OverStortinget

Fra folketellinger til etableringen av Folkeregistret i 1964 og fram til i dag har det skjedd en enorm utvikling av samfunnet vårt. Selvsagt medfører det også jevnlig et behov for oppdatering og modernisering av Folkeregisteret og hvordan det brukes. Hvorfor stemmer så Arbeiderpartiet mot det forslaget som er fremmet av Høyre, og som andre partier støtter? Vel, for det første er det allerede et relevant pågående arbeid på feltet. For ett års tid siden vedtok Stortinget: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå de alminnelige skattereglene for pendlere og utrede forslag til forenkling og klargjøring av regelverket.» I den gjennomgangen har finansministeren også sagt at det kan bli aktuelt å se på reglene om skattemessig bosted for pendlere. Arbeiderpartiet mener det riktige nå er å følge opp det arbeidet. For det andre stiller jeg spørsmål ved om bakgrunnen for forslaget er den beste inngangen til en modernisering av folkeregisterloven. Det er altså allerede slik at ektefeller kan være registrert med forskjellig bosted, så sant de ikke lenger har felles bolig. Ektefeller som aldri har etablert et felles hjem, vil også kunne ha forskjellig bostedsadresse. Høyres representant Asheim begrunner i forslaget behovet for endringer i lovverket med at ektefeller risikerer å måtte skille seg for å kunne tiltre et folkevalgt verv. Det vil i så fall være et folkevalgt verv for et sted der de egentlig ikke bor. Om f.eks. noen skulle bli utnevnt til byråd der de egentlig ikke bor, er det godt mulig at det ikke er noe stort problem, men at det skal påkreve en modernisering av folkeregisterloven, er jeg mer tvilende til. Rarere for meg er det at Senterpartiet har gått inn i dette forslaget med den bakgrunnen det har. Jeg vokste opp i distrikts- og landbrukskommunen Åmli på Agder og satt tolv år i kommunestyret, åtte av dem i formannskapet og planutvalget der. Og var det noe Senterpartiet var opptatt av den gangen, var det boplikt på landbrukseiendommer som vilkår for konsesjon og at det skulle være lys i husene hele året. Jeg og Arbeiderpartiet var stort sett enig i det. Men noe som utvilsomt var krevende, var å vite om kravene til boplikt faktisk ble fulgt opp. I Åmli hadde vi i alle fall ikke kommunalt ansatte dyneløftere for å se om folk faktisk sov i den senga de hadde sagt de skulle sove i. Den andre delen var at vi ønsket at folk faktisk skulle ha lyst til å bli boende der etter fem år. Senterpartiet ser nå ut til å mene at en gift person skal kunne være formelt bostedsregistrert på et annet sted enn sin ektefelle, en ektefelle som vedkommende også fram til nylig har bodd sammen med, for å oppfylle konsesjonsvilkår om boplikt knyttet til en landbrukseiendom vedkommende er i ferd med å overta. Det overrasker meg. For det første kommer det i praksis til å være nesten umulig å følge opp hvorvidt vedkommende bor på denne landbrukseiendommen i tilstrekkelig omfang til å følge vilkårene om boplikt, og for det andre: Om man ikke som ektefeller ønsker å leve sammen på landbrukseiendommen i tiden med boplikt, øker det faren betydelig for at det blir en fritidseiendom etter at plikten er utført. Arbeiderpartiet er opptatt av at folkeregisterloven skal være tilpasset det livet vi lever i 2026. Derfor pågår det som nevnt også en gjennomgang av reglene for pendlere. Når det gjelder forslaget i denne saken, mener vi imidlertid det er gode grunner for å ikke gå videre med det, slik det nå foreligger.