OverStortinget

Denne saken handler om veldig mye mer enn pauserom. Det handler om hvilket arbeidsliv og hvilke arbeidsforhold vi tilbyr de menneskene som holder helsevesenet vårt oppe. De siste månedene har gitt oss sterke historier fra Drammen sykehus, ansatte som forteller om mangel på pauserom, hvilerom og garderober. Jordmødre, sykepleiere og intensivansatte sier at de varslet om disse problemene lenge før bygget sto ferdig. Men hensynet til arealeffektivitet og økonomi vant fram. Likeledes er det historier fra Stavanger sykehus. Det er alvorlig, for det sier noe om prioriteringene våre. Ansatte som står i dødsfall, akutte situasjoner og enorme følelsesmessige belastninger, har ikke engang et sted å trekke seg tilbake i noen minutter for å puste ut, få en debrief. Snart er det Kalnes sykehus som står for tur, og det nye somatikkbygget der. Sist jeg var der på besøk, var ikke romplanleggingen ferdig. Vi må sørge for at de ansatte blir hørt før feilene bygges inn i bygg som skal stå lenge. Jeg er veldig glad for at de jeg har besøkt der nede, nå endelig har noe å se fram til. De vet nå at pauserom, det skal de i hvert fall få. Vi er heldige som har partiet Rødt. Vi har stått for dette lenge. Vi har ment dette lenge. Det lager kanskje ikke de største overskriftene, men det er i hvert fall avgjørende for arbeidsfolk der ute. Jeg er veldig glad for at representanten Seher Aydar nå evner å samle dette flertallet, som betyr store forbedringer for vanlig ansatte, at vi evner å sette fram politikk som setter mennesket foran systemene. Det viser også at det er noe positivt, veldig positivt, i Stortinget. Når virkeligheten for arbeidsplassene kommer tydelig nok fram, da klarer faktisk Stortinget å samle seg om meget, meget fornuftige beslutninger. Det gir meg håp. Enstemmighet er fantastisk. Tar vi ikke vare på helsefagarbeiderne våre, de som holder helsevesenet oppe, da greier vi heller ikke å ta vare på pasientene.