OverStortinget

Det er ikke alltid vold ser ut som vold. Noen ganger ser det ut som et hjem der man hele tiden må trå litt forsiktig og litt varsomt, der man begynner å forklare seg for små ting, der man gradvis slutter å treffe venner eller å ta helt vanlige valg, fordi man vet hva som kommer etterpå. Det er ingen blåmerker, ingen synlige skader, men et liv som blir mindre. Dette er psykisk vold. Det skjer sjelden som en enkelthendelse, det skjer som et mønster over tid – kontroll over hvem man snakker med, hvordan man beveger seg, trusler som ikke alltid sies rett ut, eller en vedvarende nedbryting som gjør at den utsatte til slutt begynner å tvile på seg selv. Dette forslaget tar opp et reelt og viktig spørsmål: om psykisk vold er tydelig nok avgrenset i straffeloven, og om alvorlige og langvarige kontroll- og voldsmønster i praksis alltid fanges opp slik lovgiver faktisk har ment. Det betyr ikke at vi mangler bestemmelser om psykisk vold, men det betyr at virkeligheten ofte er mer sammensatt enn det regelverket klarer å treffe presist nok. Da kan man i alvorlige saker havne i en gråsone – ikke fordi de er mindre alvorlige, men fordi de er vanskeligere å gripe juridisk som ett samlet bilde. Dette er kjernen i forslaget: å tydeliggjøre straffansvaret for psykisk vold og styrke vernet for nettopp dem som utsettes for langvarig kontroll, trusler og nedbryting. SV mener dette er en riktig retning, for psykisk vold er ikke en mildere form for vold. Det er ofte en form for vold som virker over tid, og som kan frata mennesker frihet og trygghet uten synlige spor. Vi vet også at veldig mange bruker lang tid på å fortelle om vold de er utsatt for. Derfor trenger vi å gi disse ofrene tid og å slippe at disse sakene foreldes. Samtidig må vi sikre at eventuelle endringer vi faktisk gjør, gjør regelverket mer presist og anvendbart i praksis, slik at rettssikkerheten ivaretas. SV støtter derfor forslaget og komiteens tilråding om videre arbeid med psykisk vold. Vi mener at ingen skal leve et liv som blir gradvis mindre, uten at samfunnet evner å se det og handle.