• 18. jun 202615:26· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

  Takk for en god debatt så langt. Når vi i Rødt har valgt å støtte årets jordbruksoppgjør, årets jordbruksavtale, er det et valg vi gjør, for det er til syvende og sist vi som sitter på Stortinget, som har det siste og største ansvaret for hvordan norsk landbrukspolitikk ser ut. Stortinget kan ikke abdisere i landbrukspolitikken. Når det gjelder fiskerinæringen, som representanten Strifeldt fra FrP refererte til her, har vi sett Riksrevisjonens siste grundige gjennomgang av norsk fiskeripolitikk, og man får altså den sterkeste kritikken: at den politikken som faktisk blir ført, ikke er i samsvar med de samfunnsmål vi som nasjonalforsamling har satt for fiskeriene. Det er noe å ta med seg, for vi skal ikke komme dit i landbruket. At det går så godt i næringen, kan man gjerne si, men når man har tendenser som går mot kapitalintensiv stordrift, er det ikke godt nok å si at det går godt i næringen, for næringen består jo til enhver tid av dem som er igjen. Hvor er de som ikke fikk til å starte opp? Hvor det er de som ga opp? Som vi ser i fiskeriene: Det går kjempegodt i næringen, men det har gått att og ned med svært mange kystsamfunn. Det er resultatet av en uregulert politikk, og at Stortinget ikke bruker sine muligheter der de kan til å oppfylle de samfunnsmålene vi har satt for politikken. Det tror jeg er ganske viktig å ta med seg, for dette vil uvegerlig føre til sentralisering. Det vil svekke selvforsyningen, beredskapen og grunnlaget for bosetting i distriktene. Man kan gjerne også si at markedet gjør noen frie. Ja, markedet gjør oss faktisk fri for alt. Det er resultatet hvis vi lar markedskreftene råde i landbruket, sånn Norge ser ut. Med det skal jeg komme med en liten stemmeforklaring. Rødt støtter subsidiært forslag nr. 30, fra Senterpartiet og KrF, og vi støtter løst forslag nr. 32, fra Senterpartiet. God sommer, alle sammen!

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:17· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Jeg skal ta opp noe som har vært et tema i landbruket over lang tid, men som ingen har nevnt i dag. Det er kampen for ærlige tall, og at de beregningsmodellene som departement, statsråd, faglag og alle legger til grunn for en forhandling, faktisk er reelle. Statsråden kan med bravur fortelle at nå når vi målet om inntektsjamstilling mellom produsenter i jordbruket og andre næringsutøvere, men fortsatt ligger det en normering, en avkorting på 20 pst. for produsenter i landbruket i forhold til sammenligningsgruppen. Jeg synes vi har et ansvar for ikke å utfordre intelligensen til vanlige slitere på åker og eng som sitter og følger med på disse debattene. Da bli spørsmålet til statsråden: Hvordan er det mulig å snakke om en reell inntektsjamstilling når det de facto er slik at det blir trukket 20 pst. av inntekter for landbruket i forhold til en sammenligningsgruppe?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:42· Innlegg

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Jeg vil innledningsvis få lov til å gratulere partene med en framforhandlet avtale. Norsk landbruk er på et langt bedre sted nå enn under de åtte årene med borgerlig regjering. Det er forbausende å stå her og behandle overføringer og høre spesielt på Høyres representant, men også på Fremskrittspartiets representant, når de snakker om overføringene til jordbruket i jordbruksavtalen bare som tall. Har ikke disse representantene fått med seg dyrtiden, de økte kostnadene? Det er vel kanskje slik at de mer eleverte i samfunnsklassene som disse partiene står til tjeneste for, ikke merker dyrtiden – den biter ikke så hardt – og de tar dette med seg inn i landbruksdebatten. Den norske bonden, enten i Finnmark eller på Jæren, har merket økningen i prisene på kunstgjødsel, på drivstoff og på alle innsatsfaktorer i landbruket. Som næringsvennlige partier ville vel Høyre og FrP regnet med at dette skulle bli tatt ut i prisene i markedet, slik som man vanligvis gjør. Hva ville matprisene i Norge vært om markedet skulle rådd og bøndene som produserer, hadde tatt ut de store prisøkningene som vi har sett gjennom mange år, i markedet? Nei, det hadde ikke gått. Vi i Rødt står for et landbruk over hele landet, og da betyr det at vi er nødt til å styrke samvirkene, vi er nødt til å styrke alt som bonden selv eier. Det er den eneste garantien vi har for at man skal få hentet melk, og at man skal få hentet alle sine produkter fra gårdene uansett hvor de ligger. Om de ligger innerst i Pasvikdalen, eller om de ligger ytterst på en øy i Nordland, er det det som er garantien for at vi har landbruk i hele landet. Det er også den viktigste delen av beredskapen. Det er ikke til å fatte at vi i totalberedskapsåret 2026, med en verdenssituasjon hvor den ene begivenheten etter den andre på daglig basis forteller oss at vi er nødt til å styrke vår egen selvforsyning og vi er nødt til å styrke totalberedskapen, har et jordbruksoppgjør som gjør det vanskeligere å starte opp i det små. Markedshager, som vi er glade for å ha fått inn i jordbruksoppgjøret med opptil 50 000 kr i tilskudd – 10 000 kr per dekar – er bra. Men med økningen i bunnfradraget drar staten tilbake de første 11 000 kr. Det første dekaret man dyrker på, får man ingenting for. Det samme gjelder i husdyrproduksjonen og i de mindre – det er ikke alle som starter med en storgård. Nei, de fleste folkene vi skal ha inn i landbruket, vil begynne i det små. De vil forsøke seg fram og se om dette går. Og så er det de første tilskuddene for de første dyrene de begynner med, som man altså skal ta fra dem. Slik kan vi ikke holde på, vi må ha flere folk til å starte opp. I Nord-Norge og på Vestlandet ser vi dessverre at jorden gror igjen. Alle disse små jordteigene trenger vi å få dyrket opp igjen og få til produksjon på, slik at vi kan produsere mer. I beredskapssammenheng er et saueslakt for en liten produsent akkurat like mye mat som et saueslakt for en stor produsent. Slik er det også for poteter og grønnsaker og alt mulig. Det er totalberedskapen vi må tenke på. Da nytter det ikke bare å satse på de eksisterende bøndene. Selv om vi skal ta vare på hver eneste en, må vi få flere folk til å komme i gang, og som vil gå i gang med alt som skal til for å få økt matproduksjonen og økt selvforsyningsgraden. Dette er viktig å si.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:14· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Jeg vil henlede oppmerksomheten på ett punkt i den framforhandlede jordbruksavtalen som handler om økning av bunnfradraget. Slik dette systemet fungerer, er det sånn at de første 11 000 kr som man oppnår i tilskudd, avkortes. Samtidig er vi i Rødt, og forhåpentligvis også Arbeiderpartiet, veldig glade for at vi nå endelig har fått innført tilskudd også for markedshage. Dette er veldig fint for alle som vil gå i gang med å dyrke jorda, og vi kan ta i bruk mye mer matjord, også i mindre skala. Problemet, så lenge dette bunnfradraget står, er at det første dekaret med markedshage, det man gjerne begynner med, får man null kroner i tilskudd for. Kan representanten forklare meg hva slags rasjonale det er i å innføre en slik ordning med 10 000 kr i tilskudd per dekar, begrenset oppad til 50 000 kr, når man aldri kan oppnå tilskudd for det første dekaret?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202612:11· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Innledningsvis vil jeg få lov til å berømme Høyre, som har kommet seg på et bedre spor i det siste. Da Rødt gjentatte ganger ba om å få Melkøya-utbyggingen med alle detaljene inn til Stortinget, var det vanskelig å få Høyre med seg på det, men det er fint at man kan forbedre seg. Vi deler ikke Høyres panegyriske omtale av havvindsatsingen – nei, tvert imot. Rødt er et industriparti. Vi er også fagbevegelsens parti. Da er vi jo nødt til å lære av praksis, slik vi har sett den utspille seg når det gjelder industribygging i Norge over mange år. Hva er problemet på verftene? Jo, det er at utbyggingsprosjekter med norske eiere dumpes i lavkostland, i Tyrkia, Spania, Polen, Vietnam og Kina – det ene prosjektet før og det andre etter. Det er der den norske kapitalistklassen velger å bygge sine prosjekter. Det statseide selskapet Equinor har nå det største vindkraftprosjektet i verden, Doggerbank. Hvor tildeler de kontraktene for å bygge det som trengs? Jo, i Vietnam. Skulle det bli noen som helst forandring på denne praksisen om vi bare bygger ut havvind på vår egen kyst, i et land som ennå er netto krafteksportør? Nei, det finnes ingen garantier for det, så dette er dårlig industripolitikk. Det er andre industrier vi er nødt til å se på, her i denne sal. Jeg vet ikke hvor mange som har vært oppe på talerstolen, men hvor er hensynet til den næringen som bl.a. står for råstoffet til den største fastlandsindustrien vi har i Norge utenom olje og gass: matvareindustrien? Er det sånn at fiskerne våre fortsatt skal sitte og se at milliarder på milliarder på milliarder av fellesskapets penger går ut til prosjekter som driver dem ut av deres områder, ut av deres næring? Nei, sånn kan vi ikke ha det. Vi har andre hensyn å ta. Til slutt, når det snakkes om forutsigbarhet: Rødt har en veldig god og krystallklar industripolitikk, og den er veldig forutsigbar. Vi er helt klar på at vi ikke bygger havvind i norske havområder. Vi bygger ikke havvind på fiskernes fiskebanker. Dette er svært forutsigbart og enkelt å forholde seg til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:51· Replikk

  Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

  Takk for svaret. Vi står jo nå i en helt ny situasjon, som er opp til Finansdepartementet å håndtere ut når prisrådet avvikles med et stortingsflertall. Det er jo de samme partiene på høyresiden som hele tiden snakker om forutsigbarhet for næringslivet. Nå er vel situasjonen mer uforutsigbar enn noen gang for havbruksnæringen, og da vil jeg gjerne få høre hvordan statsråden tenker å gripe an dette nye arbeidet nå, fra departementet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:49· Replikk

  Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

  I Rødt deler vi statsråden og regjeringen sitt syn på at normprisrådet er den mest effektive og beste modellen å ha for innkreving og beregning av skattegrunnlaget, men det er likevel verdt å se litt på Finansdepartementets rolle for at denne skatten ble innført. Finansdepartementet anslo i 2022 at inntektene til fellesskapet her kunne ligge på rundt 14–17 mrd. kr i året. Det er jo betydelige beløp. I 2024, det siste året vi har tall fra, var inntektene 468 mill. kr – et enormt avvik i forhold til anslagene som ble gitt først. Da blir spørsmålet til statsråden: Hva har statsråden gjort for å hindre internprising, og at enkeltselskaper posisjonerer seg for skatteunndragelse?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:32· Innlegg

  Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

  I anledning at vi har en president fra Nordland her oppe, vil jeg kanskje begynne med Halvdan Sivertsen, som i en av sine viser har en setning med ordene "og meninga forsvinn i det vi gjør." Det er nettopp sånn dette forslaget er: Det gir ingen mening. Hvor tar dette forslaget oss hen, egentlig? Vi vet at normpris er den metoden vi må legge til grunn når vi skal ha en grunnrenteskatt. Dette er etablert. Dette er kjent. Hvis dette systemet har vist seg å være svært urettferdig, er det faktisk fullt mulig å skru på det. Det er mulig å justere dette sånn at det blir riktig. Det som har skjedd her, er at de helintegrerte selskapene har skatteplanlagt sånn at de nesten ikke bidrar, mens det finnes andre i næringen som er nødt til å bidra mer. Det er det som er problemet. Det er jo ikke tilfeldig at sånne typer forslag kommer i denne sal nå. Vi er i en tid i vårt eget demokrati der vi ser at de aller rikeste folkene og de aller rikeste næringsutøverne investerer stadig mer av sin kapital i politiske partier som tjener deres interesser i denne sal, i stedet for å ta et helhetlig samfunnsansvar. Det er det som er situasjonen her nå. Det er jo ingen som ser utgangen av hva dette forslaget skal kunne føre til. Den amerikanske filosofen John Dewey sa i 1931, under den store depresjonen i USA, at politikk nå bare er skyggen som «big business» kaster over vårt samfunn. La oss tenke litt på det. Vi har sett hvordan valgkampen som førte til sammensetningen av dette stortinget, ble ført, med de enorme milliongavene – mange av dem anonyme – til partier som kunne vise seg nyttige for de samme folkene når Stortinget skulle settes. Det er rett og slett bare beklagelig at vi har kommet dit nå at vi ikke ser hvor dette forslaget ender til slutt. Normprisrådet har fungert. Det har vært under angrep, faktisk fra før de tiltrådte, og nå ser det ut til at det er flertall for å legge det ned. Det synes jeg er beklagelig. Jeg vil avslutningsvis si at både Finansdepartementets og skatteetatens oppfølging av denne skatten i praksisfeltet står til stryk. Det er derfor vi har denne situasjonen, og derfor har denne ordningen også vært så sårbar at den faller nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202614:07· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

  Geir Jørgensen (R) [14:07:36] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid om denne saken, som er et forslag fra representanter fra MDG om skogvern. Det er en mengde forslag – syv forslag i alt – og bakgrunnen for forslagene er å sikre viktige naturverdier i skogene våre. Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker et midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog i påvente av permanent vern, et representativt vern av naturskog og forbud mot hogst i hekketiden, og de etterlyser også krav som sikrer uavhengig kartlegging av naturen i områder som omfattes av skogbruk. Forslagsstillerne er til stede her og vil redegjøre nærmere for forslagene senere. Jeg vil si noen ord på vegne av Rødt. Jeg tror jeg skal begynne i det store. Vi lever i en tidsalder som kalles antroposen, menneskets tid. Vi står i en global naturkrise som ikke er utledet av at det finnes en eneste stor plan for å utrydde arter, fugler og dyr i så stort tempo som de faktisk dør ut. Nei, det er de mange små sakene og forskjellige praksiser fra land til land som gjør at vi samlet sett etterlater oss en planet som er mye fattigere på natur og naturmangfold enn den vi en gang kom til. I Norge lever halvparten av alle truede dyrearter vi har, i naturskogen. I Rødt er vi for skogbruket. Vi vet at trevirke og materialer fra skogen er bedre enn plast, det er bedre enn betong, det er bedre enn det vi utvinner fra fossilindustrien, men likevel er vi nødt til å endre praksis. Selv om det er kommet noen miljøkrav som har forbedret skogbruket, har vi faktisk i nesten 60 år drevet med den samme skogbruksmetoden, flatehogst, som er den mest skadelige måten å drive skogbruk på. Hvis skogbruket skal ha en framtid, må denne praksisen endres. Jeg vil ta opp de forslagene Rødt er med på her. Jeg må si det er beklagelig at Stortinget ikke benytter anledningen nå i denne saken til å vise en ny kurs i skogbrukspolitikken og vernepolitikken, for sånn vi holder på nå, kan vi ikke holde på framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:33· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

  Noe av de aller viktigste når det kommer nytt regelverk i landbruket eller andre steder, er at de det faktisk gjelder, har mulighet til å følge regelverket uten at konsekvensene blir så altfor store. Ethvert regelverk som innføres fra denne salen, må være praktisk gjennomførbart der ute. Der landet vi ikke helt rett med gjødselforskriften – det tror jeg ganske mange her er enige om. Jeg vil fra Rødts side understreke at vi er veldig opptatt av å komme i gang og gjøre noe. Det koster å sette bønder i stand til å få fulgt dette regelverket – det skal vi være med på – men det koster også enormt å ikke gjøre noe. Vi trenger bare gå rett ned til Oslofjorden. Hva koster det å få den tilbake til naturtilstanden? Milliarder på milliarder av kroner. Det er jo nettopp det vi ser, at avrenning fra landbruket fører til eutrofiering, altså at oksygenet i vannet forsvinner i ferskvann, i saltvann og i brakkvannsområder, og forurensningen følge elevene ned til havet. Man klarer altså ikke å opprettholde den ønskede naturtilstanden nettopp på grunn av avrenning fra landbruket, som er et stort problem. Men som det har blitt påpekt tidligere her, er ikke den situasjonen vi har, bonden eller landbrukets feil. De har fulgt den rådende politikken, gjennom vekslende regjeringer, i mange år, og så har vi fått gårder som har et dyretall som er større enn spredearealet de burde ha. Derfor har denne problemstillingen blitt skapt. Men jeg er glad for at det ser ut til å bli flertall for en noe mykere landing for dette enn det opprinnelig lå an til. Jeg vil også understreke at Rødt kommer til å støtte I i komiteens tilråding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:12· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Vi behandler denne saken, og jeg har nesten lyst til å se litt bak meg her, på hva som egentlig var hensikten og hele planen med grunnloven og nasjonal selvbestemmelse over vårt eget samfunn og vårt eget land. Denne saken kommer på toppen av mange saker vi har hatt i det siste, hvor vi blir påtvunget politikk som ikke er tilpasset våre egne forhold, og beslutninger som er tatt utenfor denne salen. Nettolønnsordningen for sjøfolk er et veldig godt eksempel. Det er en ordning som har tjent oss godt i mange, mange år. Den har sørget for at vi har norske sjøfolk på norske skip som seiler under norsk flagg. Dette er per nå ulovlig statsstøtte. Med dette overvåkningsorganet og denne domstolen på toppen av en sånn sak, kan vi risikere at f.eks. en skipsreder som har registrert seg på Malta, får et rettslig grunnlag for å gå etter oss. Sånn kan vi ikke ha det. Det er helt nødvendig å få dette avstemt og få tatt en avsjekk med Grunnloven når det gjelder suverenitetsavståelse i forbindelse med et så inngripende forslag som kommer fra regjeringen her. Dette er en uakseptabel avståelse av suverenitet. Noe av det verste med dette er at hvis vi kommer i situasjoner senere hvor dette skal prøves for retten, får vi ikke prøvd det for vår egen rett her hjemme. Nei, vi må til Luxembourg for å få prøvd dette. Dette rokker jo ved helt grunnleggende prinsipper, i rettsstaten og i vår egen suverenitet. Hvis vi kommer dit, er det vi som storting som har ansvar, og da kan vi ikke ha det sånn at beslutningene i større og større grad blir tatt et helt annet sted. Vi i Rødt går imot dette forslaget, og vi støtter også det løse forslaget fra Senterpartiet, om å få dette avveid opp mot Grunnloven.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202612:32· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026))

  Det er synd om det blir etterlatt et inntrykk av at Rødt ikke vil handle med andre land, heller ikke med Mercosur-landene, og at vi ikke vil ha en avtale med disse statene. Selvfølgelig vil vi ha det. Vi som et parti som hører til på venstresiden, som ble nevnt her, vil også støtte opp om Lulas prosjekt for å avskaffe fattigdommen etter altfor mange år med elendighet for det brasilianske folket under høyrepopulisten Bolsonaro – og slik kan vi fortsette. Så var det vel ikke omtalt fra Rødt og fra min side her at Brasil er et lite land. Men Uruguay er et lite land, og det var dette landet som representanten Giske tok opp, bare for å ha denne avtalen klar. Det er fortsatt slik, og jeg er glad for at utenriksministeren sier det her, at fra nå av og framover legger man inn en konsekvensutredning av denne typen avtaler. Det er bra, men det er vel ingenting i veien for at Norge også kunne ha konsekvensutredet denne avtalen. Det synes vi i Rødt at man burde gjort. Så har vi også forståelse for kompleksiteten i disse avtalene som foregår gjennom mange år med forhandlinger, og med forskjellige styresett, regimer og regjeringer i alle disse landene. Men vi må ta kritikken fra sivilsamfunnsorganisasjonene både i Norge og i Mercosur-landene på alvor, for disse handelsavtalene må ha legitimitet ute blant folket. Det er slik, som vi nå ser i denne avtalen, at man ikke har offentliggjort avtaleteksten før den er ratifisert og man har ikke konsekvensutredet det. I denne typen saker undergraver det formålene og det man ønsker med å ha nettopp slike avtaler.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202612:19· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026))

