Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 1. jun 2026

Astri Aas-Hansen
Astri Aas-Hansen
Arbeiderpartiet

SakMøte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

Innlegget

Ordningen med kollektiv beskyttelse er en beredskapsordning for situasjoner der det kommer svært mange asylsøkere til Norge i løpet av kort tid, og der det antas at beskyttelsesbehovet er midlertidig. Formålet med ordningen er å sikre at utlendingsforvaltningen kan ta imot og behandle asylsøknader raskt og effektivt. I mars 2022 ble det iverksatt en ordning med kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina, og i dag har rundt 86 000 ukrainere slik tillatelse i Norge. Det historisk høye antallet oppholdstillatelser med bakgrunn i kollektiv beskyttelse har synliggjort et behov for å klargjøre enkelte saksbehandlings- og overgangsregler for denne gruppen. Jeg mener at ordningens særskilte og midlertidige karakter taler for at det ikke bør være klageadgang dersom en person får avslag på søknaden om forlengelse av kollektiv beskyttelse. En klageadgang her vil være svært ressurskrevende for utlendingsforvaltningen, og det er lite forenlig med hensynet bak ordningen med kollektiv beskyttelse: at utlendingsforvaltningen skal kunne behandle sakene raskt og effektivt. Forvaltningen kan dessuten omgjøre vedtak på eget initiativ dersom vedtaket skulle vise seg å være basert på feil opplysninger, som jeg hørte talerne fra både KrF og fra Rødt var inne på i sine innlegg. Det avgjørende er uansett at utlendingens rettssikkerhet er ivaretatt gjennom retten til å få asylsøknaden individuelt behandlet i det ordinære asylsporet. Jeg understreker at jeg ikke foreslår endringer i klageadgangen på avslag på asyl etter de ordinære reglene. Videre foreslår regjeringen å åpne for at utlendinger som har hatt kollektiv beskyttelse, men som går over i det ordinære asylsøkersporet, kan gis midlertidig arbeidstillatelse i påvente av asylsaksbehandlingen. Mange personer med kollektiv beskyttelse vil være i jobb. Det kan da være samfunnsøkonomisk gunstig å åpne for at disse kan beholde arbeidsforholdet mens asylsøknaden tas til behandling, heller enn at de mister muligheten til å kunne forsørge seg selv og potensielt må søke sosialhjelp fra kommunen. Jeg vil imidlertid understreke at forslaget ikke nødvendigvis innebærer at slike tillatelser vil bli gitt, men det sikrer tilstrekkelig fleksibilitet i regelverket.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat