OverStortinget

Norge er et høytillitssamfunn, noe som har tjent oss som samfunn og individer godt. Korrupsjon og maktmisbruk undergraver både tilliten til de demokratiske institusjonene vi har, og ikke minst tilliten blant oss som borgere. Med det sagt vil jeg også si at Norge allerede har et solid fundament for å bekjempe korrupsjon. Vi har et sektorvist ansvar. Man kan si mye om det prinsippet, men det er opp til departementer og direktorater å gjøre grunnarbeidet med å bekjempe korrupsjon. Vi har statlige etater som jobber målrettet mot korrupsjon, som jobber med å avdekke og håndtere det. Så er det slik at den siste tids utvikling, både her hjemme og der ute, har vist oss at vi ikke er noe unntak fra det som skjer i verden. Vi rammes også av enkeltindividers vilje og ønske om å bryte de uskrevne og skrevne reglene i samfunnet vårt. Problemet i Norge er ikke mangel på organer, men mangel på samordning og effektivitet i de eksisterende systemene. Et nytt organ vil kreve store ressurser og lang oppbyggingstid, og det vil risikere å skape byråkratisk dobbeltarbeid med etater som allerede jobber med disse oppgavene. Det er ikke mangel på koordineringsentre i norsk offentlighet. Problemet er at de ikke fungerer slik de er tenkt. Vi ser heller for oss at regjeringen jobber mer målrettet med å styrke de eksisterende etatene og informasjonsdelingssystemene som er der, og at man jobber mye mer bevisst ned mot departementer og direktorater for å bygge opp fundamentet, grunnmuren, mot korrupsjon. Korrupsjon er til syvende og sist et personlig moralsk valg. Om man velger å bryte de moralske og faktiske reglene i et samfunn, så er det opp til individet å gjøre det. Da må man også bygge opp disse moralske kompassene, spesielt hos tjenestemenn og -kvinner i dette landet og politikere, til å vite hva som er rett og galt. Jeg må avslutningsvis også si at forslagsstilleren peker på den franske modellen. Som det ble sagt i et annet innlegg: Den franske politiske og institusjonelle tradisjonen er noe helt annet enn den norske. Å få noe sånt på plass i Norge vil ta tid. Det vil ikke gi den effekten vi tror, og jeg tror nok franskmenn har helt andre både historiske og nåværende problemstillinger, som ikke er relevante for oss.