  Det er ingen handel som er fri. Når stater og multinasjonale selskaper ofte spiller en veldig stor rolle i inngåelsen av slike avtaler, er det noen som kommer i klem. Det er en av grunnene til at vi i Rødt ikke vil at vi skal gå inn for denne avtalen nå. Vi har fått forelagt en avtale som ikke er konsekvensutredet. En annen sak er at avtalen ikke var offentliggjort før avtaleteksten var underskrevet. Sivilsamfunnsorganisasjonene i Norge og de øvrige landene som vi handler med, har ikke fått den nødvendige plassen ved bordet og fått sagt sitt før avtalen allerede var underskrevet. Det vi ellers snakker om, som åpenhet, transparens, inkludering av sivilsamfunnet, har ikke vært til stede i tilstrekkelig stor grad i denne Mercosur-avtalen til at vi i Rødt kan gå inn for den sånn som den foreligger. Vi har et selvstendig ansvar for hva slags avtale vi går inn i. Gi oss nå ett argument for den totale meningsløshet at vi skal importere 200 tonn kyllingkjøtt fra Argentina, som er et av punktene i denne avtalen. Det rimer ikke med det vi ellers står for. Dette er også en handelsavtale som fremmer eksport av landbruksprodukter som driver avskoging og fordriver urfolk. Småbønder i alle Mercosur-landene har motsatt seg avtalen på det sterkeste. Vi som var her i forrige periode, reiste til Brasil, og vi fikk helt klar og tydelig beskjed i næringskomiteen om hvordan denne avtalen ser ut for dem som driver småskalalandbruk i disse landene. Dette er en avtale som er rigget for de store eksportørene. Vi kan ikke gå inn for den, sånn den ligger nå, og spesielt ikke når den ikke er konsekvensutredet. Vi har et selvstendig ansvar. Jeg registrerer at representanten Trond Giske prøver å legge opp til en debatt her, med hva om et av de mindre landene har funnet ut at dette er nyttig for dem? Det kan godt være mulig, men vi har selv et ansvar for å se at handelspolitikken vi fører, holder den standarden som vi selv setter – for klimapolitikk, for urfolksrettigheter og for det vi har nedfelt her i Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:23· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Med den flertallsinnstillingen som ligger fra næringskomiteen i dag, har vi kommet et lite skritt videre mot en mineralnæring som er mer rettferdig enn den vi har i dag. Følger man sporene til internasjonal gruvekapital, både i utlandet og her hjemme, skal man ikke gå langt tilbake før man finner menneskerettighetsbrudd, krenking av urfolks rettigheter, irreversible naturinngrep, forurensing av vann, grunnvann og elver, og at folk som bor i et rikt område, har endt opp med å bli de aller fattigste på grunn av aktiviteten til den internasjonale gruvekapitalen. Vi kan gå tilbake til 1994. Da dro daværende sametingspresident Ole Henrik Magga opp i utmarka utenfor Karasjok – til Raitevarri. Der adresserte han selskapet Rio Tinto Zink, en gigantisk aktør, ikke bare i mineralnæringen, men også i å bryte urfolksrett verden over. Han ga dem tydelig beskjed om at de ikke hadde noe å gjøre i disse områdene – ikke hadde man blitt forespurt, og ikke visste kommunen noe. Han ba dem på sitt parlamentariske vis om rett og slett å forsvinne. Dette var i 1994. Det var i Norge. Dette var vi nødt til å gjøre. Vi er i dag kommet et stykke videre fra det punktet. Med den utredningen og beskjeden som nå kommer om å begynne å se på et statlig mineralselskap, kan det ta oss videre. Det er ikke gitt at vi kommer helt i mål, slik det er, men det er i hvert fall begynnelsen på en prosess som også vi i Rødt tror vil komme til å gjøre mineralnæringen mer rettferdig, slik at vi skal komme oss på et bedre spor enn det den internasjonale gruvekapitalen setter oss på. Vi står inne i flertallsinnstillingen. Vi er glade for det. Samtidig vil vi advare mot å tilnærme seg EU i den grad regjeringen her forsøker med CRMA, altså Critical Raw Materials Act. Skal vi ha en mineralnæring i vårt land, skal vi utvinne etter en samfunnsmessig plan. Det skal være basert på våre egne behov og våre egne beslutninger i denne salen. Slik vi ser det, er ikke EU vår venn verken i mineralnæringen eller i annen industriutvikling, slik de utvikler seg til å bli mer og mer selvsentrert. Det vil vi på det sterkeste advare mot.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202612:11· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at forrige taler fra Senterpartiet forsøker å gjøre dette til et spørsmål om lokale og regionale arbeidsplasser. Det er ikke det dette handler om. Dette handler om hvordan staten bruker sine midler i klimapolitikken, hva som gir resultater, og hva som ikke gjør det. Rødt er ikke redd for å bruke penger på klimatiltak – det viser vi i alle våre alternative budsjetter – men de bør jo ikke måles ut fra hvor mye penger som totalt sett brukes over statsbudsjettet, men på om man sørger for at de store forurenserne faktisk betaler for seg, og om utslippene faktisk kuttes. Nysnø har fått enorme overføringer fra staten gjennom mange år, selv om klimaeffekten ikke er målbar, og denne typen subsidierte investeringer i private selskaper representerer både dårlig klimapolitikk og uklok næringspolitikk. Risikoen bæres i praksis av skattebetalerne, men den potensielle gevinsten, profitten, tilfaller de private eierne i selskapene som det er investert i. Det er opplagt at det er mange prosjekter i Norge som bør prioriteres framfor sånne prosjekter som dette når fellesskapets penger skal fordeles. Kort sagt har opprettelsen av Nysnø vært en dårlig forvaltning av fellesskapets ressurser. Regjeringen har bekreftet at det står store summer i dette selskapet. Disse pengene kan fortsatt reddes og tilbakeføres for å brukes til mer fornuftige formål. Det kan bl.a. være rettferdige, effektive klimatiltak hvor investeringene ikke går til å berike private bedriftseiere, men til faktiske utslippsreduksjoner som er målbare, nyttige og positive for folk flest. Dette kan være støtte til energieffektivisering hjemme, et bedre kollektivtilbud eller penger til utslippskutt på offentlige avfallsanlegg, for å nevne noe. Rødts hovedpoeng her er ikke at Nysnø har tapt penger, slik som SV framstiller det. Nei, vårt hovedpoeng er at dette ikke er måten å bruke penger på. Når klimapolitikken er så viktig som den er, må vi jo sørge for å få mer klima for hver krone. Det bidrar ikke Nysnø til, og med det viser jeg igjen til forslagene Rødt er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:27· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))

  Det hjelper lite at det er tverrpolitisk enighet om situasjonsforståelsen i det norske dagligvaremarkedet. Det rapporteres fra høyre til venstre og alt imellom at situasjonen er usunn, og at den går ut over kundene og også ut over produsentene. I midten av dette har vi altså NorgesGruppen, Coop Norge og Reitan. De kontrollerer så godt som hele markedet, og stordriftsfordelene og de enorme mengdene kapital som er investert i leverandør-, grossist- og distribusjonsleddet, gir disse aktørene mulighet til full dominering i hele verdikjeden – fra jord til bord. Vi er altså i sluttfasen av den konkurransen som særlig høyresiden ideologisk så ofte henger seg på og fremmer. Den siste lokale kjøpmannen er allerede utkonkurrert. Dørene er stengt. Det er lagt ned. Det er en overetablering av dagligvarebutikker i de sentrale områdene og butikkdød i distriktene. Det er noen av konsekvensene av den såkalte konkurransen som har virket, og som nå har sluttet å virke totalt. Her sitter altså oligarker og deler markedet mellom seg. Med alle privilegiene de har i sine posisjoner, kan de diktere betingelsene for alle i hele verdikjeden, helt fra bonden som setter frøet i jorda, til kunden – oss alle sammen – som er avhengig av å ha mat på bordet. Når vi nå ser på de 15 forslagene, kommer ingen av dem til å få flertall. Da Rødt hadde disse forslagene oppe i Stortinget i forrige sesjon i sin fulle bredde – 43 forslag, alt fra de helt moderate som alle egentlig kunne slutte seg til, til litt mer radikale og inngripende forslag – gikk ingen av dem igjennom. Det var en total berøringsangst for å ta de nødvendige grepene som er helt avgjørende for at vi skal få en rettferdig og god dagligvarehandel i Norge. Det er jo også av strategisk interesse at dette fungerer, slik verden ser ut. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:21· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Det er én mulighet som statsråden ikke har nevnt i noen av svarene, verken i denne runden eller i den forrige som vi hadde før påske, og det er at Norge ser bort fra ESAs betingelser og opprettholder dagens tilskuddsordning slik den er, og slik den fungerer meget godt for norsk sjøfart. Hva mener statsråden ville være det verste som kunne skje om vi sørget for å holde norske skip under norsk flagg, trygget arbeidsvilkårene og lønnsvilkårene for norske sjøfolk, og førte vår egen politikk til beste for Norge og norske sjøfolk? Hva ville være den verste konsekvensen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:19· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Det er også sånn at i den tiden vi lever i, i den svært så spente geopolitiske situasjonen, er beredskapen, også beredskapen til sjøs, viktigere enn på lenge. Det er mange høringsinstanser som har advart om at forslaget kan føre til utflagging, og som er helt klare på at dette svekker totalberedskapen i Norge og Norge som sjøfartsnasjon. Da er det uforståelig at regjeringen så og si heller vil gå til kamp mot norske sjøfolk og norsk maritim næring enn å ta det nødvendige generaloppgjøret med ESA og EØS-regelverket, som gjør dette så usikkert som det er. Hvordan kan regjeringen gå videre med forslaget uten å ha oversikt over de sikkerhetspolitiske konsekvensene av dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:17· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Takk for svaret. Man er her kanskje i ferd med å renotifisere en masse skip ut av norsk flagg og også skape stor usikkerhet rundt framtiden for norske sjøfolk og deres lønnsvilkår, slik det store flertallet av alle høringsinnspillene i denne saken har vært inne på. Det er i beste fall uryddig, om ikke uansvarlig, å komme til Stortinget med en lovendring som er av denne karakteren, samtidig som konsekvensene av den samme lovendringen skal utredes. Vi som til syvende og sist har ansvaret for dette, blir jo parkert. ESA har godkjent en midlertidig forlengelse av denne tilskuddsordningen fram til 1. mars 2027. Det hadde gitt god tid til å gjennomføre en grundig konsekvensutredning av forslaget før det kom hit. Hvorfor velger statsråden likevel å gå videre med denne lovendringen nå?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:14· Innlegg

