• 18. jun 202612:06· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Når skoleelever kommer på besøk til Stortinget, lærer de at jobben til regjeringen er å være den utøvende makt, den som gjennomfører. I fredstid skal regjeringen påse at politiet sørger for innbyggernes trygghet, og justisministeren har da et særlig ansvar. Trusselbildet og oppgavemengden har blitt endret radikalt, men Støre-regjeringen har ikke fulgt med i timen. Det skrytes dog av økt budsjettutvikling, men den spises i realiteten opp av lønnsvekst, prisvekst og vekst i pensjonsutgifter. Selv om PST har fått noe økte ressurser i perioden, står det uansett absolutt ikke i forhold til et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver. Antallet FrP-justisministre er kommentert, men det som er viktigst, er jo at de var fokusert, tok jobben på alvor og møtte trusselbildet på riktig måte. Det har altså ikke tatt mer enn tre justisministre å rive ned det syv justisministre fra FrP bygget opp. Støre-regjeringens manglende styringsevne og kriseforståelse har blitt et alvorlig problem. Vi står nå i en sikkerhetspolitisk krise og har akutt mangel på politifolk, uten at regjeringen engang har et mål om hva bemanningen bør være. Med et datasystem fra OL på Lillehammer er det store etterslep i etaten, og manglende IT-ressurser reduserer PSTs effektivitet og begrenser deres evne til å fylle sitt mandat. Riksrevisjonen konkluderer med «sterkt kritikkverdig», som er den aller sterkeste kritikkformen, og som kun benyttes når de avdekker alvorlige svakheter, feil og mangler som kan få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet. Det har de altså gjort i sin rapport. Det er sterkt kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har bidratt til at PST har nødvendige virkemidler til å fylle rollen. Styringen av PST har vært svak og utydelig. Støre-regjeringen har altså ikke fulgt med eller ikke forstått alvoret. Til tross for at PST har rapportert om gap mellom trusler og kapasitet, samt høy risiko på flere sentrale kjerneoppgaver, er det ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp. Uforutsigbar og stor oppdragsmengde for beskyttelse av myndighetspersoner har hatt negative konsekvenser for de andre kjerneoppgavene. Stortinget har bedt regjeringen legge fram en langtidsplan for politiet, men det skjer lite, for regjeringen viser ingen eller liten interesse for politiet og den sikkerhetspolitiske krisen vi står i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:26· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Nei, jeg tenkte mer på å plukke ut enkeltelever. At man har skjellig grunn til mistanke mot en enkeltelev, er for så vidt én ting. En hundeekvipasje pleier å komme til en skole dersom det er mistanke om at det benyttes narkotika. Hvis det gjelder en enkeltelev, har ikke politiet lov til å peke på den enkelteleven, og så la hunden komme etter. Det er narkotikahunden som plukker ut enkelteleven, og polititjenestemannen vet sannsynligvis ikke hvem den eleven er engang. Man får heller ikke lov til å peke på den personen som det er skjellig grunn til mistanke mot.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:24· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Til forrige replikant svarte justisministeren at det ikke er tillatt å søke etter narkotika på elever, og det er jeg helt enig i. Man åpner ikke for det når det gjelder hundeførere i politiet. Det er kun overværsøk som er tillatt for polititjenesteekvipasjer, altså hund og politi, mens personsøk kun tillates i Tollvesenet og i Kriminalomsorgen og er ikke noe man lærer i politiet. På hvilken måte mener man da at man skal kunne plukke ut enkeltelever, når det er overværsøk, altså politihunden, som gir polititjenestemannen skjellig grunn til mistanke?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:46· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Det håper jeg også. Vi er litt tilbake til det som gjelder hva studenter ved Politihøgskolen får innsikt i. Man får jo innsikt i – det skulle bare mangle – politiets organisering, arbeidsmetoder og systemer når man faktisk skal lære seg dette. I en tid der fremmede stater er svært aktive, og bl.a. PST advarer mot uønsket deltakelse ved høyskoler, hvorfor går regjeringen og statsråden mot tilrådingene og går bort fra å avklare skikkethet før tilgang til Politihøgskolen gis?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:45· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Det er jeg helt enig med justisministeren i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:44· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Det er viktig med lovhjemler, det er vi helt enig i. Men er det også noen penger som bør inn i dette. Heller ikke i RNB, revidert nasjonalbudsjett, er det satt av noen ekstra ressurser for å redusere det vedlikeholdsetterslepet som er kommet. Mener statsråden at politiet har de økonomiske ressursene som trengs dersom endringene medfører utfordring med testing og utvidelse, eller vil regjeringen påse at politiet får dette dersom det er behov?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:42· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  A nette Carnarius Elseth (FrP) [16:42:46]: Politiet sliter med gamle IT-systemer, og bl.a. dagens basisløsning, BL, som er fra da Norge arrangerte OL på Lillehammer. Å komme à jour vil koste flere milliarder. I saken står det at forslagene i seg selv ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Men – flere ganger har politinettet vært nede eller vært tregt i hele landet. Senest i april ble politiets systemer slått helt ut på grunn av feil under testing. Kan vi være sikre på at disse endringene ikke vil medføre utfordringer i et gammelt IT-system?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:27· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Anette Carnarius Elseth (FrP) [16:27:19] (ordfører for saken): Som saksordfører ønsker jeg å takke justiskomiteen for konstruktivt samarbeid i en viktig sak der vi er stort sett enige. I en utfordrende tid er det godt å stå samlet om å gjøre politiet og Politiets sikkerhetstjeneste, PST, mer robust og tilrettelegge for bedre verktøy og lovgivning for å kunne trygge våre innbyggere. I proposisjonen foreslås endringer i politiregisterloven, grenseloven, straffeprosessloven, politiloven og utlendingsloven, og de er i hovedsak knytet til bruk av opplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer. Denne delen av proposisjonen støttes av en samlet komité. Forslaget fra regjeringen om at skikkethet ikke skal være et krav til elever før opptak ved Politihøgskolen, er det derimot dissens om. Her avslutter jeg mitt innlegg som saksordfører og fortsetter som representant for Fremskrittspartiet. Dette punktet – om å være skikket til å gå på Politihøgskolen – mener Fremskrittspartiet det er viktig at det stilles krav om, i tillegg til strenge krav om plettfri vandel før opptak. Dersom Politihøgskolen tilbyr plass til studenter som ikke er skikket for det de utdanner seg til, betyr det at studentene bruker et semester som de kunne ha benyttet til noe annet dersom de ble klar over dette tidligere. For politiet betyr det at de som ikke er skikket, opptar plasser på studier, og at uteksaminerte ikke kan gå inn i ledige stillinger etter studiet. Dette er å sløse med offentlige ressurser. Ved at Politihøgskolen ikke bruker ressurser på skikkethetsvurdering, skyves utgiftene og ansvaret over på politidistriktene. Dette vil medføre flere ulike vurderinger av skikkethet og ikke en enhetlig som i dag. Parolen «Ett politi» vil bli utfordret – også på dette området. PST peker i Nasjonal trusselvurdering 2026 på at universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer er høyt prioriterte mål for fremmede staters etterretning. Dette viser også flere andre undersøkelser, både norske og utenlandske. Derfor stiller jeg meg undrende til at regjeringen løser opp der de burde strammet inn – på kontroll. Studentene som blir tatt opp til ulike studier ved Politihøgskolen, vil lære detaljert fra innsiden hos samfunnets sivile maktapparat. Derfor skulle det bare mangle at vi ikke påser at det kun er skikkede personer som får tilgang.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:36· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  I mine 25 år som politi har jeg selv erfart flere utfordringer som har formet hva jeg mener er viktig for politiet. En permanent bevæpning er blant disse. Nå er det viktigere at politiet settes i stand til å møte utfordringene med å sikre innbyggerne trygghet fra kriminalitet og uønskede handlinger enn å ha et sivilt preg for enhver pris. Målet om politimester Bastian fra Kardemomme by hjelper ikke når tryggheten og friheten til Norges innbyggere stadig oftere blir utfordret. I sin sang forteller politimester Bastian at han er en vennlig mann, for det bør man være hvis man kan. Men i Norge må politiet også få mulighet til å legge fra seg silkehanskene. Det er på flere områder et kritisk behov for nytt eller oppdatert verktøy for å slå ned på de svenske tilstandene vi nå har fått i Norge. Bevæpnet politi er et vanlig syn i andre land, og det bør det også være i Norge. Det er positivt at Arbeiderpartiet nå ønsker permanent bevæpning, men det er også viktig at regjeringen prioriterer nok ressurser til at flere tjenestemenn får en god opplæring og vedlikeholdstrening. Antallet operativt mannskap har gått dramatisk ned med Arbeiderpartiet i regjering. Over 600 færre politifolk har IP4-godkjenning for å bære våpen sammenliknet med hvordan det var i 2020. IP4-godkjenning krever minimum 48 timer operativ trening i året. Dessverre blir skytetrening og ressursfordeling nedprioritert i en stadig tøffere kamp om ressurser til stadig flere oppgaver. Dette viser den store nedgangen. Så i tillegg til bevæpning må politiet settes bedre i stand til å trene, og det må prioriteres ressurser for at antallet med IP4-godkjenning går opp og ikke ned. I dag er prioriteringen av nok IP4-mannskaper lagt til den enkelte politimester, men nasjonale oppgaver krever at det tas et nasjonalt ansvar. Dette må gjenspeiles i framtidige budsjetter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202611:10· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))

