OverStortinget

Vold i nære relasjoner, herunder psykisk vold og æresrelatert vold, er et alvorlig samfunnsproblem som under Senterpartiets tid i regjering ble gitt høy prioritet, ikke minst gjennom Prop. 36 S for 2023–2024, Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Der ble det blant mye annet henvist til lovutvalget om negativ sosial kontroll m.m., som da var under arbeid. Psykisk vold antar ulike former – kontroll og isolering, trusler og skremsler som skaper frykt, ydmykelse og bidrar til å krenke og bryte ned et menneske psykisk. Det å oppleve at foreldre, andre omsorgspersoner, søsken eller kjæledyr utsettes for vold, er også en form for psykisk vold. Altfor mange lever under et slikt regime, ofte over flere år. Altfor mange liv bærer på usynlige sår som fører til en tilværelse preget av konstant utrygghet og begrenser livsutfoldelsen. Stortinget sluttet seg til opptrappingsplanen i mai 2024, og som det framgår av uttalelsen fra statsråden, er oppfølgingen av planen godt i gang. Senterpartiet merker seg at statsråden her bekrefter at oppfølgingen også vil omfatte en vurdering av de aktuelle lovforslagene fra utvalget. Senterpartiet mener det er viktig å påse at rettsvernet for dem som er utsatt for psykisk vold, er like godt som der volden er fysisk. Lovutvalget har allerede i sin rapport gitt uttrykk for at terskelen for å anvende straffeloven § 282 i saker der fornærmede utelukkende har vært utsatt for psykiske krenkelser, er for høy. Utvalget har også foreslått endringer i straffeloven § 266 for å bidra til at straffebestemmelsen i større grad anvendes på psykisk vold. Flere utredninger dokumenterer omfanget og belastningen psykisk vold påfører dem som er utsatt for slike overgrep, og hvilke kostnader dette har for samfunnet. Forebygging av vold i nære relasjoner, også psykisk vold, er et viktig forebyggende tiltak mot kriminalitet i samfunnet for øvrig. Dessverre preges kriminalitetsutviklingen av sammenhenger der vold avler vold. Dette inkluderer også psykisk vold. Selv om Senterpartiet støtter statsrådens vurdering av behovet for grundige vurderinger for å sikre at lovendringer treffer etter intensjonen, mener vi samtidig det er et åpenbart behov for å gi dette lovarbeidet prioritet. Derfor står Senterpartiet bak forslaget om å be regjeringen fremme et lovforslag som tydeliggjør straffansvar for psykisk vold. Vi mener både tidligere utredninger og statistikk underbygger at det haster å få på plass tydelige lovregler på området, og mener derfor regjeringen må gi dette prioritet med en tidsfrist innen 1. oktober 2026. Når det gjelder forslagsstillernes forslag om utvidet foreldelse, mener Senterpartiet at det å fravike hovedregelen om at straffansvar foreldes, krever en særskilt god begrunnelse. Det foreligger ikke utredninger som tilsier at dette bør unntas fra foreldelse, slik flertallet i komiteen foreslår. Derfor mener vi at foreldelsesfristen for slike handlinger bør forbli 15 år. Jeg viser for øvrig til innstillingen i saken og vil stemme imot komiteens tilråding.