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren. Norge har til alle tider vært en stor sjøfartsnasjon. Vi har skip på alle verdenshav, med norske sjøfolk om bord, som seiler under norsk flagg. Vi bruker ganske mye penger på å ha det sånn. Det har tjent oss godt. Det er nettolønnsordningen som sørger for at vi fortsatt har skip under norsk flagg og med norske sjøfolk om bord. Dette er ikke EU spesielt fornøyd med, og nå foreslår regjeringen i Prop. 84 L for 2025–2026 å tilpasse nettolønnsordningen etter EUs og ESAs krav og endre loven om tilskudd til sjøfolk, sånn at den skal gjelde alle skip i hele EØS-området. Dette gjør regjeringen til tross for at en samlet maritim næring har advart om at det kan føre til massiv utflagging av norske skip, tap av norsk kompetanse og svekket nasjonal beredskap. Statsråden har tidligere også her i spørretimen erkjent den bekymringen og bl.a. varslet at hun vil sette ned en arbeidsgruppe som skal utrede konsekvensene av forslaget og gi innspill til forskriftsarbeidet. Hvordan kan statsråden forsvare å be Stortinget om å vedta disse lovendringene nå, når hun samtidig mener at det er nødvendig å utrede hvilke konsekvenser de faktisk kan få for den norske flåten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mar 202610:50· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium (Innst. 163 S (2025–2026), jf. Dokument 8:99 S (2025–2026))

  50:52] (ordfører for saken): Jeg vil først benytte anledningen til å takke næringskomiteen for samarbeidet om denne saken, som altså har sitt utgangspunkt i et representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om en kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium. Det er fremmet et mindretallsforslag i denne saken, og jeg regner med at forslagsstillerne selv kommer opp og redegjør for det. Komiteen åpnet for en skriftlig høring i denne saken. Det har kommet to innspill. Komiteen har også fått flere brev fra statsråden, som er landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen, som har uttalt seg i saken. Komiteen merker seg EU-direktiv 2021/1323, hvor det er vedtatt nye og lavere grenseverdier for tungmetaller i matvarer. For løkprodusenter som dyrker løk i jordsmonn rikt på alunskifer, anslått til mer enn 40 pst. av den totale norske produksjonen av løk, medfører direktivet en betydelig usikkerhet foran vekstsesongen 2026. Denne saken handler altså om en kompensasjonsordning for de som blir rammet av dette direktivet. Jeg vil på vegne av Rødt si noen ord om saken. Vi er veldig glade for at vi endelig får laget et flertall for en anstendig kompensasjonsordning for de produsentene som har blitt rammet av dette, men det politiske arbeidet som er gjort i forkant, får strykkarakter. Først sitter regjeringen i år etter år på et EU-direktiv, som de så tar opp av skuffen og innfører uten at denne næringen, som produserer mat – løk – har fått nødvendig tid til å omstille seg. I Stortinget klarte vi så å gi disse produsentene ett års utsettelse, slik at de skulle få rimelig med tid til å kunne jobbe med sin produksjon. Men så, to måneder etter det flertallsvedtaket, snur Høyre, og Arbeiderpartiet hopper på et løst forslag – og dette direktivet blir da likevel tvangsinnført, hasteinnført, egentlig uten den politiske behandlingen det skulle hatt. Vi har et mål om økt nasjonal selvforsyning av mat, spesielt av plantevekster. Det som har skjedd i denne saken, har vært helt i strid med vedtatt politikk på området. Jeg må ærlig talt si at Stortinget, spesielt partiene Høyre og Arbeiderpartiet, ikke tar seg bra ut overfor denne næringen, som de selv mente skulle ha forutsigbarhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202612:39· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Jeg fikk på en måte ikke svar på det jeg spurte om. I mitt forrige spørsmål refererte jeg til Rederiforbundet, sjømannsorganisasjoner, LO og slike, som jeg opplever ikke blir hørt her. Også Sjøfartsdirektoratet, som er regjeringens fremste faglige ekspertise på området, har uttalt seg i denne saken. De skriver i sitt høringssvar: «Vi vurderer at forslaget kan gi betydelige konsekvenser for antall skip under norsk flagg, norske sjøfolk og konkurransesituasjonen for NOR og NIS.» Da må jeg igjen stille følgende spørsmål til statsråden: Har dere lagt trykk på EU for å få stanset denne ordningen før denne forskriften ble sendt ut på høring?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202612:37· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Rødt er enig i at regjeringen har vært opptatt av rammevilkårene for norske sjøfolk, og at vi skal ha skip under norske flagg. Vi har vært enige om det, men vi har vært uenige om størrelsen på ordningen. Men det er fram til at dette forslaget kom. Jeg leser statsrådens svar dithen at dette ikke er regjeringens politikk, men at dette er noe som kommer fra EU og ESA. Det berører 14 000 norske sjøfolk og 650 skip under norsk flagg – et antall som er stadig minkende. Da blir det naturlige spørsmålet: Før dette forslaget ble sendt ut på høring, hva har regjeringen gjort overfor EU, EØS og de som kommer med dette til oss, for å få unntak eller eventuelt få stanset alt dette som vi ser kommer til nesten å rasere norsk sjøfart framover?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202612:33· Innlegg

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  «Regjeringens forslag om å åpne nettolønnsordningen for alle skip i hele EØS-området har sendt sjokkbølger inn i hele det maritime Norge. Nettolønnsordningen har tjent Norge godt. Den sikrer anstendig lønn for våre sjøfolk, og bidrar til at norske skip seiler under norsk flagg. Rederiforbundet, LO og sjømannsorganisasjonene skriver i felles brev: «Etter vårt syn inneber dette forslaget ei vesentleg svekking av rammevilkåra for det norske flagget og Noregs posisjon som maritim nasjon». Hva ønsker regjeringen å oppnå med forslaget?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202610:03· Innlegg

  Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Remi Sølvberg, Hanne Beate Stenvaag og meg selv har jeg gleden av å fremme et representantforslag om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya.

  Les innlegget →
• 5. feb 202616:51· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Dagfinn Henrik Olsen, Bjørn Larsen, Hilde Grande, Frank Edvard Sve og Joakim Myklebost Tangen om bedre hjertebehandling i Nord-Norge og Midt-Norge (Innst. 96 S (2025–2026), jf. Dokument 8:33 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at statsråden både i innlegget og nå i replikkrunden ser ut til å tro at det skal finnes det privilegiet å velge mellom ulike faglige uttalelser, alt etter hva som passer Arbeiderpartiets politikk best. Dette synes jeg er politisk ansvarsfraskrivelse. De fremste hjertespesialistene ved Ahus, ved en av Norges største hjertemedisinske avdelinger, sier i høringsinnspill at det er stor bekymring for dagens struktur og sterke faglige argumenter for å etablere flere PCI-sentre i landet. Dette sier altså noen av de fremste fagfolkene på området. Da må jeg spørre statsråden: Har han ikke i det hele tatt et politisk ansvar for hvordan akuttilbudet for hjerteinfarktpasienter i Norge ser ut?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202616:31· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Dagfinn Henrik Olsen, Bjørn Larsen, Hilde Grande, Frank Edvard Sve og Joakim Myklebost Tangen om bedre hjertebehandling i Nord-Norge og Midt-Norge (Innst. 96 S (2025–2026), jf. Dokument 8:33 S (2025–2026))

  Vi nordlendinger, og for så vidt også folk på Vestlandet, er vant til å planlegge for det uforutsette. Lange avstander, vanskelig geografi, dårlig samferdsel – sånne ting har over generasjoner gjort oss gode til å improvisere. Men hjerteinfarktet kan vi ikke planlegge for innenfor kontortiden. Slik var det også for Alf Willy Johansen fra Lurøy, som vi kunne lese om i dag i NRK Nordland. Han var i skogen i forrige uke, og kl. 12 inntraff hjerteinfarktet. Han kom seg til Bodø for PCI-behandling, før porten gikk igjen kl. 16. Det reddet Alf Willys liv. Vi har en helseforetaksmodell som er sånn at akuttpasienter er pluss eller minus på bunnlinjen til akuttberedskapen. Sånn kan vi ikke ha det. Vi har et skakkjørt system, som er sånn at fagfolk og spesialister, som egentlig har all interesse av å stå sammen, blir satt opp mot hverandre på grunn av helseforetakssystemet. Vi ser at det preger denne debatten i altfor stor grad. Vi har et PCI-tilbud, en PCI-lab, i Bodø. Dette er ikke et lokaliseringsspørsmål. I Nordland har vi det vi trenger for å behandle akuttpasienter som har behov for PCI døgnet rundt. Nei, dette er et folkekrav. Statsråden sitter her. Han har hørt bodøværingene, og han har sett de mange underskriftene – 10 000 – om denne saken. Så er spørsmålet: Skal vi ha et likeverdig akuttilbud for alle i hele Norge, eller skal ikke nordlendingene og vestlendingene være med i den gode beredskapen som vi har ellers? Hvis noen av oss som er her, eller folk utenfor denne salen, har behov for et PCI-tilbud – får et hjerteinfarkt og må av gårde – er det i denne regionen ikke mindre enn tre døgnåpne PCI-tilbud som kan hjelpe folk. Det har man bygd ut her. Men Nord-Norge og Vestlandet skal altså ikke få lov til å ta del i dette, på grunn av en meningsløs profesjonskamp som er drevet fram av helseforetaksmodellen, hvor alle sitter og passer på sitt og ikke kan jobbe for en bedre og større helhet. Det er svært trist å være vitne til at vi ikke klarer å få til dette denne gangen, men vi i Rødt kommer ikke til å gi oss.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202611:06· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Man kan undres på hvordan man klarte å komme hit. Vi skal altså rigge kraftsystemet i en hel landsdel rundt ett eneste selskap. Jeg trodde faktisk vi var bedre, men det viser seg ikke å stemme, sånn som denne saken har gått. Det er fossilindustrien og vindkraftkapitalen som er regjeringens foretrukne partnere når det gjelder å skape vekst og utvikling i Nord-Norge. Det ser vi tydelig. Den eksisterende industri – prosessindustrien, primærnæringene, reineierne og kystfiskerne – er ikke med. Mange av dem som har planer i nord, må stille seg i kø fordi kraften går til å grønnvaske én eneste bedrifts virksomhet på en holme utenfor Hammerfest, selve spydspissen i nordområdesatsingen. Det er ikke et folkekrav i Nord-Norge at vi skal ha mer av dette – tvert imot. Jeg trodde faktisk vi var bedre, at vi var et opplyst demokrati, ikke et uopplyst pengevelde. Men det er ikke rart å skjønne hvordan vi har havnet her. Følger vi de private og statlige multinasjonale oljeselskapene og gassprodusentene rundt om i verden – i Sahara, Sudan, Sør-Amerika, de arktiske urfolkområdene, Canada, Kautokeino og Karasjok – ser vi nøyaktig den samme metoden. Bare de får det akkurat som de vil, blir det vekst og utvikling og en lys og fager framtid for alle sammen. Det er det samme vi ser her: at Norge er et oljeselskap med et land på slep. Det er den makten som har blitt brukt i denne saken. Det er det vi ikke lenger kan akseptere. Hvis vi i Rødt hadde lagt fram et representantforslag om at vi skulle gjøre nettopp det – å rigge hele kraftsystemet i nord rundt ett eneste selskap – hadde vi blitt latterliggjort. Vi hadde blitt fortalt at dette mest sannsynlig er helt ulovlig å gjøre. Men det er de praktiske realitetene av denne saken. Prisen for dette er det reineierne på vidden som må betale. De skal flyttes fra sine områder, sine tradisjonelle områder som de har rettigheter på, når all denne vindkraften kommer i gang – hvis den gjør det. Det er også kystfiskerne og alle dem som har satset sin framtid på kysten, som må vike plassen for havvind når dette skal presses fram.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202610:01· Innlegg

  Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Sofie Marhaug, Mímir Kristjánsson og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om Nysnø

  Les innlegget →
• 4. feb 202613:03· Replikk

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  Det er fortsatt like uforståelig når man har et sted litt unna den store bybebyggelsen i Bodø, Nordlands største by, nemlig et militært anlegg i fjell, Reitan, som også har andre funksjoner, at man da velger å legge denne NATO-kommandoen så nært innpå byområdene, slik man har gjort. Eksperter på folkerett og disse tingene har uttalt at dette er i strid med Genèvekonvensjonen, eller i hvert fall helt på grensen. Dette gjelder både Norges Røde Kors og Den norske Helsingforskomité, som har vært kritiske til denne plasseringen. Når vi nå hører at dette handler dels om tid, dels om kostnader, og vi vet at vi framover skal bygge ut mye forsvarskapasitet i nord, kan statsråden si noe om denne type plassering av sentrale kommandoanlegg, og om vi vil vi se mer av det framover?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. feb 202613:01· Replikk

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  Takk for svaret. Det er fortsatt veldig uforståelig at man har lagt denne NATO-kommandoen hit. Jeg regner med at statsråden vil være enig med meg i at i en krigssituasjon vil enhver fiende forsøke å ta ut helt strategiske kommandosteder. Sånn vi har forstått det, var ikke denne plasseringen regjeringens førstevalg, men av ukjente årsaker havnet man der, og man har altså, for å si det på godt nordnorsk, plassert en strategisk NATO-kommando nærmest i hagen til folk. Det hører med til historien at man i Bodø har et stort prosjekt på gang, med ny byflyplass. Man regulerer altså et område for 10 000 nye innbyggere. Samtidig får man en NATO-kommando tett opp til dette. Er dette bare et sparetiltak?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. feb 202612:58· Innlegg

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  «Røde Kors og Den norske Helsingforskomité har advart mot å plassere NATOs nye luftkommando ved Bodø by, med henvisning til Genèvekonvensjonen og folkerettens bestemmelser om at militære mål ikke lokaliseres nær sivil bebyggelse. I oktober 2025 godkjente regjeringen at den midlertidige plasseringen av senteret ved byen ble permanent. Hvilke vurderinger har regjeringen gjort av risikoen for sivilbefolkningen ved en slik plassering, og hvordan vil regjeringen sikre at folkerettslige forpliktelser om beskyttelse av sivile ivaretas?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. feb 202612:16· Innlegg

  Møte tirsdag den 3. februar 2026 kl. 10

  Det avviste forslaget i presidentens forslag er Rødts forslag innlevert her tirsdag 27. januar, om å avvikle det statlige klimafondet, Nysnø. Begrunnelsen fra presidentskapet har vært at dette var behandlet i desember – i forbindelse med Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag. Vi i Rødt vil likevel opprettholde dette forslaget, og vi foreslår at dette representantforslaget blir sendt til næringskomiteen og behandlet som et ordinært Dokument 8-forslag.

  Les innlegget →
• 29. jan 202612:12· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) (Innst. 38 L (2025–2026), jf. Prop. 147 L (2024–2025))

  Når det offentlige Norge handler, handler vi for et beløp på rundt regnet 835 mrd. kr hvert år. Dette gir oss en betydelig innkjøpsmakt. Det er også sånn at når vi velger hvem vi handler med, og på hvilken måte vi handler, forteller det litt om hvem vi er, og hvilke seriøsitetskrav det offentlige Norge skal stille til dem vi kjøper tjenester og varer fra. Vi i Rødt er glad for at vi er kommet ganske mye lenger enn vi var, i denne loven om offentlige anskaffelser. Jeg vil takke komiteen og samarbeidspartene for en veldig ryddig og god prosess, som har gjort at vi får et sluttresultat som vi i Rødt kan inngå i et flertall om, og støtte opp om. Det at vi nå klarer å øke innslagspunktet opp til 500 000, betyr at vi får en slutt på den politikken som har vært rundt dette tidligere, den lovgivningen som har vært, hvor lokale og mindre produsenter har blitt diskriminert. Vi får det ganske mye bedre nå framover, og friheten til å velge lokale tilbydere blir større. Det er vi veldig glad for. Vi er også veldig glad for at det settes tydelige krav om bruk av lærlinger. Det kommer til å bli mye bedre for de bedriftene som er seriøse og tar ansvar for framtiden ved å ha lærlinger i bedriftene, så det er vi veldig glad for. Men igjen: Det er jo sånn at når vi lager en lov, er det lover som står over. Det er fortsatt sånn at den loven vi lager i dag, er sterkt preget av at vi er medlemmer av EØS og ikke har fullstendig frihet til selv å lage våre egne lover. Det er likevel der vi er i dag, og vi er fra Rødts side alt i alt fornøyd med sluttproduktet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202611:35· Innlegg

  Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Vi er fortsatt på denne saken med det løse forslaget som kom i dag, og som nå Arbeiderpartiet har tydeliggjort at de vil komme til å støtte. Dette er useriøst, dette er uverdig, dette er en finger i øyet på norsk matproduksjon og de produsentene som har basert seg på at de hele våren skulle plante ut sine produkter og få lov til å drive sin næring ut fra det stortingsflertallet har bestemt. Det er bare å konstatere at for Arbeiderpartiet, for MDG og for Høyre er lydighet overfor EU-direktiver som ikke i det hele tatt er tilpasset norske forhold, viktigere enn vår egen selvforsyning og framtiden til de familiene som nå blir rammet av det disse partiene kommer til å stemme for her om noen få timer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202611:06· Innlegg

  Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Rødt og flere andre partier går jo ikke av veien for en god omkamp når vi finner det nødvendig, men det må da – med all respekt – være grenser for omkamper her. I forrige periode vedtok vi med et bredt flertall i denne sal Meld. St. 11 for 2023–2024, hvor vi satte noen politiske mål for vår egen selvforsyning av landbruksprodukter. Vi skal opp på 50 pst. innen 2030. Det er et godt og ambisiøst mål å få til, og norsk planteproduksjon, korn, rotgrønnsaker, frukt og grønt er de sentrale elementene for å nå dette politiske målet. Så får vi da et pålegg, et direktiv fra EU, som vil ramme opp mot 50 pst. av norsk løkproduksjon, hvor vi har hatt en sunn og god løkproduksjon med de kadmiumverdiene som har vært. Få dager etter dette vedtaket i desember, kom regjeringen og sa at opposisjonen på Stortinget vil øke kadmiuminnholdet i norsk løk. Det er direkte feil. Dette skrev altså regjeringen på sine egne sider. Dette er feil. Det vi har sagt, er at vi skal bruke lengre tid, og så skal vi på gode måter få tatt ned kadmiuminnholdet i norsk løk. Dette skal vi gjøre selv, og dette skal vi ikke gjøre med utgangspunkt i et EU-direktiv som ikke i det hele tatt er tilpasset norsk jordsmonn. Den norske løken vi produserer i de områdene hvor produksjonen er veldig stor, og hvor det er høyt innhold av alunskifer i jorda, er ikke helsefarlig. Den er ikke helsefarlig på de nivåene vi bruker løk i Norges kosthold i det hele tatt. Dette er regler som har kommet fra EU, fordi de har helt andre måter å drive sin produksjon på enn det vi gjør, og i mange land er løkforbruket det tre-firedobbelte av det norske forbruket. Dette gir ingen mening. Det gir mening for EU, det gir ikke mening for Norge, det gir ikke mening for den næringen og dem som er nødt til å investere – med mange, mange måneder fra de investerer og forbereder neste års produksjon, til de kan hente inntekten sin fra sine produkter. Det er ikke overraskende at vi i Rødt er sterkt kritisk til dette forslaget, vi kommer til å stemme imot. Vi forutsetter at regjeringspartiet Arbeiderpartiet, som står i Meld. St. 11 for 2023–2024, om økt norsk selvforsyning, også er med på å avvise dette forslaget fra MDG og Høyre. Jeg må si MDG skuffer stort her, for de har hele veien vært med på en landbrukspolitikk som ikke kommer til uttrykk her.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202610:30· Innlegg

  Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Den eneste årsaken til at et lite fotballag fra en forblåst halvøy i Nord-Norge kan være med og kjempe i de øverste divisjonene, er at det finnes regler, og at det finnes en upartisk dommer – slik at her er det straffe, her er det rødt kort, her er det disse reglene, og de gjelder for alle. Verdens handelspolitikk har aldri vært styrt etter slike regler som skulle gjelde for alle. Det har ikke vært slik, verken før Trump eller før EU, at de 166 landene i WTO representerer et demokrati. Nei, det har alltid vært slik at det er de globale storselskapene og de største maktene som har laget disse reglene. Derfor kan vi si at verdens handelssystemer alltid har vært svært urettferdige. Da er det interessant at næringsministeren i sin redegjørelse framstiller handels- og investeringsavtaler nærmest som om de var helt nøytrale økonomiske verktøy. Det er de jo ikke. Dette er politiske avtaler som setter handelen og storselskapenes interesser framfor arbeidsfolks rettigheter og foran klima og miljø, og som i så altfor mange tilfeller innskrenker det politiske handlingsrommet til å bekjempe de sosiale forskjellene. Næringsministeren sier også at EØS-avtalen bidrar til å trygge våre interesser, våre rettigheter og vår økonomi. Men vi skal bare tilbake til november i fjor: Da fikk norsk industri og norske arbeidstakere i metallindustrien sjokk da EU kom med beskjeden om at det kom toll på ferrolegeringer for Norge, som er et EØS-land. EØS-avtalen skal sikre vår tilgang til et indre marked, men EU klarte altså å lage et indre marked for seg selv og et annet marked for de andre, stikk i strid med det som er selve intensjonen med hele denne avtalen, og stikk i strid med alle ofre Norge har gjort når det gjelder selvråderett, for å få være med i og få tilgang til dette markedet. La oss nå bli litt inspirert av EU: EU, som lå under press fra Kina, fra Russland og ikke minst fra USA, kom i 2023 med sitt antitvangsinstrument, «handelsbazookaen». I dette tungrodde byråkratiet så man seg nødt til å ha maktmidler til å sette inn i tilfelle noen ville utfordre EU på toll og handel, og dette gjorde de. Men hvor er Norges «handelsbazooka»? Hva er våre verktøy, hva har vi i verktøykassen når noen vil plassere oss og bølle med oss i den internasjonale handelen? Nei, vi har ikke slike tiltak. Vi har ingenting. Vi har en underdanig servilitet i forhold til EU. Det er det vi svarer tilbake. Nå skal vi så å si raske på med å innføre helt meningsløse direktiver som ikke har gått gjennom denne salen, for å blidgjøre EU, i håp om at neste gang skal de være snille med oss. Det er en grenseløs naivitet. Norge er en handelspartner og på mange måter en viktig partner for EU, men hvor er verktøyene våre for å sette hardt mot hardt når noen truer våre interesser og våre rettigheter? Hva kan vi gjøre med de milliardene som vi betaler inn i EØS-midler, når EØS-avtalen ikke tjener oss? Skal vi fortsatt si til alle EU-selskaper at vær så god, kom hit og vær partnere på norsk sokkel, her kan dere tjene milliarder? Hva skal vi gjøre med dette? Vi kan på en måte ikke fortsette med å ha denne servile og underdanige holdningen til EU, for slik verden utvikler seg, kan vi bare se på klokka og kalenderen før det neste tiltaket fra EU kommer mot oss og rammer vårt næringsliv, vår industri og våre arbeidsplasser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202514:00· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  På denne dagen, ved Arthur Arntzens bortgang, kan det være verdt å minne om et berømt sitat: Det skal ganske mange unger til for å opprettholde en så stor fraflytting fra distriktene. Landbruket er selve bufferen mot fraflytting i mange distrikter. Vi er fornøyde med budsjettforliket, men likevel ser vi reaksjonene fra landbruket når det gjelder velferdsordningene. Det er veldig fint at statsråden er fornøyd med at vi får veldig mange unge voksne inn i landbruket. Vi håper at presset fra både bondeopprøret, Rødt og mange andre har vært med og bidratt til det, men man blir fortsatt straffet økonomisk hvis man har et annet arbeid, og det handler om samordningsregelen. Man må kanskje gå i fjøset mens man er høygravid eller syk, og dette rammer spesielt de unge familiene i landbruket. Kan statsråden anerkjenne at dette er et uløst problem?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202513:07· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  Jeg er ikke enig med representanten Lillestøl i premisset om at norsk havbruksnæring er viktig for beredskapen. Det er bare 8 pst. av det man putter inn i oppdrettslaksen, som kommer fra norskproduserte ressurser. Tvert imot vil jo stor avhengighet av oppdrettsfisk svekke vår egen totalberedskap, gitt at det meste av det vi putter i laksen, kommer fra andre land, og at vi er avhengige av svært sårbare handelssystemer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202513:06· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  Ja, det skal jeg forklare. Vi vil gjerne at dette skal slå direkte inn i økte kostnader for dem som bruker soya fra urskogsområdene i Sør-Amerika, for å tvinge fram en annen og mye mer bærekraftig fôrproduksjon enn den vi har i dag. Vi vil ha helt slutt på soyaimporten slik den foregår i dag. Vi er klar over at noen kan smykke seg med at det finnes miljøsertifisering og sånt på dette, men vi vet både at denne industrien driver urfolk ut av sine tradisjonelle områder, og at det er svært lite bærekraftig å frakte, med diesel som drivstoff, alle disse fôringrediensene over alle verdenshavene. Så svaret på spørsmålet er at vi ikke ser med veldig stor bekymring på at kostnadene for å bruke soya i fôr øker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202513:00· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  Aller først må jeg få lov til å gratulere oss alle. Det er mindre enn et døgn siden den norsk-russiske fiskerikommisjonen klarte å bli enige om en fiskeriavtale med Russland for 2026. Dette altså den femtiende gangen vi klarer å gjøre det, og begge parter har igjen vist seg som ansvarlige kyststater og levert på det oppdraget som FNs havrettskonvensjon har gitt Norge og Russland, om å ha en ansvarlig forvaltning av de enorme og evigvarende milliardverdiene i de nordlige havområdene. Jeg tror jeg har med meg både fiskerne på havet, industriarbeiderne i filethallene og alle de fiskeriavhengige kommunene langsmed kysten, og ikke minst alle de ungdommene som har satset på en framtid i denne fine næringen, når jeg vil berømme både dem som har forhandlet direkte, og Nærings- og fiskeridepartementet, ved statsråden, for å ha dratt dette i land i et svært vanskelig forhandlingsklima. Dette er grunnlaget for framtidens næringspolitikk. Vi klarte det i år også – selv om det var vanskelig – og vi håper at dette kan peke framover mot forhandlinger vi skal ha senere. Næringspolitikk er så mangt. I mitt hjemfylke, Nordland, er arbeidsledigheten på ca. 1,4 pst. – nest lavest i landet. Næringspolitikk er mer enn stortingspolitikere ikledd hjelm i lag med en eller annen direktør eller investor med en kjempeplan for tusener på tusener av arbeidsplasser. Nei, det er ikke det vi trenger nå. Det vi trenger utenfor de store pressområdene, er gode samfunn som folk kan leve, bo og ha et godt liv i. Det er det som er næringspolitikk. Vi ser så altfor mye av «fly in, fly out» – folk bor et annet sted og jobber i de ressursrike områdene i Nord-Norge og på Vestlandet. God næringspolitikk er å ha gode velferdsordninger og en god kommuneøkonomi og å sørge for at skolen ikke blir nedlagt, at barnehagen finnes – alt vi trenger for å ha folk på jobb og boende rundt på disse plassene. Rødt har lagt fram sitt eget alternative statsbudsjett for 2026. Det er rødt i fargen og rødt inni. Det ble riktignok ikke akkurat like rødt etter at det var vasket igjennom et forlik, men vi har satt et betydelig avtrykk også på forliket vi står inne i. I forrige stortingsperiode kom det ikke flere frie midler til kommunene i noen av forhandlingsrundene mellom regjeringen og støttepartiene, men det gjorde det i år. Dette er første gang på mange, mange år. Det er en stor seier for velferdsstaten at vi nå kan legge til tre ekstra milliarder med frie midler til kommunene og én milliard ekstra til fylkeskommunene. Dette er næringspolitikk, og vi er nødt til å si det som det faktisk er. Når det gjelder landbruket, er vi glade for at vi fikk være med og stoppe avgiften på kunstgjødsel, som var foreslått. Den ville dratt oss i helt motsatt retning av de målene et felles storting har om å øke selvforsyningen. Det fikk vi stoppet. Vi fikk også i denne runden, i samarbeid med gode forhandlingsvenner, gjort om på bortfallet av beredskapstilskuddet for matproduksjon i Nord-Norge. Det kunne også tatt oss i helt feil retning. Når vi skal ha en totalberedskap, inngår matproduksjon og industriarbeidsplasser i matvareindustrien som en del av det. Til slutt må jeg si noen ord til regjeringen og statsråden, som i praksis utøver det norske eierskapet i de statlige selskapene, om forventninger vi har til det. Vi ser nå skandalen med Telenor i Myanmar. Vi er vel kanskje ikke ferdig med hele den saken, men vi ser at den statlige eierskapsutøvelsen i disse selskapene er for svak. Telenor i Myanmar er ett eksempel, men vi har også Statkraft i Chile. Vi har årlige besøk av delegasjoner av urfolk derfra som mener at den norske staten bryter internasjonal rett. Vi forventer et sterkere statlig eierskap og tydelige grep på dette framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. des 202513:38· Innlegg