  Det er godt å høre. Fremskrittspartiet støtter jo tiltak som gir bedre kontroll og trygghet og styrker sikkerheten, kanskje særlig for barna. Samtidig ser vi et kjent mønster: Gang på gang pålegges politiet nye oppgaver uten at ressursene følger med. Politiet skal allerede i dag bekjempe ungdomskriminalitet gjengkriminalitet, vold, bedragerier og trusler mot rikets sikkerhet, og nå får de også omfattende oppgaver knyttet til screening. Jeg hørte at justisministeren ønsker å komme tilbake i forbindelse med statsbudsjett når det gjelder midler, men hvis regjeringen mener at disse oppgavene skal løses innenfor dagens rammer, slik det står i saksdokumentene, hvilke oppgaver mener justisministeren da at politiet skal prioritere ned?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202611:08· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))

  Fremskrittspartiet støtter at mindreårige kan snakke med myndighetene under screening, også uten foreldrenes samtykke. Det er særlig viktig fordi vi har sett hvor alvorlige konsekvenser negativ sosial kontroll, tvang og skadelige utenlandsopphold kan få for barn. For noen barn kan en slik samtale være den eneste muligheten til å fortelle om vold, frihetsberøvelse, menneskehandel eller andre overgrep. Hvordan vil justisministeren sikre at opplysningene som avdekkes gjennom screening, faktisk blir fulgt opp, slik at utsatte barn får nødvendig beskyttelse, og foresatte eller andre voksne får strenge reaksjoner og straff?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202610:55· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))

  Trygghet er en av statens viktigste oppgaver. Derfor må vi ha kontroll på hvem som kommer til Norge og Schengen-området. Fremskrittspartiet støtter EU-forordningene – ikke fordi internasjonalt samarbeid er et mål i seg selv, men fordi det er et viktig virkemiddel. Disse endringene vil bidra til mer effektiv kontroll ved Schengens yttergrenser. Bedre informasjonsutveksling og raskere prosesser er viktig for å avdekke personer som ikke har rett til innreise eller opphold. Det er interessant å se at EU har innsett viktigheten av dette, samtidig som denne realiteten ikke ser ut til å ha nådd regjeringen i Norge i særlig grad. Dette handler om nasjonal sikkerhet, rettssikkerhet og tillit til innvandringsforvaltningen. Myndighetene må vite hvem som oppholder seg i landet. Derfor er det viktig å åpne for bruk av tvang ved opptak av biometriske opplysninger om nødvendig. Fingeravtrykk og ansiktsbilder er viktige verktøy for å sikre korrekt identitet og forhindre misbruk av asyl- og innvandringssystemet. I høst vedtok Stortinget regler om utreiseforbud for å hindre skadelige utenlandsopphold for barn. I behandlingen av Prop. 159 L for 2024 –2025 understreket FrP at altfor mange barn og unge gjennom flere år har blitt sendt mellom land mot sin vilje og blitt etterlatt under forhold preget av vold, frihetsberøvelse, negativ sosial kontroll og alvorlige menneskerettighetsbrudd. Derfor må myndighetene bruke alle tilgjengelige virkemidler for å avdekke og forhindre slike overgrep. Samtaler med mindreårige, også når foreldrene ikke samtykker, kan være avgjørende for å avdekke vold i nære relasjoner, menneskehandel, barneekteskap eller andre former for press og kontroll. Det kan også bidra til å identifisere barn som står i fare for å bli utsatt for skadelige utenlandsopphold eller andre alvorlige krenkelser av sine rettigheter. Avslutningsvis vil jeg understreke at flere oppgaver krever flere ressurser. Når politiet skal være screeningmyndighet, må regjeringen sørge for tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser. Jeg forventer at regjeringen tar hensyn til dette i framtidige budsjett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202616:09· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

  Ingen skal måtte leve med frykt, kontroll eller vedvarende krenkelser i sitt eget hjem. Psykiske overgrep kan være dypt skadelige og få alvorlige konsekvenser for både kvinner, menn og barn. Samfunnet må ta slike handlinger på største alvor. Samtidig er det Stortingets ansvar å sørge for at straffeloven er klar, presis og forutsigbar. Strafferetten er statens sterkeste virkemiddel, og da må vi vite nøyaktig hvilke handlinger som skal rammes av loven. Mange av handlingene som trekkes fram som eksempler på psykisk vold, er allerede straffbare. Trusler, tvang, ulovlig overvåking, identitetstyveri og økonomisk kontroll kan allerede møtes med reaksjoner fra rettssystemet. Selv om det er mulig å innarbeide begrepene psykiske krenkelser og psykisk integritet i straffeloven, er det ikke mulig å definere uttømmende hvilke handlinger som skal omfattes, eller hvor grensene skal gå. Da risikerer vi å skape større usikkerhet, også for politiet, domstolene og dem som søker rettsvern. Selv om det er behov for sterkere beskyttelse mot overgrep, må eventuelle endringer i voldsbegrepet bygge på en mer grundig og helhetlig gjennomgang av straffelovens bestemmelser. FrP støtter intensjonen til forslagsstillerne og våre kollegaer i Høyre, men så lenge dette ikke er gjennomført, kan ikke FrP støtte et forslag som etterlater flere spørsmål enn svar. Vi trenger tydelige regler, sterke rettigheter for ofrene og et lovverk som er både effektivt og forutsigbart. Det skylder vi alle som rammes av vold og overgrep. FrP støtter forslagsstillerne, og vi er en del flertallet i justiskomiteen som vil avskaffe foreldelse av straffansvar for grov mishandling i nære relasjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202614:18· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Hermstad, Ingrid Liland og Julie E. Stuestøl om opprettelse av et antikorrupsjonsorgan (Innst. 298 S (2025–2026), jf. Dokument 8:124 S (2025–2026))

  Korrupsjon er en alvorlig trussel mot tilliten til offentlige institusjoner og vårt demokratiske system. Intensjonen om å styrke innsatsen mot korrupsjon støttes, men å opprette et nytt antikorrupsjonsorgan er feil vei å gå. Et slikt organ vil kreve betydelige ressurser og bidra til mer byråkrati. Samtidig er det langt fra sikkert at effekten vil stå i forhold til kostnadene. Norge har jo allerede fagmiljøer med kompetanse på økonomisk kriminalitet og korrupsjon, i politiet og i Økokrim. Innsatsen bør heller rettes mot å styrke disse miljøene og ikke bygge opp nye strukturer. Der er jeg helt enig med flere andre representanter som har kommentert dette. Politiet står allerede i en krevende situasjon med stramme ressurser og harde prioriteringer. Da mener Fremskrittspartiet at ressursene heller bør brukes på flere etterforskere, høyere kompetanse og større kapasitet til å håndtere komplekse korrupsjonssaker. Kampen mot korrupsjon vinnes gjennom effektiv etterforskning og straffeforfølging, ikke gjennom flere administrative organer. Forslagsstillerne viser til en fransk modell, men Frankrike har et annet lovverk, en annen kultur og en annen forvaltning enn Norge. Det er derfor ingen automatikk i at en slik modell vil fungere her. Et lovverk må gjenspeile alvoret i korrupsjonskriminalitet. Det er viktig å slå ned på korrupsjon som kan få konsekvenser for landet i mange år og undergrave tilliten til offentlige beslutninger. Derfor er det viktig å oppheve foreldelsesfristen for korrupsjonssaker – i tillegg til å styrke politiet på antikorrupsjonsarbeid. På den måten kan vi føre en mer effektiv kamp mot korrupsjon, samtidig som vi bygger videre på de fagmiljøene og den kompetansen som allerede finnes.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202613:00· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser) (Innst. 294 L (2025–2026), jf. Prop. 35 L (2025–2026))

