OverStortinget

Årsrapporten fra Stortingets rettferdsvederlagsutvalg gir et godt innblikk i ordningen, og jeg vil orientere om resultatene for 2025. Nytt utvalg ble oppnevnt med virkning fra 1. januar 2026. Det ble sikret god kompetanseoverføring, og det nye utvalget er nå godt i gang. Dette er viktig, da vi ser en markant økning i antall søknader, fra 520 i 2024 til 817 i 2025. Informasjonstiltakene som følge av Stortingets anmodningsvedtak om å sikre mer og bedre informasjon om ordningen har altså hatt god effekt. Forrige utvalg behandlet noe færre saker det siste året – 314 saker i 2025, mot 357 i 2024. Sekretariatet i Statens sivilrettsforvaltning avviste 162 saker i 2025, mot 104 saker i 2023. De fleste avvisningene skyldes at forholdet ikke er erstatningsrettslig foreldet, mens de fleste søknadsgrunnlagene gjelder svikt i barnevernstjenesten og mangler ved skolegang. Innvilgelsesprosenten på 60 pst. er stabil, og samlede utbetalinger ligger på nivå med fjoråret, på 31,8 mill. kr. De fleste sakene som mottas, sendes til utredning i faginstansene – Bufdir, Helsedirektoratet eller Utdanningsdirektoratet. Det er tidkrevende å innhente dokumentasjon i eldre saker, og dette gir lang saksbehandlingstid. Samlet gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på 25,1 måneder i 2025, mot 25,6 måneder i 2024. Den samlede saksbehandlingstiden er lang, som forrige taler var inne på, til tross for at utvalgets saksbehandlingstid er mindre enn to måneder. Det er gjort flere grep for å effektivisere og redusere saksbehandlingstiden i faginstansene, men en positiv utvikling framover forutsetter stabile og tilstrekkelige ressurser i alle ledd. Jeg vil derfor kontakte mine kollegaer i Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet for at vi kan se på hvilke ytterligere muligheter som finnes for å sikre stabile ressurser og en effektiv prosess framover. Jeg er opptatt av at saksbehandlingstiden skal være så kort som mulig, og vil følge nøye med fremover, særlig i lys av at antall nye søknader forventes å forbli høyt. Jeg kan også si som tidligere advokat, og som også forrige taler var inne på, at det for en person å vite at Stortinget som sådan har blitt kjent med hva en har vært utsatt for av krenkelser, og vite at stortingsrepresentantene behandler sin sak, har enormt stor betydning for dem det gjelder. Så undervurder aldri denne ordningen, selv om det kan ta lang tid, og selv om noen kan mene at erstatningen er et plaster på såret. Det som disse personene, de som jeg har vært nær, virkelig tar til seg, er nettopp det at det blir lagt et så stort alvor i behandlingen. Det i seg selv er en viktig oppreisning.