OverStortinget

KrF vil stemme imot lovforslaget som er fremmet i denne proposisjonen, og jeg vil gjøre rede for hvorfor. La meg begynne med det vi støtter. Forslaget til § 94 om arbeidsadgang for dem som går fra kollektiv beskyttelse til ordinær asylbehandling, er fornuftig. Dette er mennesker med avklart identitet som allerede er bosatt her, og mange av dem er allerede i arbeid. At de da kan fortsette med å forsørge seg selv mens søknaden blir behandlet, er bra både for den enkelte og for samfunnet. Når dette likevel er et samlet lovvedtak, vil KrF stemme imot, siden vi er imot å fjerne klageadgangen for beskyttelse i § 34. Argumentet for å fjerne denne klageretten er at den enkelte uansett kan kreve individuell asylbehandling med full klagerett, men det er en annen vurdering enn den klagen handler om. Avslag på forlengelse dreier seg ikke om beskyttelsesbehov. I de om lag 15 500 avslagene på forlengelse er hovedgrunnen at personen har meldt utflytting eller blir antatt å ha flyttet fra Norge. Det er en opplysning som kan være feil. NOAS peker i sin høringsuttalelse på nettopp dette, at et avslag kan bero på uriktige opplysninger om hvorvidt søkeren faktisk befinner seg i Norge. Da risikerer vi at mennesker som har rett til å bli, mister beskyttelsen fordi UDI sitter med feil informasjon. Det er her klageretten har en reell funksjon. Helt grunnleggende: En klagerett er en rettssikkerhetsgaranti. Når man fjerner den, svekker man rettssikkerheten, uansett hvor ofte klagen fører fram. Det er hele poenget med å ha den. Regjeringens argument om at klagen sjelden fører fram, snur dette på hodet. En rettighet blir ikke målt på hvor ofte den lykkes, men på at den er der når man trenger den. En stemmeforklaring til det løse forslaget fra MDG, som KrF vil stemme imot: KrF mener det er grunn til å se på veier mot permanent opphold for ukrainere som har slått rot her, men en sånn vei må være avgrenset og også bli koblet til selvforsørgelse. Forslaget sånn det foreligger, vil i praksis kunne gi titusener permanent opphold allerede fra våren 2027, og bryter grunnleggende med den linjen som vi har satt, om at den kollektive beskyttelsen er midlertidig. Dette krever en mye bredere behandling enn ved et løst forslag i salen i denne saken.