  Som kvinne og med bakgrunn fra politiet må jeg si at dette ikke er en sak jeg eller mine kollegaer har etterspurt. Gjennom årene har jeg aldri opplevd at tittelen min har vært et problem som krevde lovendring. Det som derimot har vært en utfordring, er mangel på ressurser, for få kollegaer på jobb og stadig større krav til politiets innsats. Derfor framstår det svært underlig at regjeringen velger å bruke tid og ressurser på dette forslaget, når politiet står overfor langt mer alvorlige utfordringer. Dette handler ikke først og fremst om de konkrete begrepene som foreslås endret. Det handler om politiske prioriteringer – eller mangel på slike. Norge står i dag overfor betydelige utfordringer innen politi- og beredskapssektoren, hvor det er langt viktigere å prioritere flere politifolk i gatene og styrke politiets operative kapasitet. Fremskrittspartiet har mål om tre politifolk per tusen innbyggere. Det ville bidratt til økt trygghet, raskere respons og bedre kriminalitetsbekjempelse. Hva regjeringen har mål om, er jeg mer usikker på. Regjeringen velger å bruke tid og ressurser på en 26 sider lang proposisjon om kjønnsnøytrale yrkestitler – et forslag som vil kreve noen flere endringer i f.eks. politiets uniformsreglement, men som ikke vil påvirke hverdagen til folk flest. Dette illustrerer godt hvor regjeringens oppmerksomhet ligger, og hvor den mangler. For to år siden anmodet Stortinget regjeringen om å legge til rette for flerårige planer for politiet og komme tilbake til Stortinget med forslag til gjennomføring. En slik langtidsplan er fortsatt ikke lagt fram. For Fremskrittspartiet er prioriteringen klar: Innbyggernes trygghet, politiets operative evne og et sterkere beredskapssystem må komme før symbolske lovendringer om titler og betegnelser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:22· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

  Enkelte ting mener regjeringen det bare er betimelig at vi tar kostnaden for. Det gjelder åpenbart ikke for Stortingets flertall, og heller ikke i særlig denne saken, virker det som. Det er litt rart, og jeg lurer på: Mener statsråden at det er rimelig at dette skal være en kommunal kostnad til en innbygger som kanskje ikke engang er bosatt i den kommunen? Eller bør dette være en nasjonal oppgave?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:55· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

  Kriminelle nettverk er en av de største truslene mot tryggheten i norske lokalsamfunn. Vi ser stadig grovere vold, stadig yngre gjerningspersoner og stadig mer kynisk rekruttering av barn og unge inn i kriminalitet. Over 100 kriminelle nettverk opererer i Norge i dag. De tilbyr tilhørighet, penger og status, men resultatet er frykt, vold og ødelagte liv. Da må staten både slå ned på kriminalitet og sørge for at mennesker som ønsker å komme seg ut av disse miljøene, faktisk får en reell mulighet til det. Dette handler ikke om å være naive overfor kriminelle. Dette handler om å være smarte i kriminalpolitikken. Det nasjonale avhopperprogrammet ble etablert i 2019, mens Fremskrittspartiet satt i regjering. Få, om noen, bryter med organiserte kriminelle miljøer alene. Mange som ønsker å komme seg ut, står uten bolig, uten jobb, uten skolegang og ofte uten trygge nettverk rundt seg. Flere lever under trusler og frykt. Da trenger man tett oppfølging, langsiktighet og mennesker som stiller opp, ikke bare i noen måneder, men over tid. Det er nettopp derfor det nasjonale avhopperprogrammet i regi av KFUK-KFUM har vært så viktig. Programmet har levert resultater, og det har skapt tryggere lokalsamfunn. Det er vanskelig å forstå Ap-regjeringen. De snakker om kampen mot kriminelle nettverk, samtidig som de vil la det eneste nasjonale avhopperprogrammet leve fra år til år på usikre prosjektmidler. Denne type arbeid kan ikke drives med konstant usikkerhet. Man bygger ikke sterke fagmiljøer, stabile relasjoner og langsiktig oppfølging gjennom midlertidige ordninger og korte prosjektperioder. Hver eneste person som kommer seg ut av et kriminelt miljø, er en seier, både for den enkelte og for samfunnet. Det er langt billigere å hjelpe mennesker ut av kriminalitet enn å håndtere konsekvensene av at de blir værende i den. Avslutningsvis vil jeg takke Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti for svært godt samarbeid i denne saken. Dette er ikke tiden for å skape usikkerhet rundt tiltak som fungerer. Dette er tiden for å styrke innsatsen mot de kriminelle nettverkene og samtidig gi mennesker en vei ut.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:51· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta (Innst. 249 S (2025–2026), jf. Dokument 8:84 S (2025–2026))

  Jeg avsluttet forrige innlegg med en skikkelig cliffhanger. På vegne av Fremskrittspartiet fremmer jeg forslagene en og to om å sikre videreføring av pilotprosjektet i Alta i full skala med årlige opptak og nødvendig finansiering. Jeg mener dette er det eneste ansvarlige forslaget som sikrer stabilitet for elevene, samtidig som man kan få et godt grunnlag til å fatte et godt vedtak. Men en stemmeforklaring også: Dersom Fremskrittspartiets forslag faller, ønsker jeg å varsle at vi ønsker å stemme for Senterpartiets forslag, som vil innføre grunnutdanning i Alta permanent og utvide tilbudet uten nødvendig erfaringsgrunnlag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:47· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta (Innst. 249 S (2025–2026), jf. Dokument 8:84 S (2025–2026))

  Vi synes det er positivt at det er blitt lagt inn i revidert budsjett ett år til. Erfaringen viser at mange blir værende der de utdannes, og etablerer seg. Over lang tid har det vært krevende å rekruttere og beholde politifolk i Nord-Norge, og særlig i Finnmark. Samtidig vet vi at lokalkunnskap, kulturforståelse og inngående kjennskap til regionale forhold er avgjørende for å kunne utøve godt politiarbeid. Men hvis regjeringen ikke ønsker videre opptak i Alta, hvilke konkrete tiltak mener statsråden vil gi bedre rekruttering til Finnmark enn en politihøyskole ser ut til å gjøre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:45· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta (Innst. 249 S (2025–2026), jf. Dokument 8:84 S (2025–2026))

  I regjeringens egne strategier for nordområdene understrekes betydningen av trygghet, beredskap og desentralisert utdanning. Da må også politikken følge ordene. Dette handler om mer enn en utdanning. Det handler om trygghet i nord, det handler om lokal tilstedeværelse, og det handler om å bygge et politi som kjenner menneskene, kulturen og områdene de er satt til å beskytte. Hvilket signal mener statsråden det sender til unge i Nord-Norge når et populært og etterspurt utdanningstilbud risikerer å bli stanset før det har blitt utdannet et helt kull fra grunnutdanningen ved Alta?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:43· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta (Innst. 249 S (2025–2026), jf. Dokument 8:84 S (2025–2026))

  Da pilotprosjektet med politiutdanning i Alta startet i 2025, var det hele 256 søkere til 24 studieplasser. Det er over ti søkere per plass. Det er svært imponerende tall, og det viser med all tydelighet at dette er et tilbud som er både viktig og riktig. Samtidig planla Arbeiderparti-regjeringen for å legge ned pilotprosjektet med politiutdanning i Alta allerede året etter. Mener statsråden at søkertallene og erfaringene fra 2025 tilsa at pilotordningen i Alta burde avvikles allerede i 2026? Hva skal i så fall til for at regjeringen kan kalle det vellykket nok til å kunne videreføre ordningen og ikke avvikle den?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:29· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta (Innst. 249 S (2025–2026), jf. Dokument 8:84 S (2025–2026))

  Folk skal ha tillit til at politiet løser samfunnsoppdraget og kommer raskt når det er behov – ikke bare i storbyene, men i hele landet. Arbeiderparti-regjeringen har for lenge vært så opptatt av å se bakover og kritisere Fremskrittspartiet i regjering for sju år siden at de ikke har sett framover og planlagt godt nok. Da er det lett å snuble. Det har nå blitt et stort behov for flere utdannede politifolk. Bemanningstallene viser at vi nå er langt under to politi per tusen innbygger, og nye oppgaver som vakthold og sikring tar store deler av politiressursene. Derfor må det utdannes flere kompetente tjenestemenn raskt. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det viktigere enn på lenge at vi har et sterkt politi med god tilstedeværelse i hele Norge. Boplikten i politiet ble gradvis avviklet fram til begynnelsen av 2000-tallet, som en del av moderniseringen av politiet, med bl.a. større vekt på valgfrihet og fleksibilitet for ansatte. Ingen ønsker å gå tilbake til boplikt, og derfor må man gjøre noe annet for å få politiyrket mer attraktivt. Å etablere en fast desentralisert politiutdanning i Alta kan være et stort skritt i riktig retning, og så langt har pilotordningen vist seg å være en suksess. Målet er å utdanne et politi som kjenner menneskene, avstandene, næringslivet og de lokale utfordringene, slik at man står langt bedre rustet til å skape trygghet og tillit i befolkningen i Finnmark. Dette handler også om å legge til rette for dem som ønsker å bli politi, men som har familie, barn og etablerte liv i nord. For dem kan det være svært vanskelig å flytte til Oslo, Stavern eller Bodø i tre år for å gjennomføre utdanningen. Med tilbudet i Alta åpner man døren for søkere som ellers ikke ville hatt mulighet til å ta politiutdanning. Det styrker rekrutteringen, og det styrker beredskapen. Det er også viktig at praksisperioden gjennomføres i Finnmark og Nord-Norge. Det gir studentene erfaring med og tilknytning til de forholdene de faktisk skal arbeide under. Fremskrittspartiet mener det er for tidlig å evaluere ordningen etter kun ett år, slik regjeringen først ønsket. For å få et reelt og faglig godt grunnlag for å vurdere en framtidig desentralisert politiutdanning må ordningen få virke over tid og ha minst ett kull som går alle de tre årene i en grunnutdanning. Jeg vil fremme forslag i neste innlegg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202613:21· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel) (Innst. 193 L (2025–2026), jf. Prop. 165 L (2024–2025))

