OverStortinget

Lovverket skal beskrive samfunnet slik det er. Det høres kanskje ut som et beskjedent mål, men det er faktisk det denne saken handler om. I dag står det fortsatt ord som «politimann» og «lensmann» i norsk lov. Samtidig vet alle i denne sal at politiet består av både menn og kvinner, og at «lensmannsetaten» for lengst er historie. Forslaget vi behandler i dag, er derfor ikke radikalt. Det er ikke kontroversielt. Det er egentlig bare en opprydning. Likevel har Fremskrittspartiet valgt å gjøre motstand. I innstillingen skriver FrP at denne prioriteringen er «helt feilslått», og at det er viktigere å få tre politifolk per tusen innbyggere enn å vedta dette lovforslaget. Men det er jo ingen som har foreslått et valg mellom de to. Ingen politibetjent blir tatt ut av tjeneste fordi Stortinget moderniserer lovspråket. Ingen patruljebil vil bli stående. Ingen etterforskning stopper opp. Tvert imot står det svart på hvitt i innstillingen at dette i all hovedsak er språklige og tekniske endringer uten nevneverdige konsekvenser, og at den eneste konkrete kostnaden som er omtalt i proposisjonen, er en mindre, teknisk tilpasning. Det er beskjedne summer. Derfor blir FrPs argumentasjon ganske avslørende, for når de snakker om beredskap, oppklaringsprosent og bemanning i politiet, er vi mange som er enig i at dette er viktige utfordringer. Når de skal stemme i denne saken, velger de altså å gå til kamp mot kjønnsnøytrale betegnelser i lovverket. Jeg må innrømme at jeg synes det er en underlig prioritering. Språk løser ikke kriminalitet, men lovverket bør være presist, oppdatert og i takt med det samfunnet det regulerer. Det er det dette forslaget gjør – intet mindre. Hvis den største trusselen Fremskrittspartiet ser mot norsk politi i 2026 er at lovverket slutter å bruke ordet «politimann», er det kanskje ikke regjeringens prioriteringer vi bør diskutere, men Fremskrittspartiets. SV støtter helhjertet opp om dette forslaget.