OverStortinget

Fensfeltet i Telemark er ikke bare et lokalt anliggende, det er et område med nasjonal og internasjonal betydning. Mineralene på Fensfeltet er avgjørende i mange sammenhenger. Det gir Norge en mulighet, men det gir også et ansvar. I Telemark har vi over tid sett en offensiv og viktig satsing fra Rare Earths Norway, REN, som sitter på ca. 90 pst. av rettighetene til mineralforekomstene. De har løftet fram Fensfeltet som en strategisk ressurs ikke bare for Norge, men for Europa. Det er en ambisiøs og framtidsrettet tilnærming som kan bidra til å bygge nye verdikjeder, skape arbeidsplasser og styrke vår egen forsyningssikkerhet. Det fortjener ros. Samtidig er det positivt å se at selskapet legger vekt på kunnskap, dialog og langsiktighet i utviklingen av prosjektet. Det er lett å snakke om verdier og potensial på nasjonalt nivå. Det er noe helt annet å stå i det lokalt, i en relativt liten kommune som Nome kommune, som skal være både reguleringsmyndighet, samfunnsutvikler og nabo. Nettopp her vil jeg også trekke fram det imponerende arbeidet som er gjort i kommunen. Å håndtere en sak av denne størrelsen, med komplekse faglige spørsmål, stort offentlig engasjement og sterke interesser, stiller enorme krav til kapasitet og kompetanse. Kommunen har vist vilje til grundighet, til involvering og til å legge til rette for åpne prosesser. Det står det respekt av. Når en kommune får et prosjekt av denne størrelsen på bordet, handler det ikke bare om økonomi og arbeidsplasser. Det handler om natur, om lokalsamfunn, om tillit og om evne til å ta beslutninger under press med mange sterke interesser rundt seg. Derfor må vi også erkjenne at små kommuner trenger støtte i slike prosjekter. Vi kan ikke forvente at små fagmiljøer alene skal bære ansvaret for beslutninger som får konsekvenser langt utover kommunegrensene. Vi kommer ikke videre ved å snakke forbi hverandre. Vi kommer videre ved å lytte. Vi må ta bekymringer på alvor og være villige til å justere kurs, og vi må sikre at beslutninger som tas, er kunnskapsbaserte, åpne og forankret. Fensfeltet kan bli et viktig kapittel i norsk industrihistorie, men hvordan det kapittelet skrives, avhenger av oss, av hvordan vi balanserer behovet for utvikling med hensynet til natur, lokalsamfunn og demokrati. Samtidig er det er tidskritisk å komme videre. EUs mineraltog går nå. Vi har en plikt til å sørge for at vi ikke bare er på perrongen, men om bord på toget.