  Jeg skal ta en stemmeforklaring når det gjelder FrPs forslag, forslagene nr. 1–3 i innstillingen og de løse forslagene nr. 23–30. Vi ønsker å stemme for den opprinnelige teksten i § 2 slik at den skal lyde: «Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for fellesskap mellom innsatte, arbeide for å forebygge isolasjon, og så langt mulig avhjelpe negative virkninger av isolasjon.» §§ 17 og 22 ønsker vi å stemme mot i sin helhet, og vi håper at det kan gis mulighet for det. I § 37 «Generelle regler for utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte» ønsker vi å stryke halve første ledd, slik at den lyder: En innsatt kan bare utelukkes fra fellesskap med andre innsatte når dette har hjemmel i lov. Fra annet ledd og ut har vi ingen forslag til endringer, og kommer til å stemme for. I ny § 37 a «Utelukkelse på grunn av forhold ved den innsatte» har Fremskrittspartiet forslag til tillegg i bokstav d, hvor vi ønsker å ta med følgende: «... herunder for å hindre spredning av narkotika og alkohol mellom innsatte.» I tillegg har FrP to forslag til nye bokstaver: e. ivareta ekstraordinære ordensmessige hensyn. f. hindre utbredelse av en allmennfarlig sykdom som smitter ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte. Alle disse tre forslagene er spilt inn. I ny § 37 c «Særregler om utelukkelse av innsatte under 18 år» ønsker vi å stryke første setning i første ledd, slik at den starter med «Det skal fremgå av beslutningen ...». I § 38 «Generelle regler for bruk av tvangsmidler» ønsker FrP å ta ut første setning i annet ledd slik at annet ledd starter med «Tvangsmiddelet kan bare brukes når behovet klart overstiger de negative konsekvensene ...». I ny § 38 a «Bruk av håndjern, transportjern ...» ønsker FrP å ta ut annet ledd som forbyr spyttbeskytter overfor innsatte under 18 år. Tredje ledd blir dermed flyttet opp slik at annet ledd dermed vil starte med «Tvangsmidlene nevnt i første ledd kan bare ...». I ny § 38 d «Bruk av sikkerhetsseng» ønsker FrP å ta ut siste setning i første ledd slik at første ledd avsluttes med «... som siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.». I ny § 38 e «Særregler for bruk av tvangsmidler overfor innsatte under 18 år» ønsker FrP å ta ut annet ledd slik at tredje ledd blir annet ledd og dermed starter med «Innsatte under 18 år som er plassert i sikkerhetscelle ...».

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202613:13· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel) (Innst. 193 L (2025–2026), jf. Prop. 165 L (2024–2025))

  Jeg takker for svaret. Dersom ikke ansatte selv evner å håndtere situasjonen, må jo politiet tilkalles, og ved å minimere verktøy og mulighet til å håndtere situasjonen i kriminalomsorgen må politiet oftere måtte bistå ved uønskede hendelser, tenker jeg. Mener justisministeren at politiet har nok ressurser til enda mer ansvar og enda flere oppdrag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202613:11· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel) (Innst. 193 L (2025–2026), jf. Prop. 165 L (2024–2025))

  Over til noe annet: I denne saken foreslås det å frata eller gjøre vanskelig for de ansatte å bruke verktøy for å håndtere en uønsket situasjon. Når en kritisk hendelse oppstår, har de ansatte ofte kun et øyeblikk til vurdering, mens beslutningen om at denne vurderingen burde ha vært en annen, kan tas lang tid etterpå. Ser ministeren at det kan være uheldig ikke å ha fagutdannede ledere med erfaring fra operativ tjeneste ved KRUS, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, med hensyn til erfaring med muligheten til vurdering og refleksjon når hendelser skjer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202613:09· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel) (Innst. 193 L (2025–2026), jf. Prop. 165 L (2024–2025))

  Meningsfull kontakt skal jo også de innsatte under 18 år ha, og de skal «til enhver tid» ha tilgang til meningsfull kontakt med andre. Hvem disse andre er som skal stå for den kontakten, står det ikke noe om. Ser statsråden at det kan bli utfordrende dersom hver og en innsatt, både over og under 18 år, skal ha individuell oppfølging og enkelte så mye som til enhver tid? Hvordan er det tenkt at kriminalomsorgens knappe midler skal kunne imøtekomme dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202613:08· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel) (Innst. 193 L (2025–2026), jf. Prop. 165 L (2024–2025))

  I § 17 foreslår Justis- og beredskapsdepartementet at de innsatte som ikke deltar i ordinært fellesskap, skal tilbys mer enn to timer meningsfull kontakt med andre personer. Hva som er meningsfullt, er subjektivt. Hva som kan defineres som meningsfullt for meg, er kanskje noe helt annet enn det som er meningsfullt for andre. Jeg vil også påstå at det vil være svært store forskjeller mellom de innsatte med tanke på hva som er meningsfullt for den enkelte. Hva er det denne meningsfulle kontakten er tenkt å være?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202612:53· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel) (Innst. 193 L (2025–2026), jf. Prop. 165 L (2024–2025))

  Det gjør inntrykk å høre om ansatte i kriminalomsorgen som opplever økning i vold og trusler. Over halvparten av ansatte forteller at de har vært redde på jobb, og de fleste har opplevd trusler, spytting og fysisk vold. De ansatte i kriminalomsorgen har en svært krevende hverdag, kommer det fram i en rapport utført av Rambøll i 2023. Flere ansatte flykter fra sine stillinger, og de som fortsatt står i det, slår alarm. De forteller at de har mistet kontrollen, og de frykter at noen må dø før politikerne tar grep. Denne saken er dessverre motsatt av det de ansatte ønsker seg. Vold og uønskede handlinger mot andre innsatte og ansatte må forebygges og forhindres. I denne saken fratas og innskrenkes de ansattes verktøy til nettopp dette. De innsatte får flere rettigheter, mens de ansatte tildeles mindre tillit til å løse en uønsket situasjon godt nok. Enkelte verktøy kan, i en objektiv vurdering av situasjonen, være den riktige. Totalforbud mot tvangsmidler som spyttbeskytter og sikkerhetsseng for innsatte under 18 år, kan være feil dersom det i en kritisk situasjon vurderes som barnets beste. Regjeringen må stole på evnene til ansatte innen kriminalomsorgen, på at de tar gode vurderinger ved kritiske situasjoner. I denne saken blir ansatte degradert med forbud, innskrenkinger og en detaljgrad de ikke kommer til å klare å oppnå med den bemanningen regjeringen har lagt opp til i dag. FrP mener at de ansatte må gis mulighet til å håndtere ulike situasjoner på den mest hensiktsmessige måten for å sikre best mulig ressursutnyttelse og sin egen sikkerhet. Jeg vil komme tilbake til stemmeforklaring i mitt neste innlegg, men herved vil jeg gjerne ta opp alle FrPs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202612:39· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge (Innst. 194 S (2025–2026), jf. Meld. St. 31 (2024–2025))

  Straffens fremste formål bør ikke for enhver pris være å gi gjerningspersonen en ny sjanse. En gjerningsperson har kanskje ikke noen tilknytning til Norge i det hele tatt. Straffens fremste formål bør være å beskytte samfunnet og sikre rettferdighet for offeret. Det er det som må ligge til grunn – ikke en naiv tro på at rehabilitering skal løse alt. Stortingsmeldingen bærer preg av en farlig ensidighet. Rehabilitering løftes fram som nærmest et overordnet mål, mens hensynet til samfunnsvern og allmennpreventive effekter tones ned. Det er en kurs Fremskrittspartiet tar kraftig avstand fra. For hva sier vi til ofre når gjerningspersoner gang på gang slipper unna med milde reaksjoner? Den stadig økende og grovere ungdomskriminaliteten er et tydelig eksempel på at dagens politikk har feilet. Reaksjonene er blitt en vits. Vi ser voldelige gjenger hvor unge brukes systematisk – ikke fordi de er modne, men fordi systemet beskytter dem. Når 14-åringer brukes som barnesoldater for kyniske bakmenn, er det svikt i samfunnets fremste oppgave: å beskytte innbyggerne. Vi må lukke smutthullet nå. Voldelige gjengkriminelle må stoppes med konsekvenser – ikke boller og brus. Fremskrittspartiet foreslår derfor tre klare tiltak: senke den kriminelle lavalder til 14 år fjerne strafferabatten for grove lovbrudd. Alvorlig kriminalitet skal møtes med alvorlige konsekvenser – uansett alder. innføre automatisk soning ved brudd på ungdomsstraff. Dagens ordning, med stadige omkamper, undergraver hele systemets troverdighet. Dette handler ikke om å være hard for hardhetens skyld. Det handler om å være rettferdig, om å stå på offerets side og om å gjenreise tilliten til rettsstaten etter fire og et halvt år med Ap i regjering. Norge trenger tydelige grenser, konsekvenser og et rettssystem som setter lovlydige borgere først.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202612:29· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge (Innst. 194 S (2025–2026), jf. Meld. St. 31 (2024–2025))

  La oss være ærlige om hvordan straffereaksjoner overfor barn og unge faktisk fungerer i Norge i dag. Realiteten er at konsekvensene ofte er minimale. Svært få under 18 år soner i fengsel, og kapasiteten i egne ungdomsenheter er nede i rundt 21 plasser nasjonalt, og for få ligger nært der mest ungdomskriminalitet skjer. Det forteller at systemet ikke er rigget for å reagere tydelig, selv ved alvorlige lovbrudd. Politiet får også mer arbeid med transport. I stedet møtes unge lovbrytere med ungdomsstraff og oppfølgingstiltak. Intensjonen kan være god, men praksis er noe helt annet. Prosessen er tung, byråkratisk og full av nye sjanser. Gang på gang ser vi at vilkår brytes uten reelle konsekvenser. Dette undergraver både reaksjonens troverdighet og respekten for loven. Samtidig vet vi at mye kriminalitet aldri blir anmeldt. Mørketallene er betydelige, særlig innenfor vold og trusler i ungdomsmiljøer. Når både oppdagelsesrisikoen og konsekvensene er lave, sendes et farlig signal: Risikoen ved å begå kriminalitet er liten. Fremskrittspartiet mener det trengs en kraftig innskjerpelse. Ungdomsstraff skal ikke være en ordning der man får stadig nye omkamper. Dersom fastsatte vilkår brytes, må den subsidiære straffen fullbyrdes umiddelbart. Alt annet er et svik mot både ofre og samfunn. Videre ser vi at unge under 18 år behandles betydelig mildere enn voksne, også ved grove lovbrudd. Det er feil signal. Alvorlige handlinger må få alvorlige konsekvenser, uavhengig av alder. Barnekonvensjonen stiller krav til hvordan mindreårige skal behandles, men den er ikke til hinder for tydelige reaksjoner. Tvert imot forutsetter den at samfunnet ivaretar både barnets og andres trygghet. Unge rekrutteres til kriminalitet nettopp fordi de er under den kriminelle lavalder. Det er en utvikling vi ikke kan akseptere. Derfor må den senkes til 14 år. Dette handler om å gjenreise konsekvenser, om rettferdighet og om å ta tilbake kontrollen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:55· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere (Innst. 172 S (2025–2026), jf. Dokument 8:50 S (2025–2026))

  Clare’s Law ble innført som lov i Storbritannia i 2014 og har vist seg å være forebyggende og å styrke individers rett til informasjon og vise at gjentakende vold kan avdekkes. Likevel finnes det også flere ulemper med denne modellen, bl.a. når det gjelder personvern og rettssikkerhet, ved at sensitiv informasjon deles uten dom, mange får informasjon som ikke nødvendigvis endrer situasjonen, f.eks. ved å forlate partneren, og manglende opplysninger betyr ikke nødvendigvis at personen er trygg. Ordningen krever også betydelige politiressurser til behandling av forespørsel, risikovurdering og oppfølging. Det er også en risiko for utilsiktede konsekvenser, som f.eks. at situasjonen kan eskalere dersom partneren får vite om forespørselen. Det er stor forskjell på «want to know» og «need to know». Modellen man fokuserer på i denne saken, er Clare’s Law, som kan være et nyttig forebyggende verktøy også i Norge, men sannsynligvis ikke nok til å forhindre vold. Likevel er det viktig å utrede om modellen kan implementeres innenfor rammene av grunnleggende rettsprinsipper og bidra til å forebygge negativ sosial kontroll og vold i nære relasjoner. Uansett er det mange tiltak som sammen kan beskytte og unngå uønskede handlinger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:49· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere (Innst. 172 S (2025–2026), jf. Dokument 8:50 S (2025–2026))

  En ting til som gjør at det kan bli vanskelig å forebygge, er at dette også gjelder innvandrere. Det er vanskelig å forebygge på forhånd det som kommer til Norge, og kanskje etter kun kort tid medfører ungdomskriminelle eller yngre kriminelle. Er det også en del av dette med tiltak som tenkes på?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:47· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere (Innst. 172 S (2025–2026), jf. Dokument 8:50 S (2025–2026))

  Én ting er å komme inn på riktig måte, men hvordan har regjeringen tenkt med hensyn til de lukkede miljøene, altså det å forebygge vold i nære relasjoner i strengt religiøse samfunn, hvor politiet egentlig ikke har tilgang og andre hjelpemidler heller ikke har innsyn? Hvilke tiltak tenker regjeringen da å sette i gang med?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:45· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere (Innst. 172 S (2025–2026), jf. Dokument 8:50 S (2025–2026))

  I saker vi har behandlet tidligere i dag, har det vært gjentatt at flere unge kriminelle ofte har voldshistorikk. Det betyr at det er en negativ spiral med voldshistorikk og erfaringer hjemmefra som man tar med seg. Hvilke muligheter tenker regjeringen at vi har for å få stoppet dette, og hvilke muligheter har regjeringen overfor foreldre som utøver negativ sosial kontroll mot sine barn?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:27· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere (Innst. 172 S (2025–2026), jf. Dokument 8:50 S (2025–2026))

  Negativ sosial kontroll og vold i nære relasjoner er vår tids største frihetskamp. Det rammer flere tusen personer på tvers av kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Det koster samfunnet mange milliarder kroner, og det ødelegger liv. Da FrP satt i regjering i 2017, tok politidistriktene i bruk risikovurderingsverktøyet PATRIARK, som fortsatt i dag brukes av norsk politi for å forebygge og håndtere æresrelatert vold og tvangsekteskap. Verktøyet hjelper politiet med å identifisere risiko for gjentatt alvorlig vold i nære relasjoner. Men politiets verktøy dekker ikke alt, f.eks. stalkingsaker. Dette kan føre til at alvorlige saker ikke fanges opp. Derfor er det viktig at også denne regjeringen må gjøre mer for å forebygge. For eksempel kan det å ikke tilføre god nok kapasitet og kompetanse til politiet føre til ulik praksis og ulik kvalitet på risikovurderingene. Debatten om en norsk variant av Clare’s Law, som er innført i Storbritannia, har allerede pågått i flere år, og det er på tide å utrede om det er mulig å implementere dette helt eller delvis i norsk lovverk. Derfor fremmer jeg FrPs forslag om dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202611:26· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  Politiet i Norge har nå tre store utfordringer: Politiet skal ivareta den voksende, utfordrende samfunnssituasjonen, som er tiden fram til krig erklæres og Forsvaret overtar. Fram til da er det politiet som står for vakthold og sikring av samfunnskritiske objekt. Politiet har ansvar i fred og krisetid. En annen voksende utfordring er at politiet stadig må håndtere grenseoverskridende gjengkriminalitet. FrP advarte i lang tid mot svenske tilstander. Nå har Sverige tatt grep, og vi kan heller snakke om norske tilstander, med negativt fortegn. En tredje utfordring politiet har, er like viktig og kan også få store konsekvenser: Det er hverdagskriminaliteten. Det er den kriminaliteten som kanskje er det eneste møtet en innbygger har med politiet, annet enn å få seg et pass. Selv om det kanskje for regjeringen og Arbeiderpartiet «bare» er en stjålet sykkel, kan det bety svært mye for den som blir offer for kriminaliteten, og innebære et tillitsbrudd når saken blir henlagt før man trykker på send-knappen for å anmelde forholdet. Trygghet er statens kjerneoppgave. Når folk opplever at utryggheten øker, holder det ikke bare med gode intensjoner, da må det leveres på resultater. Fremskrittspartiet kommer derfor til å fortsette å presse på for å få en strengere, tydeligere og mer handlekraftig kriminalpolitikk, en politikk som setter lovlydige borgere først.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202611:03· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  La meg begynne med å si at det er bra at regjeringen i redegjørelsen anerkjenner at kriminalitetsbildet er i endring, men det holder ikke bare å beskrive utviklingen. Den er nødt til å møtes med kraftfulle og konkrete tiltak. Når vi ser økende ungdomskriminalitet, mer organisert kriminalitet og et mer brutalt voldsnivå, kan ikke svaret være flere utredninger og koordinering alene. Folk forventer handling. Folk forventer trygghet i hverdagen, i sine egne nabolag. Utenforskap og levekårsutfordringer må aldri bli en unnskyldning for kriminalitet. De som begår lovbrudd, må møtes med konsekvenser som er både tydelige og merkbare. Jeg savner en klar erkjennelse av at politiet mange steder er presset til det ytterste. Dette er også noe vi hører på våre besøk i ulike politidistrikt. Responstiden øker, saker blir henlagt, og synlig politi i gatene er redusert. Dette er ikke bare statistikk, det er en realitet folk merker. Når staten ikke er til stede, overlates rommet til kriminelle miljøer og borgervern. Det snakkes mye om forebygging, men forebygging uten reaksjoner mister troverdighet. Vi trenger en politikk som både forebygger og straffer. Det betyr flere politifolk, strengere straffer for gjengangere og langt tydeligere bruk av varetekt og utvisning av utenlandske kriminelle. Nettverk som opererer på tvers av landegrenser, med betydelige ressurser og høy grad av profesjonalitet, kan ikke behandles som småkriminalitet. Dette er en direkte utfordring mot rettsstaten. Det handler om bedre etterretning, sterkere internasjonalt samarbeid og ikke minst tydeligere politisk vilje til å slå hardt ned på kriminelle nettverk. Da kan vi ikke krysse fingrene for at dataverktøy i politiet som er fra OL på Lillehammer, holder noen år til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202613:34· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mahmoud Farahmand, Henrik Gottfries Kierulf, Anna Molberg og Tone Wilhelmsen Trøen om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfrist (Innst. 146 L (2025–2026), jf. Dokument 8:16 L (2025–2026))

