisk blir vesentlig tilsidesatt – og det gjør det ikke i dette tilfellet. Den konkrete begrunnelsen som statsforvalteren gir, er områdeplanen, og den er knyttet til Forus som et arbeidsplassområde, og behovet for å endre reisemiddelvalg ved arbeidsreiser, treffer usedvanlig svakt i en sak som gjelder plasskrevende handel med et regionalt nedslagsfelt. Jeg håper at Arbeiderpartiet snur og gjør som sine fornuftige kollegaer lokalt og støtter Fremskrittspartiets forslag om dispensasjon. Det er en rettslig juridisk mulighet til å gjøre det, og det vil jeg sterkt anbefale statsråden å prioritere sine ressurser på om vi får et vedtak støttet av FrP, Høyre, KrF og Senterpartiet. Det vil ta sunn fornuft tilbake og gi en sårt trengt løsning i denne saken etter snart 20 år med byråkratiske runddanser.