OverStortinget

Jeg har selv jobbet som sykepleier på flere sykehus, på Elverum, i Lærdal, på det gamle Sentralsykehuset i Akershus, SiA, og på nye Ahus. Jeg har også vært pårørende ved flere sykehus, både Lillehammer, Ullevål og Rikshospitalet. Gjennom dette har jeg både erfart og observert hvordan sykehusbygg fra flere tiår fungerer i praksis – og det er store forskjeller. Jeg kjenner best Ahus. Det er på mange måter et imponerende sykehus. For snart 20 år siden ble det bygd som et av de mest moderne sykehusene i Europa. Jeg husker hvor stolte vi var som lokalpolitikere da det bygget ble åpnet. Forskjellen fra gamle SiA var enorm. På gamle SiA var bl.a. armeringen i høyblokka så opprustet at hele blokka kunne rase sammen. Samtidig vet vi at nye Ahus ble bygd for lite. Derfor er det senere utvidet med psykiatribygg, og nå planlegges det et nytt somatikkbygg. Dette illustrerer et viktig poeng som jeg mener vi er enige om her i salen: at vi må treffe riktigere fra starten av. Det er kostbart å bygge ut i ettertid, og det er tungvint. Å bygge sykehus er noe av det mest komplekse vi gjør i offentlig sektor. Det handler ikke bare om bygg og økonomi, men om kvalitet, trygghet og gode tjenester i flere tiår framover. Samtidig tar slik prosjektering og bygging av nye sykehus lang tid, og i løpet av den tiden utvikles både ny teknologi, nye behandlingsmetoder og nye behov. Derfor må vi lære av erfaring, men vi må også følge med i utviklingen. Vi har etter hvert opparbeidet betydelig kunnskap fra tidligere sykehusprosjekter, og det viktigste nå er at denne kunnskapen faktisk tas i bruk. Mjøssykehuset er det neste store sykehusprosjektet, og erfaringer fra andre sykehusprosjekter er allerede tatt inn i det forprosjektet. Dette gir et godt grunnlag for gode løsninger. Et eksempel er tokorridorløsning i sengeområdene. Det gir bedre oppdeling av trafikk, mer ro for pasientene og bedre arbeidsflyt for ansatte. Akuttmottaket vurderes også med utgangspunkt i erfaringer fra bl.a. Stavanger og Drammen. Det gir bedre forutsetninger for god pasientflyt og tilstrekkelig kapasitet både i det daglige og i mer krevende situasjoner. Det vurderes etablering av et klinisk responssenter, og i tillegg planlegges det for arealer til tilfluktsrom og andre beredskapsfunksjoner, slik at sykehuset står bedre rustet ved kriser. Det er nå gitt tilsagn om 18 mrd. kr Mjøssykehuset, et betydelig løft for hele regionen. Én kvadratmeter sykehus kan koste mellom 60 000 kr og 100 000 kr. Det betyr at vi får anslagsvis 10 m² per million kroner. Hver beslutning har både faglige og økonomiske konsekvenser. Det gjør god planlegging avgjørende. Vi støtter ikke en omfattende ekstern evaluering, men mener at vi må bruke den kunnskapen vi har, på en bedre måte.