OverStortinget

Obligatorisk tjenestepensjon er ikke en sak som burde være kontroversiell i denne salen her. Det burde rett og slett være ukontroversielt, særlig for de partiene som ofte er opptatt av arbeidslinja, og at det skal lønne seg å jobbe. Det handler om noe ganske grunnleggende: at arbeidsfolk som står opp og går på jobb, skal ha en pensjon de kan leve av når de gir seg etter et langt arbeidsliv. I dag ender mange arbeidsfolk som minstepensjonister, selv om de kanskje har 40 år i arbeidslivet bak seg. Det synes vi i SV er blodig urettferdig. I dag er minstekravet til tjenestepensjon 2 pst., og ikke overraskende er det mange arbeidsgivere som legger seg på det. Det høres kanskje tilforlatelig ut, men når man ser på hvordan denne fordelingen er i andre bransjer, ser man at det er noe som ikke helt stemmer. I finans- og forsikringsbransjen, i olje- og gassbransjen og i kraftbransjene er satsene i snitt mellom 6 og 7 pst. i OTP. For varehandel, hotell og restaurant og frisørene ligger det mellom 2,4 og 2,6 pst., altså tre ganger så lavt. Dette er folk som allerede tjener for lite, og som jobber i stillinger med høy fysisk belastning. Mange av dem jobber deltid, og det er en bransje hvor det er mange kvinner og hvor mange er uorganiserte og ikke har tariffavtaler. Vi i SV mener at vi ikke kan fortsette å se på denne uretten. Det er det motsatte av hva Høyre ville ha kalt bærekraftig. Derfor vil vi øke minstesatsen til 4 pst. – ikke fordi det er radikalt, men fordi det er nødvendig. Vi vet at mange arbeidsgivere kun betaler minimum, og da blir det mange minstepensjonister i framtiden. Resultatet er at folk som har jobbet et helt liv, står og snur på hver eneste krone. Vårt forslag er ikke radikalt. Hele fagbevegelsen står bak dette kravet – LO, Unio, YS og Akademikerne. Det er sjelden at undertegnede har behov for å vise til Regjeringens plan for Norge, men det er absurd at Arbeiderpartiet skal stemme mot dette forslaget når de der skrev: «Pensjonssystemet skal gi en verdig pensjon og stimulere til å holde folk i jobb.» Da kan man ikke fortsette å se på denne uretten.