OverStortinget

(komiteens leder og ordfører for sakene): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet. Jeg vil først redegjøre kort for saken. Transport- og kommunikasjonskomiteen har behandlet Prop. 71 LS for 2025–2026, om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff. Forslaget innebærer at forordning EU 2023/1804, den såkalte AFIR-forordningen, gjennomføres i norsk rett. Lovforslaget erstatter dagens lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og inneholder også nasjonale bestemmelser som skal sikre gjennomføring av regelverket. Det legges bl.a. opp til bestemmelser om betalingsløsninger ved lading av elektriske kjøretøy, tilsyn, kontroll, pålegg om tiltak, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Komiteen viser til at samtykkedelen av proposisjonen behandles i Innst. 349 S for 2025–2026, mens lovdelen behandles i Innst. 350 L for 2025–2026. Det er ulike syn i komiteen på om dette regelverket bør innføres i Norge på den måten regjeringen nå foreslår. Flertallet støtter lovforslaget. Fremskrittspartiet gjør ikke det. Så til Fremskrittspartiets syn: FrP er ikke imot at det bygges ut lade- og fylleinfrastruktur, tvert imot skal folk og næringsliv velge nye løsninger, men da må nye løsninger være praktiske, tilgjengelige og til å betale. Vi mener det er feil å binde Norge til et regelverk som flytter mer makt bort fra nasjonale myndigheter og over til EU-regelverk, og som pålegger omfattende krav uten at kostnadene og konsekvensene er godt nok belyst. Det er lett å vedta mål og krav, men de må også være realistiske å gjennomføre og kostnadene må være godt nok belyst. Dette handler ikke bare om ladestolper og gode intensjoner, det handler om strømnett, krafttilgang, investeringer, transportkostnader og beredskap. Det handler om lastebileiere, busselskaper, ladeoperatører, distrikter og vanlige folk, som allerede har merket kraftig prisvekst. Når det i høringsinnspill pekes på utfordringer med strømnett og kapasitet, mener FrP at dette må tas langt mer alvorlig. Man kan ikke bare vedta at infrastrukturen skal komme uten samtidig å ha kontroll på kraften, nettet og regningen. FrP er også kritisk til at proposisjonen legger opp til omfattende fullmakter til regjeringen. Stortinget skal ikke være et ekspedisjonskontor som gir fra seg styring og håper at forskriften blir fornuftig senere. Vi mener Norge må ha størst mulig nasjonalt handlingsrom. Det må være norske behov, norske avstander, norsk beredskap og norsk økonomi som styrer utviklingen, ikke et felles europeisk skjema. FrP ønsker teknologimangfold. Vi mener at staten ikke skal presse alle inn i én løsning før markedet, teknologien, strømnettet og økonomien er klare. Det er viktig for konkurransekraften, for beredskap og for å holde transportkostnadene nede. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om at Prop. 71 LS sendes tilbake til regjeringen, og FrP vil stemme imot komiteens tilråding og imot lovforslaget, slik det foreligger. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i Innst. 350 L.