Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 1. jun 2026

Hanne Beate Stenvaag
Hanne Beate Stenvaag
Rødt·Troms

SakInnstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

Innlegget

I samfunnet, i møte med lovverk, politi og domstoler, er det ikke tvil om at fysisk vold har forrang framfor all annen vold, særlig hvis den setter spor på kroppen så det kan dokumenteres. Erfaring fra mange års arbeid på krisesenter, viser det samme: Fysisk vold er prioritert. Samtidig sier de aller fleste voldsutsatte, også de som er utsatt for alvorlig fysisk vold, at det verste var den psykiske volden. Det er en stor utfordring hvordan rettssystemet skal forholde seg til vold i nære relasjoner. Det er ikke tvil om at det er store mørketall, og at det er mange som ikke anmelder, og av dem som anmelder mishandling i nære relasjoner, henlegges rundt 75 pst. av sakene. Det betyr at vi er nødt til å ha flere strategier for hvordan vi som samfunn forholder oss til vold og mishandling i nære relasjoner. De aller fleste som er utsatt for vold, er mer opptatt av at volden skal ta slutt, enn at voldsutøver blir dømt. Derfor bør vi satse mer på hjelpetiltak, som f.eks. lavterskel behandlingstilbud for voldsutsatte. Vi bør i mye større grad arbeide for å forhindre fortsettelsesvold, særlig knyttet til situasjoner der voldsutøver og -utsatt har felles barn, og for beskyttelsestiltak, som lav terskel for å bruke omvendt voldsalarm, og for at politiet bør føre statistikk over brudd på besøksforbud – noe de ikke gjør i dag. Vold i nære relasjoner er et kjønnsproblem, hvor kvinner er særlig utsatt, og dermed er det et stort likestillingsproblem. Siste omfangsundersøkelse viser at en av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig partnervold. Selv om det er mye straffesporet ikke kan løse når det gjelder vold i nære relasjoner, er ikke det en grunn til å ikke jobbe videre med det. Derfor støtter Rødt forslaget om at regjeringen må fremme et lovforslag som tydeliggjør straffansvar for psykisk vold, slik utvalget bak NOU 2024: 13 foreslo. Vi trenger en tydeliggjøring av straffansvaret for psykisk vold. Vi må gjøre det vi kan på alle områder. For noen år siden hadde politiet en kampanje som handlet om vold i nære relasjoner. Der var budskapet: Hvor lite skal du finne deg i? For oss på krisesenteret var det en kampanje der vi til slutt hadde lyst til å rive i stykker plakaten, for all vår erfaring tilsier at voldsutsatte må tåle utrolig mye og i mange tilfeller står alene på tross av hva samfunnet sier om vold i nære relasjoner. Vold ødelegger mennesker, det bryter dem ned, fratar dem menneskeverdet og livsgleden. Vold setter varige spor som det vil ta lang tid å lege, også når volden ikke er fysisk. Derfor støtter Rødt forslagene som debatteres her i dag, og vi er glad for at et flertall i komiteen går inn for å avskaffe foreldelse av straffansvar for grov mishandling i nære relasjoner.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat