OverStortinget

I lovproposisjonen som Stortinget behandler i dag, er det foreslått flere endringer i universitets- og høyskoleloven, samt en endring i utdanningsstøtteloven. Vi foreslår, som flere har vært inne på, å fjerne kravet om at egenbetalingen fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits skal være kostnadsdekkende. Dette gjør vi på bakgrunn av viktige innspill fra sektoren selv. Forslaget innebærer at norske universiteter og høyskoler fortsatt skal ta egenbetaling fra denne studentgruppen, slik situasjonen også er for alle andre land vi sammenligner oss med, men åpner for at institusjonene selv kan vurdere nivået på denne egenbetalingen, ut fra kompetansebehov og strategiske vurderinger de selv gjør. Det gjør vi fordi i urolige tider er det helt riktig at vi trenger vi mer samarbeid med resten av verden. Norge skal være attraktive også for internasjonale studenter, og da må universiteter og høyskoler kunne sette konkurransedyktige priser for å styrke rekrutteringen til fagområder der de vurderer at behovet er stort. Jeg har lyst til å legge til at finansieringen av norske universiteter og høyskoler er stabil, og noe stigende over tid. Vi foreslår også å innføre en hjemmel i loven for at departementet – i forskrift – kan fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i studentsaker om uskikkethet, utestenging, bortvisning og utelukkelse fra praksis. Dette forslaget vil bidra til kostnadskontroll og forutsigbarhet, men også ivareta rettssikkerheten til studentene, som fremdeles vil ha rett på dekning av advokatutgifter. Vi har hatt dette forslaget på høring, og vi har mottatt innspill om at noen av satsene bør justeres. Dette skal jeg følge opp, og jeg vil også følge med på praksis og løpende vurdere endringer i reguleringen dersom det blir behov for det. I proposisjonen er det også foreslått enkelte mindre endringer i universitets- og høyskoleloven, bl.a. å presisere at det alltid skal stilles krav om politiattest i studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som en del av klinisk undervisning eller praksis. Det er også foreslått en ordning for valgt rektors fratreden før funksjonstiden, som innebærer at styret kan bestemme at prorektor skal overta som rektor der valgt rektor fratrer vervet, uavhengig av hvor lang tid som gjenstår av rektors funksjonstid. I tillegg foreslår vi mindre endringer i utdanningsstøtteloven som gjelder Lånekassens klagenemnd. Forslagene vil føre til bedre samsvar mellom reglene om organisering av og saksbehandling i klagenemnder på Kunnskapsdepartementets område. Til slutt: Vi går ikke videre med forslaget i høringen om å fjerne blind klagesensur. Jeg mener at i komplekse saker er det viktig og nødvendig å sende på høring og få innspill. Vi har etter en totalvurdering av både fordeler og ulemper – og ikke minst etter innspill fra studentene – valgt å beholde ordningen med blind klagesensur.