OverStortinget

For mange nordmenn er nyttårsaften årets aller mest spektakulære kveld, men for mange dyr og dyreeiere er det årets verste. Veterinærer over hele landet forteller den samme historien hvert år. De møter hunder som har skadet seg i panikk, dyr som nekter å gå ut i flere dager etter nyttårsfeiringen, hester som løper gjennom gjerder, katter som forsvinner, og dyreeiere føler seg maktesløse når frykten tar over. Dette er ikke enkelthistorier, dette er erfaringer som gjentar seg år etter år etter år. Veterinærmiljøet peker på at dyr har langt mer følsom hørsel enn vi mennesker. Der vi opplever et smell, kan dyrene oppleve et akutt faresignal. De forstår ikke at mens vi jubler og heier og smiler, er dette en feiring. Disse dyrene har ikke den samme forståelsen. De vet bare at himmelen eksploderer rundt dem. Tenk over det et øyeblikk. Vi bruker enorme ressurser på å styrke dyrevelferden resten av året. Vi stiller krav til bønder, vi stiller krav til dyrehold, vi stiller krav til transport og behandling av dyr, men én kveld i året aksepterer vi at tusenvis av dyr utsettes for frykt og stress vi på forhånd vet kommer. Det er et paradoks. Noen vil si det handler om tradisjon, men tradisjoner er ikke verdifulle fordi de er gamle, de er verdifulle dersom de fortsatt er riktige. Vi har endret mange tradisjoner når kunnskap og erfaring har vist oss at konsekvensene er større enn vi tidligere trodde. Dette er en slik sak. Dette handler ikke om å avskaffe nyttårsfeiringen, det handler om å flytte oppmerksomheten fra retten til å lage mest mulig støy, til ansvaret for å påføre minst mulig skade på samfunnet. Hvem er det egentlig som betaler prisen? Jo, det er hunden som ligger skjelvende under sengen, det er hesten som skader seg på flukt, det er familien som leter etter katten som ikke kommer hjem igjen, det er brannvesenet som rykker ut, og det er helsepersonellet som behandler skader som kunne vært unngått. Derfor mener vi at det er vårt ansvar å lytte til dem som kjenner konsekvensene best: veterinærene, dyreeierne og fagmiljøene, som år etter år ber oss om å ta dette på alvor. SV vil derfor stemme for MDGs forslag og subsidiært for komiteens tilråding, for når vi vet bedre, bør vi også gjøre bedre.