OverStortinget

Jeg vil følge litt opp representanten Giskes gode svar til representanten Fiskaa. For det første er det et ganske viktig poeng at vi her snakker om fire demokratiske land. Det største landet, og også det landet hvor avskogingsproblematikk ville vært mest aktuelt, er Brasil. Som tidligere klima- og miljøminister har jeg jobbet mye med Brasil, og jeg kan med hånden på hjertet si at Brasil har aldri, i hvert fall ikke siden Lula sist var president, hatt en regjering som er mer opptatt av det, og mer samarbeidsvillig med oss og alle andre som er opptatt av det. De har en meget prominent urfolksminister for første gang, de har en av verdens ledende miljøministre, og det er et omfattende samarbeid om nettopp å redusere avskoging i Brasil. Denne avtalen har direkte referanser og juridisk bindende referanser til bærekraftig skogforvaltning, til bærekraftig landbruk og matsystemer, til respekt for multilaterale miljøavtaler, til hensyn til klimaendringer og biologisk mangfold, og til bærekraftig forvaltning av fiskeri og akvakultur. Dette ligger altså i avtalen, som vi anser som helt kompatibel, og som også forsterker en del av de tingene vi ellers gjør. Så er det også slik at alle disse landene, men kanskje særlig Brasil som er det største, også lever i Sør-Amerika som tradisjonelt har vært veldig knyttet til Nord-Amerika. Jeg er gammel nok til å huske at SV ofte hadde sympati for latinamerikanere som ønsket å gjøre seg mer uavhengig av USA. Det er faktisk enda mer aktuelt nå på grunn av ekstremt uforutsigbar tollpolitikk fra USA. Så det er et ekstra sterkt ønske nå fra de landene om å finne andre markeder for produkter de tradisjonelt har sendt til USA, men også for å samarbeide om mer avansert teknologi med land som kanskje sosialt, politisk og økonomisk ligner mer på det de ønsker å være. Det at man nå fra SVs og Rødts side har funnet ut at man vet bedre enn demokratisk valgte ledere og parlamenter i land som Brasil, Uruguay, Argentina og Paraguay om hva som er bra for dem, vil jeg også si at man i hvert fall skal tenke seg om to ganger før man gjør et stort poeng av. For det kan, som Giske ganske riktig sa, ha et innslag av formynderi eller imperialisme over seg, som jeg egentlig ikke synes kler oss i Norge. Og så er det ofte lurt å tenke på størrelsesforhold. Det er 15 millioner flotte mennesker i EFTA-landene, og det er 300 millioner mennesker i disse landene. Skal vi få verdensøkonomien til å fungere til gjensidig nytte i en tid hvor WTO-systemet er i dyp krise, trenger vi flere og ikke færre frihandelsavtaler. Jeg er glad for at nettopp denne avtalen er såpass moderne at den tar med seg veldig mange av de hensynene man skal huske på, når man handler der ute – som er grunnlaget for både deres og våre lands økonomiske vekst og velstand.