OverStortinget

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:27:25] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid i denne viktige saken, som har en enstemmig tilråding fra komiteen bak seg. Det har gjennom flere tiår vært et stort fokus på menneskehandel, både gjennom politiets arbeid og gjennom tiltak for å identifisere og gi bistand til ofre for menneskehandel. Saken vi behandler i dag, kommer av et behov for å ramme flere tilfeller av utnyttelse av en utlendings situasjon som ikke når opp til terskelen for menneskehandel. Straffansvaret blir utvidet, sånn at det rammer flere tilfeller av utilbørlig utnyttelse av en utlendings sårbare situasjon, og strafferammen blir hevet. Omfanget av arbeidslivskriminalitet er omfattende og voksende, og det vi klarer å avdekke, er antakeligvis bare toppen av isfjellet. Derfor er denne lovendringen viktig, fordi den kan bidra til at alvorlig utnytting som ikke når opp til grensen som handler om tvang som skal til når det gjelder menneskehandel, i større grad blir etterforsket og straffet. Når det gjelder menneskehandelssaker, er antallet anmeldelser på et forholdsvis lavt nivå, og det har i flere år ligget på rundt 30 anmeldelser i året. Siden straffebestemmelsen om menneskehandel ble innført i 2003, var det til og med 2024 avsagt 55 dommer. De fleste av dem – 43 stykker – gjaldt utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål, 16 omfattet utnyttelse av mindreårige, og bare 11 gjaldt utnyttelse til tvangsarbeid eller tvangstjenester. Jeg tenker at disse tallene bekrefter behovet for dagens lovforslag. I saken har Rødt sammen med SV flere forslag, som jeg undrer meg over at ikke flere partier vil stemme for. Fordi sakene denne lovendringen vil gjelde, har mye som ligner på menneskehandel, men ikke juridisk sett når helt opp, er det også veldig relevant å ta med seg den erfaringen vi har fra menneskehandelsaker, nemlig at mange av dem som er ofre for menneskehandel, er i ekstremt sårbare situasjoner, hvor de har mye å miste ved å melde fra, be om hjelp og vitne. Det samme vil gjelde dem som er utsatt for utilbørlig utnyttelse av utlendinger, og som denne lovendringen rommer. Forslagene handler om å sikre dem som er villige til å vitne – at de ikke risikerer negative konsekvenser for eget oppholdsgrunnlag, at de har mulighet til å få midlertidig oppholdstillatelse i forbindelse med etterforskning av saken, og at de sikres et reelt nivå av beskyttelse og bistand. Jeg håper og tror at dette er områder som vil måtte ivaretas hvis loven skal fungere i praksis, og at det går an å bruke noe av hjelpeapparatet og erfaringen knyttet til menneskehandel, men det ville vært et veldig tydelig signal om et flertall på Stortinget hadde stått bak. Det siste forslaget synes jeg det er enda mer underlig at ikke flere partier støtter opp om, nemlig forslaget om å inkludere mennesker som har kommet til Norge på familiegjenforening, som en gruppe som skal være inkludert i denne bestemmelsen om utilbørlig utnyttelse. Selv om denne gruppen har mulighet til å søke om opphold på bakgrunn av mishandling, har bl.a. JURK kommet med veldig gode argumenter for å inkludere dette oppholdsgrunnlaget, hvor kvinner, som det ofte er, kan bli utnyttet til uforholdsmessige husholdsoppgaver, eller pålagt arbeid i ektefellens næringsvirksomhet uten vederlag eller prostitusjon. Rødt mener disse forslagene ville styrket loven betraktelig.