  Møte torsdag den 4. desember 2025 kl. 10

  Det er interessant å høre statsråden stå på denne talerstolen og hevde at datasenternæringen er godt nok regulert. Vi har så uendelig mange eksempler på det motsatte. Vi har gjort noen valg opp gjennom 1900-tallet og 2000-tallet her i Norge. I kommuner som Narvik, Rana, Sørfold, Meløy og Glomfjord har vi kommet så langt at vi har lagt mellom 80 og 90 pst. av alt rennende vann i disse kommunene i rør. Dette har vi gjort fordi vi skulle gjøre det bedre for folk, vi skulle ha trygge, gode lokalsamfunn, vi skulle ha arbeidsplasser og produksjon rundt om i det ganske land. Hva ser vi at skjer nå? Jo, datasenternæringen – ikke bare kryptovaluta, men hele næringen – kommer nå inn og legger beslag på dette flytende, hvite gullet fra fossene vi har. I min kommune, Hadsel, har vi fått et datasenter nå. Jeg tar det opp som et eksempel på hvor lite regulert denne næringen er. Vi har altså fått en avgjørelse inne på formannskapets kontor, med ordførerens dobbeltstemme, om å etablere et datasenter og et kryptovalutasenter – en kombinasjon av disse. Dette er det strøm til. Dette kan skje hos lokalpolitikerne, med åtte stykker som sitter der og gjør denne vurderingen. Samtidig, i nabokommunen Vågan i Lofoten, står Polarfeed klar til å etablere åtti industriarbeidsplasser på en fiskefôrfabrikk. Den heter Polarfeed. De har midlene som skal til for å investere, de har regulert, de har alle planene klare, men de får beskjed fra Statnett om at det ikke er kraft nok, så de kan ikke tilrå den etableringen å komme – det vil belaste strømnettet i regionen på en sånn måte at de ikke kan få det. Samtidig står det et datasenter i nabokommunen med full forutsigbarhet for den samme kraften. Det er bare noen få kilometer mellom disse kommunene. Denne næringen er ikke regulert. Dette har vært først til mølla så mange steder. Det gjelder spesielt Øst-Finnmark, hvor vi nå hører at regjeringen går og varsler en slags kraftkrise, og at vi må bygge ut og bygge ned enda mer natur. Samtidig har man altså etablert det ene datasenteret før og det andre etter. Det har vært helt texas fra myndighetenes side, der den første som har kommet, har fått lov til å reservere kapasitet i strømnettet og fått lov til å etablere seg. Derfor ser vi at i Mo i Rana, dette gode, trygge industristedet gjennom 100 år, står serverne inne på industriområdet. Det samme skjer i Glomfjord, og det samme skjer nå i Narvik. Dette går på bekostning av naturen vår, det går på bekostning av primærnæringene, og det går på bekostning av annen industri. Ikke minst vil dette føre til at det største konkurransefortrinnet vi har i Nord-Norge – den billige kraften, den rene energien vi kan tilby til dem som faktisk vil gå i gang med ordentlige produksjonsarbeidsplasser – er reservert av disse datasentrene. Sånn kan vi ikke ha det. Vi skal ha et godt og trygt samfunn å leve i, med gode, trygge industriarbeidsplasser rundt omkring i det ganske land. Denne ukontrollerte datasenteretableringen vi ser nå kommer i Nord-Norge spesielt, tar oss i motsatt retning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. des 202511:47· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Jon Engen-Helgheim, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Liv Gustavsen og Himanshu Gulati om fortsatt fiske i Oslofjorden (Innst. 36 S (2025–2026), jf. Dokument 8:13 S (2025–2026))

  Jeg vil først benytte anledningen til å takke forslagsstillerne for å ha framsatt dette forslaget. Selv om vi i Rødt ikke er enig i å oppheve de nullfiskesonene vi har fått, er det nok en anledning til å fokusere på den viktige og kritiske situasjonen ikke bare for Oslofjorden, men også for fiskerne og deres situasjon. Vi vet at ingen kan leve av en død fjord. Det er ingen fiskere som kan leve av det, og det er ingen som bruker fritiden sin til å fiske i Oslofjorden som kan nyte godt av det når det er slutt. Derfor er vi kommet til det punktet hvor det ikke er noen annen utvei enn å innføre nullfiskeområder. Den situasjonen som har oppstått i Oslofjorden, er ikke fiskernes skyld, men det å ha områder hvor fisken og det marine mangfoldet kan få lov til å være noe mer i fred, er en del av den løsningen som vi er nødt til å gå for, for at vi skal få Oslofjorden god og frisk og ren framover. Det er en fjord som er i en kritisk tilstand, og det er i all hovedsak overgjødsling, industri og nitrogentilførsel som er hovedproblemet. Det er 118 kommuner som har avrenningsområde til Oslofjorden, i tillegg til den industrien som finnes. For landbrukets del er det gjort veldig gode tiltak, med gjødslingsplaner og annet, men vi kan fortsatt jobbe videre der. Vi må også se litt på det som går i feil retning: Chemring Nobel, som lager våpen og sprengstoff, fikk altså i 2024 – med all den kunnskapen vi har om denne fjorden – lov til å slippe 200 tonn nitrogen ut i fjorden. Den opprinnelige tillatelsen var på 41 tonn, men de fikk altså lov til å slippe ut 200 tonn. Nå viste det seg at denne fabrikken ikke trengte denne utslippstillatelsen, men likevel fikk de doble utslippene til 95 tonn nitrogen til denne fjorden som vi vet er overgjødslet allerede. Så vi er nødt til å ha en mengde tiltak her. Nullfiskeområdene løser ikke problemet, de er en del av det hele, men vi er nødt til å ha en samordnet innsats, og det berører også fiskerne. Jeg er veldig glad for den støtten vi ser ut til å få til forslag nr. 8, hvor vi ber regjeringen komme tilbake allerede i januar 2026 med en rapport om hva man har gjort for å ivareta fiskerne. Dette er jeg veldig glad for, jeg takker for støtten og tar med dette opp forslaget. I likhet med SV og MDG går Rødt ut av forslag nr. 1.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. des 202510:10· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Lov om aktiviteter i verdensrommet (romloven) (Innst. 32 L (2025–2026), jf. Prop. 155 L (2024–2025))

  Det ligger godt til rette for at norsk industri skal ha flere bein å stå på, og at vi skal kunne utvikle teknologi og nye næringer i romfarten, men dessverre kan forutsigbarhet for én næring også være uforutsigbarhet og usikkerhet for en annen næring. Jeg snakker om fiskerinæringen, hvor vi i Nord-Norge allerede har konflikter mellom vår viktigste fornybare næring, fiskeriene, og romindustrien, som nå etablerer seg. I Rødt er vi glad for denne loven, og for at vi skal kunne drive med romfart i Norge. Den forrige loven er fra 1969, så vidt jeg forstår, så det er jo på høy tid at vi oppdaterer oss. Loven har imidlertid en stor mangel. I havenergiloven er fiskerinæringen utpekt som en næring som kan ha krav på erstatning hvis den blir fortrengt av andre næringsaktører. Det samme ser vi i petroleumsloven. Hvorfor er ikke dette satt på plass i romloven, når vi allerede ser at vi har konflikter som går ut over fiskerne? Vi i Rødt er derfor glad for å kunne få være med og foreslå at regjeringen kommer tilbake med et lovforslag som inkluderer objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap og direkte eller indirekte skade som følge av romaktivitet også i fiskeriene. Vi vil også ha opprettet et fond for utbetaling av erstatning ved direkte eller indirekte skade og økonomisk tap i fiskerinæringen som følge av romaktiviteter. Med det tar jeg opp de forslagene Rødt er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. nov 202511:58· Replikk

  Møte onsdag den 5. november 2025 kl. 10

  Det vi vel åpenbart ser her, når dette er varslet som et tiltak, er en betydelig strategisk posisjonering nå framover – nettopp for å få kommet i gang før et eventuelt midlertidig forbud er på plass, sånn som statsråden annonserer her. Kan statsråden si noe om hvorvidt et slikt midlertidig forbud – eller et totalforbud, som vi i Rødt ønsker og skal jobbe for – kan gis noen form for tilbakevirkende kraft, sånn at vi framover kan ta litt bedre kontroll over de verdifulle vannkraftressursene vi har i Norge, sånn som vi har klart å gjøre det i dag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. nov 202511:55· Replikk

  Møte onsdag den 5. november 2025 kl. 10

  Da takker jeg for svaret, og så undres jeg fortsatt videre på: Hvor blir det av handlekraften? Hvor blir det av tempoet? Dette er på ingen måte nytt. Vi har stått her mange ganger – både undertegnede og flere andre representanter – og etterlyst handling når det gjelder kryptosentrene. Vi i Rødt er også på lag med industrien, og vi er på lag med fagbevegelsen, som i lang tid nå har krevd handling. Senest i går kom Harald Solberg, direktør i Norsk Industri, og sa følgende til E24: «Vi trenger ikke kryptosentre. De gir ingen vesentlig verdiskapning for Norge.» Dette haster det altså å komme i inngrep med. Kan statsråden anslå når man er ferdig med utredninger og omveier her og kommer i gang med et regelverk som setter en stopper for denne kraftsløsende virksomheten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. nov 202511:52· Innlegg

  Møte onsdag den 5. november 2025 kl. 10

  «Vi har de siste årene sett en stor etablering av kraftkrevende kryptosentre i Nord-Norge. I Kirkenes opererer nå fem kryptosenter, og NVE advarer om at det er snakk om et titalls kryptosentre bare i Øst-Finnmark. Vil regjeringen følge intensjonen om et midlertidig forbud mot kraftsløsende kryptoutvinning, slik som statsråden sa til E24 11. oktober, eller ser regjeringen på andre måter å sikre at norsk vannkraft ikke sløses bort på å utvinne kryptovaluta for å berike kryptomilliardærer i andre land?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. okt 202515:09· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

