OverStortinget

Med den flertallsinnstillingen som ligger fra næringskomiteen i dag, har vi kommet et lite skritt videre mot en mineralnæring som er mer rettferdig enn den vi har i dag. Følger man sporene til internasjonal gruvekapital, både i utlandet og her hjemme, skal man ikke gå langt tilbake før man finner menneskerettighetsbrudd, krenking av urfolks rettigheter, irreversible naturinngrep, forurensing av vann, grunnvann og elver, og at folk som bor i et rikt område, har endt opp med å bli de aller fattigste på grunn av aktiviteten til den internasjonale gruvekapitalen. Vi kan gå tilbake til 1994. Da dro daværende sametingspresident Ole Henrik Magga opp i utmarka utenfor Karasjok – til Raitevarri. Der adresserte han selskapet Rio Tinto Zink, en gigantisk aktør, ikke bare i mineralnæringen, men også i å bryte urfolksrett verden over. Han ga dem tydelig beskjed om at de ikke hadde noe å gjøre i disse områdene – ikke hadde man blitt forespurt, og ikke visste kommunen noe. Han ba dem på sitt parlamentariske vis om rett og slett å forsvinne. Dette var i 1994. Det var i Norge. Dette var vi nødt til å gjøre. Vi er i dag kommet et stykke videre fra det punktet. Med den utredningen og beskjeden som nå kommer om å begynne å se på et statlig mineralselskap, kan det ta oss videre. Det er ikke gitt at vi kommer helt i mål, slik det er, men det er i hvert fall begynnelsen på en prosess som også vi i Rødt tror vil komme til å gjøre mineralnæringen mer rettferdig, slik at vi skal komme oss på et bedre spor enn det den internasjonale gruvekapitalen setter oss på. Vi står inne i flertallsinnstillingen. Vi er glade for det. Samtidig vil vi advare mot å tilnærme seg EU i den grad regjeringen her forsøker med CRMA, altså Critical Raw Materials Act. Skal vi ha en mineralnæring i vårt land, skal vi utvinne etter en samfunnsmessig plan. Det skal være basert på våre egne behov og våre egne beslutninger i denne salen. Slik vi ser det, er ikke EU vår venn verken i mineralnæringen eller i annen industriutvikling, slik de utvikler seg til å bli mer og mer selvsentrert. Det vil vi på det sterkeste advare mot.