OverStortinget

Fremskrittspartiet mener det er store prinsipielle utfordringer med proposisjonen slik den framstår i dag. Den samlede myndighetsoverføringen til ESA og EFTA-domstolen som proposisjonen legger opp til, kan ikke anses som lite inngripende. Fremskrittspartiet mener at den prinsipielle utviklingen der Norge bit for bit avgir suverenitet på stadig flere områder, har nådd et punkt der Stortinget nå må vurdere helheten i tillegg til den enkelte forordningen. Forordningen gir bl.a. ESA rett til å avvise klager fra aktører uten konkurransemessig tilknytning til saken. ESA anslår at om lag 42 pst. av klagene som er mottatt mot Norge siden 2013, kunne vært avvist under det nye regelverket. Fremskrittspartiet mener avvisningsadgangen isolert sett er fornuftig og vil frigjøre ressurser både hos ESA og hos norske myndigheter, særlig i lokale saker uten reell betydning for konkurransen i det indre markedet. Men proposisjonen gir ESA kompetanse til å ilegge norske foretak overtredelsesgebyr på inntil 1 pst. av samlet årsomsetning og tvangsmulkt på inntil 5 pst. av daglig omsetning med direkte virkning i Norge. Departementet anslår at sanksjonsbeløpene i prinsippet kan bli betydelige. Det er rett nok at opplysningsplikten i løpet av elleve år kun er blitt benyttet i fem saker, alle mot store multinasjonale konsern, og at det aldri har blitt ilagt sanksjoner. Fremskrittspartiet mener likevel at en konstitusjonell vurdering ikke kan baseres på antakelser om hvordan ESA i framtiden vil utøve myndigheten de er gitt. Da kan man vise til behandlingen av proposisjon 84 L for 2025–2026, om endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, hvor ESA har endret mening siden sist ordningen ble godkjent, og Norge må dermed gjøre endringer som setter norsk maritim kompetanse og den norske flåten i stor fare. Det er også viktig å huske finansministerens advarsler om at å redusere avgiftene på drivstoff kan være i strid med statsstøtteregelverket i EØS. Fremskrittspartiet mener det er problematisk dersom Norge ikke lenger skal ha anledning til å sette sitt eget skatte- og avgiftsnivå uten at ESA griper inn. Reglene vil i prinsippet også treffe kommuner og fylkeskommuner i den grad de opptrer som foretak. Selv om departementet avdramatiserer og anser dette som en teoretisk problemstilling, uttrykte både KS og Bergen kommune i høringen usikkerhet om denne rekkevidden. Fremskrittspartiet mener denne saken må behandles etter Grunnloven § 115. Det er i tråd med lovavdelingens opprinnelige vurdering fra 2014, og det tar på alvor den samlede myndighetsoverføringen som har skjedd gjennom EØS-avtalen de siste tiårene.