  Fremskrittspartiet fastholder at innføring av foreldelse for voldtekt var svært uheldig av flere grunner, som at personer utsatt for ufrivillig sex eller overgrep ofte kan bruke lang tid på en anmeldelse. Det kan også gå lang tid fra spormateriale kan knyttes til en gjerningsmann. I en rettssak som foregår akkurat nå, ikke langt herfra, har overgrep blitt avdekket på grunn av filming med telefon – ifølge media, som følger saken. Uten å utdype denne saken videre, selv om den er aktuell, har vi i Norge også flere andre saker som er rettskraftige. Vi har dessverre flere rettskraftige saker hvor grusomme handlinger har blitt avdekket uten at offeret var klar over det. I Frankrike ble Gisèle Pelicot dopet ned av sin egen ektemann og voldtatt av over 50 menn gjennom mange år. Gisèle har gitt ofre for grusomme og uforståelige handlinger en modig stemme. Jeg håper virkelig ikke at dette skjer i Norge. Men dersom det gjør det, ønsker jeg å gi ofrene mulighet til å kunne rettsforfølge de straffbare handlingene som har skjedd, uavhengig av når man har blitt bevisst den uønskede handlingen, og uavhengig av når ofrene er mentalt klare. Derfor er Fremskrittspartiet imot foreldelsesfrist i slike saker og støtter dem som har fremmet det forslaget. Som saksordfører vil jeg takke for samarbeidet i komiteen og også for debatten her i salen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202612:58· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mahmoud Farahmand, Henrik Gottfries Kierulf, Anna Molberg og Tone Wilhelmsen Trøen om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfrist (Innst. 146 L (2025–2026), jf. Dokument 8:16 L (2025–2026))

  58:53] (ordfører for saken): Jeg vil først og fremst takke justiskomiteen for samarbeidet i saken om et vanskelig, men også viktig tema. Jeg vil takke for alle innspill og ønsker å takke forslagsstillerne, stortingsrepresentantene Farahmand, Kierulf, Molberg og Wilhelmsen Trøen. Flere saker den siste tiden har aktualisert dette temaet. Nå tar jeg av meg saksordførerhatten og tar på FrP-hatten. For å fortsette den billedlige beskrivelsen tar jeg heller ikke på silkehansker når jeg sier: Velkommen etter! Dette forslaget er i tråd med Fremskrittspartiets alternative forslag da saken ble behandlet våren 2025. Fremskrittspartiet foreslo at strafferammene ikke skulle reduseres og at straffeansvar ikke skulle foreldes. Anvendelse av den nye loven gjør det i praksis vanskelig å opprettholde prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt. En sak som har vært mye omtalt om en kommuneoverlege, viser i praksis at de foreslåtte nedjusteringene av strafferammen som ble behandlet våren 2025, faktisk innebar en nedjustering av straffenivået, selv om det ble påstått det motsatte. I tingretten ble domfelte idømt 21 års fengsel, som ble anket til lagmannsretten. Så ble loven endret, og straffen ble redusert til fengsel i 16 år. Fremskrittspartiet mener da – og nå – at det var et svært uheldig signal fra lovgiveren å redusere strafferammene for seksuallovbrudd. Vi setter derfor pris på at andre partier, som Høyre, nå er enig i dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202612:51· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen og Tor André Johnsen om en opptrappingsplan for flere politifolk (Innst. 147 S (2025–2026), jf. Dokument 8:39 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet vil at Norge skal ha et moderne, handlekraftig og ansvarlig politi. Politiet skal ha nok utstyr og personellressurser til å møte kriminalitet med kompetanse og slagkraft. Det var enighet blant politikerne etter 22. juli-terroren, men det er åpenbart lenge siden, og for enkelte partier er det langt fra ord til handling. Politiets kapasitet i form av ansatte må økes betydelig for å gi forutsigbarhet for å kunne levere på samfunnsoppdraget om å sikre folks trygghet. Det har snart gått to år siden Stortinget i juni 2024 vedtok en langtidsplan etter modell fra Forsvaret, men ikke noe er gjort, og politiets operative evne til å forebygge og håndtere alvorlige hendelser er svekket. Lengden for Politihøgskolens grunnutdanning er tre år, og det er derfor nødvendig at regjeringen planlegger behovet for bemanningstall tre år fram i tid. Derfor er det, som Høyre-representanten nevnte fra talerstolen, vanskelig å se at Arbeiderpartiet kan skylde på vurderinger som ble tatt av en annen regjering for snart sju år siden, for dagens voksende utfordringer. Her må regjeringen selv ta ansvar. Fremskrittspartiet skal hjelpe til med forslag, bl.a. om at antallet studieplasser ved eksisterende politiutdanninger snarest må utvides maksimalt. Jeg gikk selv i r-klassen på Politihøgskolen på Majorstua og vet at det er mulig. Siden politiutdanningen er en høyskoleutdanning og ingen etatskole, vil det si at det ikke er et krav om at ferdig utdannede begynner i jobb i politiet. Derfor må regjeringen i tillegg sørge for at nyutdannet personell tilbys stillinger innen politiet, men også nok innen påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. Det er viktig å se helheten, men det er også viktig å se at man må gjøre mer i hele sektoren, og også å gjøre det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202612:37· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen og Tor André Johnsen om en opptrappingsplan for flere politifolk (Innst. 147 S (2025–2026), jf. Dokument 8:39 S (2025–2026))

  Justisministeren var inne på innholdet i studiene, og også hva man nå tillater. Det å tillate flere sivile i stillinger som tidligere har hatt krav om både grunnutdanning og erfaring og kompetanse, skal nå endres – man skal altså tillate flere. Er dette et uttrykk for en ny retning på utdanningen som vil komme, eller er det et uttrykk for at politiutdanningen har spilt fallitt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202612:36· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen og Tor André Johnsen om en opptrappingsplan for flere politifolk (Innst. 147 S (2025–2026), jf. Dokument 8:39 S (2025–2026))

  Er regjeringen og justisministeren klar over at politihøyskolestudenter ikke har politimyndighet, foruten den begrensede myndigheten som blir tillagt under praksisåret i 2. klasse? Dersom Politihøgskolen blir flyttet fra Majorstua til Mortensrud, er den holdningen som statsministeren og regjeringen har vist, å la studentene som går på Mortensrud, få politimyndighet også i det første og det tredje året?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202612:34· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen og Tor André Johnsen om en opptrappingsplan for flere politifolk (Innst. 147 S (2025–2026), jf. Dokument 8:39 S (2025–2026))

  Statsminister Støre har vært en av de tydeligste politikerne bak forslaget om å flytte Politihøgskolen til Mortensrud. Han har også sagt at flyttingen skal skape en mulighet og bidra til positiv utvikling i området. Dette tolkes av mange som et argument om at tilstedeværelsen av politiutdanningen kan ha en trygghetsskapende effekt. Deler justisministeren statsministerens syn på at en politihøyskole er med på å skape trygghet i et lokalmiljø, og på hvilken måte skapes denne tryggheten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202612:32· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen og Tor André Johnsen om en opptrappingsplan for flere politifolk (Innst. 147 S (2025–2026), jf. Dokument 8:39 S (2025–2026))

  Det er interessant å se hvordan søkertallene til Politihøgskolen har utviklet seg siden 2009. Man ser en ganske markant topp rundt 2016 og 2018, da Fremskrittspartiet satt i regjering, og et fall etterpå. 2024 var det svakeste året etter at Arbeiderpartiet kom i regjering. Heldigvis viser tall at søkningen igjen er på vei opp. Flest søker seg til Oslo, mens det er Bodø som har den klart største økningen, med 289 flere førstegangssøkere, en økning på 79 pst. sammenlignet med i fjor. Det kan være ulike årsaker til økningen, for det som er litt merkelig, er at samtidig som Bodø har en stor økning, har Alta en nedgang. Kan statsråden se at usikkerheten som regjeringen har skapt om hvorvidt tilbudet ved studiestedet i Alta skal videreføres eller ikke, kan ha bidratt til nedgangen ved nettopp dette studiestedet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202612:18· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen og Tor André Johnsen om en opptrappingsplan for flere politifolk (Innst. 147 S (2025–2026), jf. Dokument 8:39 S (2025–2026))

