OverStortinget

Som kvinne og med bakgrunn fra politiet må jeg si at dette ikke er en sak jeg eller mine kollegaer har etterspurt. Gjennom årene har jeg aldri opplevd at tittelen min har vært et problem som krevde lovendring. Det som derimot har vært en utfordring, er mangel på ressurser, for få kollegaer på jobb og stadig større krav til politiets innsats. Derfor framstår det svært underlig at regjeringen velger å bruke tid og ressurser på dette forslaget, når politiet står overfor langt mer alvorlige utfordringer. Dette handler ikke først og fremst om de konkrete begrepene som foreslås endret. Det handler om politiske prioriteringer – eller mangel på slike. Norge står i dag overfor betydelige utfordringer innen politi- og beredskapssektoren, hvor det er langt viktigere å prioritere flere politifolk i gatene og styrke politiets operative kapasitet. Fremskrittspartiet har mål om tre politifolk per tusen innbyggere. Det ville bidratt til økt trygghet, raskere respons og bedre kriminalitetsbekjempelse. Hva regjeringen har mål om, er jeg mer usikker på. Regjeringen velger å bruke tid og ressurser på en 26 sider lang proposisjon om kjønnsnøytrale yrkestitler – et forslag som vil kreve noen flere endringer i f.eks. politiets uniformsreglement, men som ikke vil påvirke hverdagen til folk flest. Dette illustrerer godt hvor regjeringens oppmerksomhet ligger, og hvor den mangler. For to år siden anmodet Stortinget regjeringen om å legge til rette for flerårige planer for politiet og komme tilbake til Stortinget med forslag til gjennomføring. En slik langtidsplan er fortsatt ikke lagt fram. For Fremskrittspartiet er prioriteringen klar: Innbyggernes trygghet, politiets operative evne og et sterkere beredskapssystem må komme før symbolske lovendringer om titler og betegnelser.