OverStortinget

La det ikke være noen tvil om at jeg og resten av regjeringen deler representantenes ønske om å beskytte folk mot gjeldsfeller, slik også flere andre har vært tydelige på fra talerstolen. Vi vet at gjeldsproblemer kan gi redusert livskvalitet og bidra til psykiske helseutfordringer og også høyere risiko for selvmord. Derfor har vi endret gjeldsordningsloven for å gjøre det enklere og raskere å oppnå en gjeldsordning, og Stortinget vedtok nylig ny inkassolov, som vil styrke forbrukernes rettigheter på vesentlige punkter. Som det framgår av innstillingen, er det fremmet en rekke forslag med sikte på å styrke forbrukervernet på dette området. Forslagene spenner fra etablering av et mer fullstendig gjeldsregister til regulering av kredittmarkedsføring, skjerpede krav til kredittvurdering og innføring av rente- og kostnadstak. Jeg vil peke på at flere av disse forslagene er problemstillinger som regjeringen allerede jobber med. Som det framgår av mitt brev til familie- og kulturkomiteen, vil Justisdepartementet sende på høring et forslag om endringer i finansavtaleloven for å styrke forbrukervernet, herunder ved gjennomføring av det nye forbrukerkredittdirektivet. Det er et grunnleggende mål for regjeringen å legge til rette for en ansvarlig og bærekraftig utvikling i kredittmarkedet. Selv om god informasjon og tydelighet i avtalevilkårene er en viktig forutsetning, viser erfaringene at dette alene ikke alltid er tilstrekkelig til å forhindre uheldige utfall. Kredittprodukter kan være komplekse, og beslutninger tas ofte i situasjoner preget av tidspress eller begrenset økonomisk handlingsrom. Det er derfor nødvendig at regelverket også gir et vern mot at forbrukerne pådrar seg gjeld som de ikke har reell mulighet til å håndtere. Etter mitt syn må det være et mål at inngåelse av kredittavtaler ikke bare er basert på informasjon og samtykke, men også at de ikke medfører en urimelig belastning for den enkelte forbruker, verken økonomisk eller i lys av forbrukerens livssituasjon for øvrig. Utviklingen de senere årene har vist at tilgangen til kreditt har blitt enklere, samtidig som produktene i økende grad markedsføres på måter som kan være vanskelig å overskue for den enkelte. Dette gjelder ikke minst i digitale flater, hvor tilbud om kreditt kan presenteres raskt. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å ta inn kompliserte opplysninger om vilkår i kredittavtalen, særlig når forbrukeren samtidig kanskje har sin oppmerksomhet rettet mot kjøp av en fristende ferietur, eller det er klær en ønsker å bestille i en nettbutikk. Jeg har særlig bekymring for at små kredittbeløp med tiden kan vokse seg til uhåndterlige problemer for enkelte. Som representantforslaget peker på, kan gjeldsproblemene medvirke til helsemessige og sosiale problemer, ikke bare for den enkelte skyldneren, men også for familien og samfunnet rundt skyldneren. Derfor er som sagt regjeringen allerede i gang med å arbeide med disse problemstillingene.