  Norge er ett av bare tre land i Europa som har under to politifolk per tusen innbyggere. Norge gir Hellas, Kypros og Kroatia flere hundre millioner via EØS-midler, og de er alle land med over fem politifolk per tusen innbyggere. Selv om antall politi ikke alene forklarer hvor trygt et land er, forklarer det hvor villig myndighetene er til å trygge egne borgere. I Norge går henleggelsesprosenten opp og oppklaringsprosenten ned, mens politiet selv roper etter flere medarbeidere. Noe må gjøres. Nok ressurser til bekjempelse av kriminalitet på nett og organisert, grenseoverskridende kriminalitet er viktig, men det er også viktig å håndtere hverdagskriminalitet, der polititjenestepersoner bistår med fysisk oppmøte når noen utsettes for innbrudd, vold eller annen ugjerning. Det at man ikke har nok ressurser til å kunne sende politi til et åsted, rokker ved tryggheten og rettsfølelsen. Det er viktig at Norge har større ambisjoner om trygghet, og Fremskrittspartiet ber derfor om at regjeringen kommer tilbake med en plan for å sikre et nasjonalt mål om tre politifolk per tusen innbyggere. Norge er et land med store avstander, men med flere politifolk blir responstiden bedre, og synlig politi i lokalsamfunn vil øke trygghetsfølelsen og bedre kontakten mellom politi og publikum. Flere politifolk vil bedre beredskapen ved kriser. Inntil krig erklæres, er det som kjent politiet og «den blå linjen» som ivaretar Norge ved f.eks. terrorhendelser, naturkatastrofer og store ulykker. Snittet for politidekningen i europeiske land er ca. 3,5 politifolk per 1 000 innbyggere. La oss i hvert fall nærme oss dette med FrPs forslag, i stedet for å bli en frihavn for kriminelle. Med flere politifolk blir det mer kapasitet til etterforskning, slik at saker ikke blir henlagt på grunn av kapasitet, og slik at den synkende oppklaringsprosenten vi har sett under Ap-regjeringen, kan endre retning. Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202615:37· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Justis- og beredskapsdepartementet (operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø mv.) (Innst. 110 S (2025–2026), jf. Prop. 32 S (2025–2026))

  I dag er det fire år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Dermed får saken en påminnelse om viktigheten av som nasjon å ha motstandskraft og utholdenhet – ikke bare i krig, men også når andre utfordringer kan ramme Norge. For 14 år siden ble en rød gummibåt symbol på de store manglene ved Norges mulighet til å reagere på terror. 22. juli 2011 viste den røde gummibåten hvordan Norge var rustet. Den viste med tydelighet hvor dårlig det sto til med politiets responstid, da den ble overlastet, tok inn vann og fikk motorstopp med beredskapstroppen om bord på vei til Utøya. Politiet måtte bytte til private båter for å nå fram. Hendelsen har blitt stående som et kritisk punkt i evalueringen. Hjelp fra Forsvaret ble det ikke, av ulike årsaker, som f.eks. minst seks beslutningspunkter, bl.a. via politisk ledelse i ulike departementer som måtte godkjenne bistand, til tross for at fagaktørene var enige. Dermed var det første helikopteret som ikke var media, først til stede etter at gjeningsmannen var pågrepet. Etter dette har heldigvis nødvendige grep blitt tatt, og man har innsett viktigheten av beredskap. Under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ble det både bedre helikopterberedskap og ny bistandsinstruks. Siden FrP var i regjering, har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg. Det er fireårsdagen i dag en grusom påminnelse om. Vi må heller ikke glemme at Norge er et langstrakt land, og vi er helt avhengig av god beredskap både i sør og i nord uten å måtte flytte ressurser. I Totalberedskapsmeldingen fra 2024–2025 ble det slått fast at det er et særlig behov for en styrket helikopterberedskap i nord. Siden dette er vår siste sjanse til å utnytte en prisgunstig opsjon, bør det ikke være tvil om at vi skal benytte oss av den, med fire nye redningshelikoptre. Hele Norge må ivaretas, og beredskapen må styrkes – også i nord.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202615:09· Innlegg

  Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

  Da jeg startet på Politihøgskolen, var det svært høy grad av yrkesstolthet blant elevene. Det var vanskelig å komme inn, men det var verdt å komme gjennom det trange nåløyet. Man var en av dem som evnet å se forskjellen mellom rett og galt, og som hadde stått imot livets utallige fristelser. Gulroten var ikke bare et yrke, men en livsstil. Man tjente dårlig som politi, men hadde samhold og kunne pensjoneres tidlig. Det var bra, for yrket og livsstilen medførte også store utfordringer og skader, som man fikk beskjed om at man bare måtte tåle. Det gjaldt heller ikke bare på jobb, for dette er jo som nevnt en livsstil, noe som medfører tjenesteplikt også på fritiden og krav om å håndtere en situasjon uansett – fordi man er politi. Selv om det dessverre finnes unntak, har Norge i stor grad blitt skånet fra korrupsjon og negativ adferd når man har tilstrebet yrkesstolthet helt fra start. Men nå er det flertall for utfordringer man ikke ser konsekvensene av, heller enn å fortsette å følge den smale sti. Fra og med årets kull vil skolen endre vandelskrav når det gjelder narkotika. Det betyr at personer som har fått både ett, to og tre forenklede forelegg, vil kunne komme inn. Vil det ha noe å si? Ja, jeg tror det. Det skal i dag svært mye til å få et forenklet forelegg for bruk av narkotika. Det er en bekymringsfull normalisering og likegyldighet til andres bruk av illegale stoffer. Granatangrep på Strømmen og skyting i Sarpsborg er ikke isolerte hendelser – de er uttrykk for konflikt mellom organiserte, kriminelle nettverk, knyttet til narkotikagjeld. Skolen har valgt feil når man nå skal ta inn dem som har tillatt seg å sette sin egen nytelse høyere. Da støtter man opp om en stadig voksende kriminell virksomhet. Operativt politi må ha utrykningsbevis, siden de har adgang til å sette til side trafikkregler, fartsregler og skiltregler. Skolen setter til side samfunnets «edruelighetskrav» til å ha førerkort. Edruelighetskrav er det også til de som skal ha våpen. Likevel skal det nå altså ikke gjelde for politiet. Kontrollørene av våpen skal man tillate å være mindre skikket, samtidig som de bærer våpen som grunnutrustning, og i ytterste konsekvens forventes å måtte bruke dem. Norsk politi har høy tillit i befolkningen. La oss fortsette med det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202516:19· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Regjeringen velger å gjøre det dyrere å reise for folk flest, samtidig som tilbud kuttes. Resultatet er dårligere mobilitet, mindre frihet og høyere regninger for folk flest. Et tydelig eksempel finner vi på Romerike. FrP ønsker å satse på Kongsvingerbanen og gi passasjerene et bedre, mer forutsigbart og attraktivt togtilbud på en viktig pendlerstrekning for tusenvis av mennesker som hver dag reiser til og fra jobb og utdanning. Regjeringen, i samarbeid med Bane NOR, velger å kutte hele 90 pst. av avgangene ved Svingen stasjon. Dette er et oppsiktsvekkende grep. Man sparer penger ved å la være å ta med passasjerer. Når togtilbudet forsvinner, tvinges folk over i bil. Mange av disse må kjøre via Lillestrøm for å komme seg til Oslo. Samtidig planlegges det bompenger rundt Lillestrøm, bl.a. begrunnet med nullvekstmålet. Dette er en dobbelt belastning. Først mister folk toget. Deretter må de betale mer for å bruke bilen de nå er avhengige av. I forrige uke ble det satt opp en skjerm på Svingen stasjon som gir oversikt over togavganger. Man investerer altså i informasjon om avganger som ikke kommer til å gå. Det sier sitt om prioriteringene i samferdselspolitikken. FrP er prinsipielt imot bompenger og andre former for direkte brukerbetaling på det offentlige veinettet. Infrastruktur er et statlig ansvar og skal finansieres av fellesskapet, over skatteseddelen – ikke gjennom ekstraregninger til dem som er avhengige av bil. Bilistene betaler allerede mer enn nok i avgifter og skatter. Når regjeringen i tillegg kutter kollektivtilbudet og samtidig legger til rette for nye bomringer, blir dette både usosialt og urettferdig. Det rammer folk som ikke har reelle alternativer. Vi er også mot at bompenger skal brukes til å finansiere kollektivtrafikk, og vi sier klart nei til veiprising, rushtidsavgifter og køprising – uansett hvilket navn man gir det. Dette er politikk som fordyrer hverdagen og begrenser folks frihet. Byer og tettsteder som Lillestrøm trenger vekst, handel og arbeidsplasser, ikke nye barrierer, og pendlere langs Kongsvingerbanen trenger flere avganger, ikke færre. FrP vil satse på både vei og bane, men uten å sende regningen til folk flest gjennom bompenger. FrP står på bilistenes og pendlernes side.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202512:49· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (rammeområde 5) (Innst. 6 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Budsjettet innen justis- og beredskapsfeltet bærer preg av for lite ressurser som kommer for sent. FrPs budsjett medfører 1 000 flere politifolk enn Arbeiderpartiets budsjett. I debatten påstås det at dette skyldes at FrP tok ned inntaket til Politihøgskolen da FrP satt i regjering. Nå er jeg ganske ny på Stortinget og har åpenbart fått utdelt en annen kalkulator. Grunnutdanningen for politifolk er tre år. FrP gikk ut av regjering i januar 2020. Det er snart seks år siden. Arbeiderpartiet har derimot sittet i regjering i over fire år. Likevel skylder altså Arbeiderpartiet på andre når egen politikk ikke fungerer. Med en høyskole er ikke studentene pålagt å bli ansatt innen politiet. Politiet er en av flere arbeidsgivere utdannede politihøyskolestudenter kan velge. Det krever at det finnes en ledig jobb. For å få flere politifolk til å forebygge og bekjempe hverdagskriminalitet må det være en vilje til å bemanne opp når det er behov. Min kalkulator viser at FrP gir 37 mill. kr mer til Politihøgskolen. Derfor er det forunderlig at det i enkelte innlegg fra denne talerstolen kommer kritikk mot FrP. Grunnen til det får være usagt. FrP mener iallfall at vi må satse på trygghet og sikkerhet. I likhet med Høyres representant før meg vil jeg takke for jobben som gjøres for å trygge innbyggerne i Norge, og ønske en riktig god jul til dem som arbeider for trygghet og sikkerhet i jula.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202512:12· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (rammeområde 5) (Innst. 6 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det kimer nå, men det er ikke til julefest. Det kimer i alarmklokker om et kritisk budsjett innen justis og beredskap, for den lille økningen som de siste årene har kommet fra den Ap-styrte regjeringen, er ikke i nærheten av hva som kreves med tanke på alle oppgaver Norge har fått de siste årene. Mange har nå våknet. Nå lyser det i stille grender, og det tennes tusen julelys av folk som ser hvor kritisk det står til. Med regjeringens forslag til budsjett blir ikke politiet i stand til å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet, verken mot organisert grenseoverskridende kriminalitet eller mot den såkalte hverdagskriminaliteten. Riksrevisjonen la i forrige uke fram resultatet av en undersøkelse som viser at PST ikke er godt nok rustet til å møte morgendagens og dagens trusselbilde. Ressursene samsvarer altså ikke med den realiteten Norge har kommet i, med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver. Andre som har reagert negativt på budsjettet fra regjeringen og støttepartiene, er politiet selv, som kommenterer at det som ligger inne av økning i budsjettet, knapt nok dekker pris- og lønnsvekst. Dette skjer samtidig som våre naboland bevilger mye mer til politi og trygghet. I forrige uke gikk Oslos politimester, Ida Melbo Øystese, ut i media og advarte om økning i organisert kriminalitet, noe som påvirker politiets evne til å håndtere hverdagskriminalitet. Øystese understreket nødvendigheten av flere politifolk. I går var justiskomiteen på et veldig interessant besøk i Oslo tingrett. De fortalte at de støtter opp om uttalelsene fra Oslos politimester om at det er på tide å våkne. Det skjer stadig mer alvorlige lovbrudd, og det er derfor også på tide å gjøre mer. Det holder ikke med fagre ord og festtaler før valgkamp. Fremskrittspartiet lovet i valgkampen å ta tryggheten tilbake. I FrPs alternative budsjett gjør vi nettopp det ved å styrke grunnbemanningen i politiet med 1,4 mrd. kr – og dermed en økning på 1 000 nye politifolk i gatene. Fremskrittspartiet prioriterer tiltak mot ungdomskriminalitet, på 100 mill. kr, og til bekjempelse av gjengkriminalitet, med 150 mill. kr mer. I tillegg prioriterer FrP en viktig og nødvendig IT-satsing i domstolene, på 26 mill. kr. Norge trenger ikke flere planer fra regjeringen, vi trenger handlekraft og trygghet for innbyggerne. Dersom ikke Ap klarer det, så tenn lys og la FrPs løsninger slippe til før hele himmelen faller ned.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 64 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)

  2026-06-08 13:03:47.15 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.)

  2026-05-28 12:22:40.733 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.)

  2026-05-28 12:22:40.733 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:278 S (2025-2026)

  Representantforslag om hastetiltak for å sette politiet bedre i stand til å trygge samfunnet i en usikker tid

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Stian Storbukås (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:140 L (2025-2026), Innst. 291 L (2025-2026)

  Representantforslag om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Liv Gustavsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:95 S (2025-2026), Innst. 253 S (2025-2026)

  Representantforslag om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Bent-Joacim Bentzen (Sp), Hans Edvard Askjer (KrF), Mari Holm Lønseth (H)

  Ferdigbehandlet

  • FrP
  • Sp
  • KrF
  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:138 S (2025-2026), Innst. 293 S (2025-2026)

  Representantforslag om å utløse opsjon på tre politihelikoptre

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:142 S (2025-2026), Innst. 290 S (2025-2026)

  Representantforslag om mer effektiv kamp mot organisert bedrageri og registerkriminalitet

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Stian Storbukås (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:39 S (2025-2026), Innst. 147 S (2025-2026)

  Representantforslag om en opptrappingsplan for flere politifolk

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:28 S (2025-2026), Innst. 173 S (2025-2026)

  Representantforslag om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Liv Gustavsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Hvordan har antallet godkjente politihundeekvipasjer i Norge innen de ulike «tjenestehundkategoriene»; narkotika, patrulje, bombe, «kombinert» (patrulje+narkotika) og eventuelle øvrige kategorier, endret seg årlig i perioden 2013–2026?

  skriftlig

  21. jun 2026

• På hvilken måte vil regjeringen følge opp stortingets vedtak om å sikre et nasjonalt avhopperprogram og at eksisterende tilbud ikke legges ned før en ny og forutsigbar søknadsordning er på plass, og hva er status?

  skriftlig

  21. jun 2026

• Når vil statsråden instruere Bane NOR slik Stortinget har bedt om, slik at gammel rutetabell ved Svingen stasjon gjenopptas?

  skriftlig

  14. jun 2026

• På hvilken måte blir ofrene for ungdomskriminalitet ivaretatt, og er det et godt nok apparat til å ta hånd om ofrene for kriminalitet som er begått av unge lovbrytere?

  skriftlig

  14. jun 2026

• Hva kan regjeringen gjøre for at praktiseringen av lover og regler blir forstått og utøvet på lik måte i de ulike fylkene i Norge, slik at lag og foreninger både i Innlandet og Akershus snarest kan få tjene dugnadspenger på å plukke søppel langs fylkesveiene?

  skriftlig

  28. mai 2026

• Vil justisministeren sørge for å skjerme politiansatte under jobbsøkeprosesser, slik at åpenbart ukvalifiserte personer ikke får fullt innsyn og kan kartlegge politiansatte?

  skriftlig

  2. mai 2026

• Soningskøen har økt dramatisk, fengselskapasiteten er sprengt, det er stor bemanningsutfordring i kriminalomsorgen, og samarbeidende etater må binde opp store ressurser og mannskaper på å frakte innsatte til varetektsfengsling over hele landet. Hva vil justisministeren gjøre for at den negative utviklingen skal snu?

  skriftlig

  26. apr 2026

• Er justisministeren tilfreds med den ekstra ressursbelastningen som politiet ved GDE Romerike er påført ved at operative patruljer må kjøre 14 timer tur/retur med fanger til ledige fengselsplasser, eller er det tenkt løsninger som f.eks. flere erstatningsplasser, mer politiressurser, mer penger til overtid eller annet, i så fall hva?

  skriftlig

  23. apr 2026

• I et politidistrikt har ledelsen stort ansvar for et godt arbeidsmiljø, at varslingssystem ivaretar involverte og for best mulig resultat med distriktets tildelte midler. Å omorganisere en avdeling ved dårlig arbeidsmiljø kan i helt spesielle tilfeller være nødvendig. Men når det er flere avdelinger under samme ledelse med store arbeidsmiljø-utfordringer, må en undersøke om det kan være ledelsen som er grunnen. På hvilken måte følges løsning av arbeidsmiljøproblemer opp, slik at det ikke i stedet er utfordring ved politiledelsen?

  skriftlig

  19. apr 2026

• Det har kommet kritikk mot varslingssystemet i politiet, og påstander om at politiledelsen avskjediger eller omplasserer ansatte som varsler om kritikkverdige forhold. Når vil Justis- og beredskapsministeren gjøre noe med den manglende tilliten, og hvordan skal det gjøres, f.eks. evaluering av dagens varslingssystem eller andre tiltak for forbedringer?

  skriftlig

  19. apr 2026