  Det var interessant å høre trontalen på lørdag og de samme ordene som ble gjentatt av statsminister Jonas Gahr Støre i salen her i dag: Privat kapital er og skal være driveren i utvikling av næringsliv. Dette høres jo tilforlatelig flott og fornuftig ut, men vi må kikke i bakspeilet på hva slags valgkamp vi har lagt bak oss. Vi kan si: Folkestyre og demokrati, farvel, for her kommer laksemilliardærene. Vi har vært vitne til et spleiselag som består av de aller rikeste folkene i dette landet, som mer enn noen gang før har levert inn millioner på millioner til de partiene som taler deres sak. Det er jo ikke noe nytt i det private næringslivet at man gjerne investerer noen millioner for å tjene enda flere millioner. Vi har vært vitne til dette spleiselaget gjennom Aksjon for borgerlig valgseier, som 1. juli var nødt til å oppgi kildene til disse millionene som gikk direkte inn i politisk påvirkning, etter forslag fra Rødt, og Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap, som det så fint heter. De har gjort inntrykk på svært mange som arbeider for det reelle folkestyret her i Norge. Vi registrerer at regjeringen også sier at regjeringens oppgave er å gi stabile rammevilkår nettopp for denne private kapitalen. Jeg som kommer fra et svært fiskeriavhengig fylke, Nordland, må konstatere at vi har mistet 10 pst. av vår fiskeflåte de siste fire årene på Arbeiderpartiets vakt, og det er nettopp fordi kapitalen har fått så stabile rammevilkår. Man kan ikke trekke den slutningen at det som er godt for de aller største selskapene, er godt for kysten eller for folket generelt. Det er vi nødt til å ta med oss. Filosofen John Dewey oppsummerte i 1931 amerikansk politikk som skyggen som «big business» kaster inn over vårt samfunn. Disse ordene falt midt under den store depresjonen, og de siktet til samrøret mellom snevre næringsinteresser og politikere som hindret at det ble iverksatt nødvendige grep for å ta millioner av mennesker ut av nød. Vi skal ikke dit, Norge skal ikke dit, og Rødt skal være garantisten for at vi ikke kommer dit.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202516:15· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Norge driver næringsvirksomhet i alle verdensdeler og i veldig mange land. En stor del av denne virksomheten utøves av selskaper der staten enten er majoritetseier eller heleier av de norske selskapene. I Rødt forventer vi at statlige selskaper følger de standarder og det regelverket som gjelder hjemme i Norge, når de opererer i utlandet, men når vi ser hva som skjer i praksis, ser vi at dette ikke er tilfellet. Dette gjelder Statkraft, som har kjøpt seg inn i vannkraftlisenser vi kan spore helt tilbake til Augusto Pinochets militærdiktatur i Chile, og det gjelder ikke minst Telenor, som var en stor aktør i telemarkedet i Myanmar. Vi vet nå at 474 organisasjoner i Myanmar har klaget Telenor inn for OECD for dårlig forretningsskikk, og Norges fremste folkerettseksperter mener dette er et brudd med menneskerettighetene. Vil statsråden ta egne initiativ for å frambringe klarhet i om Norge, gjennom de statlige selskapene i utlandet, bryter menneskerettighetene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202513:02· Replikk

  Det er som statsråden her sier i sitt svar, at dette ligger under et annet departement. Dette har reindriftsutøvere i generasjoner fått høre. Det kan være arealtap som følge av saker og vedtak i Samferdselsdepartementet, i Klima- og miljødepartementet eller i enkelte kommuner og fylkeskommuner, men summen for den enkelte reineier er den samme: De ser landet og arealet sitt forsvinne bit for bit, slik at andre aktiviteter kan komme på dette landet. Når kommer det en samordnet plan for å ta vare på reinbeitene, kalvingslandene og de flyttleiene som vi har igjen her i landet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 119 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:288 S (2025-2026), Innst. 460 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart

  Fremmet av Geir Jørgensen (R), Remi Sølvberg (R), Sofie Marhaug (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:235 S (2025-2026), Innst. 374 S (2025-2026)

  Representantforslag om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten

  Fremmet av Bjørnar Moxnes (R), Geir Jørgensen (R), Mímir Kristjánsson (R), Sofie Marhaug (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:6 S (2025-2026), Innst. 100 S (2025-2026)

  Representantforslag om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget

  Fremmet av Geir Jørgensen (R), Hanne Beate Stenvaag (R), Sofie Marhaug (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:109 S (2025-2026), Innst. 211 S (2025-2026)

  Representantforslag om Nysnø

  Fremmet av Geir Jørgensen (R), Mímir Kristjánsson (R), Sofie Marhaug (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:83 S (2025-2026), Innst. 190 S (2025-2026)

  Representantforslag om å innføre nabosjekk av EU-regelverk

  Fremmet av Bjørnar Moxnes (R), Geir Jørgensen (R), Sofie Marhaug (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:127 S (2025-2026), Innst. 231 S (2025-2026)

  Representantforslag om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse

  Fremmet av Geir Jørgensen (R), Hanne Beate Stenvaag (R), Hege Bae Nyholt (R), Sofie Marhaug (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:153 S (2025-2026), Innst. 289 S (2025-2026)

  Representantforslag om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya

  Fremmet av Geir Jørgensen (R), Hanne Beate Stenvaag (R), Remi Sølvberg (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →

• Hvor stor andel av strømforbruket til datasentre i Norge går til utvinning av kryptovaluta, og hvor stor andel av reservert nettkapasitet er knyttet til slik virksomhet?

  skriftlig

  23. apr 2026

• Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren. Norge har til alle tider vært en stor sjøfartsnasjon. Vi har skip på alle verdenshav, med norske sjøfolk om bord, som seiler under norsk flagg. Vi bruker ganske mye penger på å ha det sånn. Det har tjent oss godt. Det er nettolønnsordningen som sørger for at vi fortsatt har skip under norsk flagg og med norske sjøfolk om bord. Dette er ikke EU spesielt fornøyd med, og nå foreslår regjeringen i Prop. 84 L for 2025–2026 å tilpasse nettolønnsordningen etter EUs og ESAs krav og endre loven om tilskudd til sjøfolk, sånn at den skal gjelde alle skip i hele EØS-området. Dette gjør regjeringen til tross for at en samlet maritim næring har advart om at det kan føre til massiv utflagging av norske skip, tap av norsk kompetanse og svekket nasjonal beredskap. Statsråden har tidligere også her i spørretimen erkjent den bekymringen og bl.a. varslet at hun vil sette ned en arbeidsgruppe som skal utrede konsekvensene av forslaget og gi innspill til forskriftsarbeidet. Hvordan kan statsråden forsvare å be Stortinget om å vedta disse lovendringene nå, når hun samtidig mener at det er nødvendig å utrede hvilke konsekvenser de faktisk kan få for den norske flåten?

  sporretime

  8. apr 2026

• Regjeringens forslag om å åpne nettolønnsordningen for alle skip i hele EØS-området har sendt sjokkbølger inn i hele det maritime Norge. Nettolønnsordningen har tjent Norge godt. Den sikrer anstendig lønn for våre sjøfolk, og bidrar til at norske skip seiler under norsk flagg. Rederiforbundet, LO og sjømannsorganisasjonene skriver i felles brev: «Etter vårt syn inneber dette forslaget ei vesentleg svekking av rammevilkåra for det norske flagget og Noregs posisjon som maritim nasjon». Hva ønsker regjeringen å oppnå med forslaget?

  sporretime

  12. mar 2026

• Røde Kors og Den norske Helsingforskomité har advart mot å plassere NATOs nye luftkommando ved Bodø by, med henvisning til Genèvekonvensjonen og folkerettens bestemmelser om at militære mål ikke lokaliseres nær sivil bebyggelse. I oktober 2025 godkjente regjeringen at den midlertidige plasseringen av senteret ved byen ble permanent. Hvilke vurderinger har regjeringen gjort av risikoen for sivilbefolkningen ved en slik plassering, og hvordan vil regjeringen sikre at folkerettslige forpliktelser om beskyttelse av sivile ivaretas?

  sporretime

  22. jan 2026

• Hva tenker statsråden om at inntektene fra grunnrenteskatten på havbruk er lavere enn antatt, og hvilke grep vil statsråden vurdere for å gjøre skatten mer treffsikker?

  skriftlig

  12. jan 2026

• Før jul vedtok Stortinget følgende: Stortinget ber regjeringen om en redegjørelse innen utgangen av januar 2026 om regjeringens arbeid med å ivareta fiskerne som rammes av fiskeforbudet som innføres 1. januar 2026. På hvilket tidspunkt i januar vil statsråden levere denne redegjørelsen?

  skriftlig

  8. jan 2026

• Under militærøvelsen Ægir valgte Sjøforsvaret å senke den utrangerte fregatten KNM Bergen på 125 meters dyp ved fiskefeltet Svensgrunnen utenfor Senja. Fregattvraket og vrakdeler ligger nå som en permanent driftshindring for fiskeflåten. Avgjørelsen ble tatt uten at fiskernes organisasjoner ble konsultert. Fiskeridirektoratet understreker i sin vurdering fra mai i år at dette er et viktig fiskefelt med stor aktivitet. Hvorfor valgte Sjøforsvaret å ignorere fiskerifaglige råd og senke fregatten på et aktivt fiskefelt?

  sporretime

  6. nov 2025

• Vi har de siste årene sett en stor etablering av kraftkrevende kryptosentre i Nord-Norge. I Kirkenes opererer nå fem kryptosenter, og NVE advarer om at det er snakk om et titalls kryptosentre bare i Øst-Finnmark. Vil regjeringen følge intensjonen om et midlertidig forbud mot kraftsløsende kryptoutvinning, slik som statsråden sa til E24 11. oktober, eller ser regjeringen på andre måter å sikre at norsk vannkraft ikke sløses bort på å utvinne kryptovaluta for å berike kryptomilliardærer i andre land?

  sporretime

  30. okt 2025

• Under militærøvelsen Ægir senket sjøforsvaret to fregatter, KNM Bergen og KNM Trondheim, i havområdene utenfor Senja/Andøya. KNM Bergen ble senket ved Svensgrunnen, vrak og vrakdeler ligger nå spredt utover et av de viktigste fiskefeltene i nord. Organisasjonen Fiskebåt krever i brev til FD 23. oktober at vraket heves, fiskefeltet ryddes, slik at fiskeriaktivitetene kan gjenopptas. Det fremkommer i brevet at det ikke var noen dialog i forkant. Hvorfor valgte sjøforsvaret å senke fregatten på dette fiskefeltet?

  skriftlig

  24. okt 2025