OverStortinget

Jeg vil begynne med å ta opp FrPs to mindretallsforslag i saken. Situasjonen i verden generelt, og kanskje Epstein-saken spesielt, har vist oss alle at behovet for kamp mot korrupsjon er langt større enn vi liker å tro, også i Norge. Den kampen deltar FrP mer enn gjerne i. Det kan godt hende at forslagsstillernes forslag om implementering av en fransk modell kan ha noe for seg, men Frankrike er et land med et annet lovverk, en annen kultur og en annen statsforfatning enn det Norge har. Det er ingen automatikk i at å kopiere et lovverk en-til-en vil gi samme resultater i Norge. Det er også slik at å opprette et nytt utvalg, uavhengig eller ikke, vil generere flere kostnader og mer byråkrati. Vi vet veldig godt at politiet har knapt med ressurser og må f.eks. prioritere vakthold foran andre viktige oppgaver. Derfor mener FrP, i likhet med saksordføreren, at gjeldende institusjoner og ordninger fint kan håndtere denne kampen videre, selvfølgelig også med mer midler til Økokrim. Skarpere fokus på kompetanseheving, slik vi foreslår i forslag nr. 2, er avgjørende, i tillegg til mer midler. Uansett er arbeidet mot korrupsjon, som alle andre politioppgaver, begrenset av et underernært justisbudsjett, som forslagsstillernes parti er støtteparti for. Epstein-saken blir kanskje en gang et tekstbokeksempel på hvorfor korrupsjonssaker ikke bør foreldes. Enorme mengder data og dokumentasjon har avslørt grov korrupsjon, og også norske politikere og samfunnstopper har fått alvorlige anklager rettet mot seg. Teknologi gjør det mulig å avdekke alvorlig og grov korrupsjon, også langt tilbake i tid. Da er det underlig om Stortinget under voteringen løper fra muligheten vi nå har til å fjerne foreldelsesfristen.