Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 2. jun 2026

SakInnstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))
Innlegget
Det er viktig å poengtere at i utviklingen der Norge, bit for bit, avgir suverenitet på stadig flere områder, har vi nådd et punkt der Stortinget må vurdere helheten i tillegg til den enkelte sak. Det er viktig å påpeke at gjennom ACER, finanstilsynssaken, MiCA, DORA, Digital Operational Resilience Act, EMIR Refit, CO2-forordningen og nå prosedyreforordningen har Stortinget gjentatte ganger samtykket til myndighetsoverføring – hver gang med henvisning til at det enkelte tilfellet er lite inngripende. Fremskrittspartiet mener denne tilnærmingen er prinsipielt problematisk. Når hver enkelt sak vurderes som lite inngripende, vil summen av disse sakene utgjøre en betydelig overføring av suverenitet til Brussel, i strid med Grunnloven § 115. Det er verdt å merke seg at lovavdelingen i 2014 under tvil konkluderte med at det ikke kunne fastslås at myndighetsoverføringen var lite inngripende, og at Stortingets egen vurdering i grensetilfeller måtte være avgjørende. Det er påfallende at lovavdelingen i en ny uttalelse fra den 12. november 2025 har snudd, og nå mener at samtykke kan innhentes etter Grunnloven § 26 andre ledd. Det er uheldig dersom Stortingets praksis i andre saker har forskjøvet lovavdelingens tolkning av Grunnloven. Det er viktig å påpeke at praksis fra Stortinget i sammenliknbare saker ikke i seg selv kan endre Grunnlovens innhold. Det framstår som sirkulær argumentasjon å la tidligere § 26-vedtak være avgjørende for at også denne saken kan behandles etter Grunnloven § 26. Fremskrittspartiet mener at denne saken må behandles etter Grunnloven § 115. Det er i tråd med lovavdelingens opprinnelige vurdering fra 2014, og det tar på alvor den samlede myndighetsoverføringen som er skjedd gjennom EØS-avtalen de siste tiårene. Det er viktig å ta inn over seg at Høyesteretts jernbanebetenkning og ACER-dommen ikke gjaldt grensetilfeller, og at lovavdelingen, i uttalelsen fra 2025, erkjenner at det fortsatt er krevende å angi med sikkerhet hvor grensen går for hva som utgjør «lite inngripende» myndighetsoverføring og ikke. Så den betenkningen det løse forslaget peker på, at vi ber om en betenkning fra Høyesterett, burde vi absolutt ha tatt oss tid til. Dette er en sak man har holdt på med i ti år, og man kan altså ikke utsette den i to måneder for å få en klargjøring fra Høyesterett.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat