OverStortinget

Jeg skal innrømme at jeg ble tatt litt på sengen av at de første sakene gikk så fort, men her står jeg i hvert fall. Rødt støtter målet om bygging av infrastruktur for utslippsfri transport. Skal vi lykkes med å kutte klimagassutslipp i transportsektoren, må vi ta tak. Folk og næringsliv må ha tilgang til lading, landstrøm og infrastruktur over hele landet. Samtidig mener jeg at denne saken reiser noen prinsipielle spørsmål om hvordan norsk transportpolitikk skal utformes. Lovforslaget gjennomfører EUs forordning om infrastruktur for alternativt drivstoff, AFIR, gjennom EØS-avtalen. Den flytter viktige deler av regelutviklingen på et område som er avgjørende for norsk samferdsel og næringsutvikling, bort fra denne sal og over til EU-systemet. Der må vi ha et våkent øye, for i Norge har vi allerede kommet langt i elektrifiseringen av transportsektoren. Vi har oppnådd dette gjennom målrettet politikk. Og det har vært gjort, mener jeg, nettopp fra denne sal, og ikke fordi EU har pålagt oss det. Når framtidige krav til ladeinfrastruktur, betalingsløsninger og tekniske standarder i større grad fastsettes utenfor norsk demokratisk kontroll, svekker det muligheten til å føre en politikk tilpasset norske forhold. Men fra det: Det er veldig mye bra i dette, og det er derfor vi i Rødt også har landet på at vi ønsker å støtte det som foreligger. Staten må ta et tydelig ansvar for investeringer som sikrer et likeverdig tilbud i hele landet, også der markedet alene ikke finner det lønnsomt å bygge ut. Rødt har hatt politikk på dette med nabosjekk. Det har ikke kommet så langt ennå, men vi må se på hvordan våre naboland løser dette etter hvert. Maks avstand mellom ladepunkt er god politikk. Det kan få tungtransporten vår til å satse mer på elektrisk. Men vi må også følge med, sånn at vi kan tilpasse dette til norske forhold.