OverStortinget

Jeg klarer ikke å dy meg. Når vi blir invitert opp til dans, tar vi gjerne den. Som representanten Helleland fra Høyre sa, har vi noe av det aller beste, og vi ligger lengst framme. Forskjellen mellom oss er at for representanten Helleland og Høyre er det viktig at det er de i Brussel som setter kravene og føringene, mens for Fremskrittspartiet er det viktig at det er denne salen som bestemmer. På samme måte er vi opptatt av kostnadene. Hva kommer dette til å koste? Høringsinstanser er også bekymret for kostnadsbildet. At andre ikke er så opptatt av det, får være deres sak. Jeg mener det er viktig å lytte til innspillene som kommer fra andre, og aktørene som har kommet med dem. Jeg synes det er spesielt at det her ligger et krav om maksavstand mellom ladeinfrastrukturen som man ikke vet konsekvensene av med tanke på kostnadsbildet og hva det vil koste å etablere den infrastrukturen. Jeg tror de fleste i denne salen vet at det noen steder vil kunne være veldig problematisk eller i hvert fall veldig dyrt å gjøre det. Da er spørsmålet hvem som skal ta regningen? Dette sa jeg også litt om i mitt forrige innlegg. Jeg vet at for noen i denne salen, er det sånn at noen kostnader ikke er så veldig farlige. Man er ikke engang opptatt av å få vite hva konsekvensene av vedtakene er, mens i andre saker er det veldig viktig å være opptatt av dette. Fremskrittspartiet er ikke mot å bygge ut mer ladeinfrastruktur og at også tungbiler, vogntog osv., skal få mulighet til å ha god ladeinfrastruktur, men vi mener – tydeligvis i motsetning til noen andre – at de beslutningene og bestemmelsene bør vi ta i denne salen, og ikke i Brussel.