OverStortinget

Handels-, utenriks- og sikkerhetspolitikken henger stadig tettere sammen. Den geopolitiske situasjonen, med økende uro og uforutsigbarhet, påvirker handelspolitikken i langt større grad enn på lenge. Det er bakgrunnen for at regjeringen på fredag besluttet å samle arbeidet med handelspolitikken i Utenriksdepartementet, og derved fikk jeg æren av å legge fram disse viktige avtalene. Jeg vil begynne med å takke næringsminister Cecilie Myrseth med svært godt arbeid, det som er nedlagt i arbeidet fram til der vi er nå. Når den regelbaserte handelen er under press, er det viktigere enn noen gang å søke forutsigbarhet for norsk næringsliv. Norge er et frihandelsland. Vår velstand er i svært stor grad knyttet til at vi har kunnet eksportere til og importere fra andre land, og vi har vært med og bygge den grunnmuren som ligger bl.a. i WTO-forpliktelsene. Når hele denne grunnmuren svikter, er det ekstra viktig at vi sørger for å ha gode og vel avstemte frihandelsavtaler også med nye land. Den samme bekymringen deler mange av de andre landene vi inngår frihandelsavtaler med. De var med andre ord viktige før, men frihandelsavtalene er enda viktigere nå. Det gjør meg oppriktig glad å se at ikke bare én, men hele tre frihandelsavtaler behandles av Stortinget i dag, og Mercosur er første sak. Sammen med øvrige EFTA-stater undertegnet Norge en frihandelsavtale med Mercosur, Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay, den 16. september i fjor. Det er en bred avtale som omfatter bl.a. handel med varer og tjenester, investeringer, immaterielle rettigheter, offentlige anskaffelser, konkurranse, handel og bærekraftig utvikling. Jeg mener at i denne avtalen har vi fått gjennomslag for et ambisiøst kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Den er en av de mest omfattende som EFTA-statene har framforhandlet, og forpliktelsene under kapittelet vil, i tråd med EFTAs modell, håndheves av en ekspertpanelmekanisme. Det har vært stilt spørsmål ved om denne avtalen skulle konsekvensutredes før den ratifiseres. Det er faktisk et godt prinsipp og også noe EFTA nå ønsker å gjøre framover. Fra og med 2022 er det regelen. Denne avtalen og forhandlingene om den begynte lenge før det, og derfor er det unaturlig å gjøre det nå i ettertid, etter at den er endelig inngått og landene har sluttet seg til den. Med det sagt, vil jeg si at det ikke er riktig at disse reglene om bærekraft og andre sosiale hensyn ikke er juridisk bindende. Det er andre håndteringsmekanismer rundt dem, bl.a. dialog og et ekspertpanel som kan etableres, men de er altså en del av avtalen, og det er faktisk ganske strenge og bindende regler, som vi sikkert kommer tilbake til.