OverStortinget

Vi har hatt EØS-avtalen i godt og vel 30 år, og jeg tror at i det store og hele er det bred enighet om at Norge er best tjent med at vi skal ha like konkurransevilkår i det indre markedet. Denne saken gjelder hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde både for norske myndigheter og for overvåkingsorganet ESA i saker om offentlig støtte. Statsstøttereglene er en sentral del av EØS-avtalen. Da er det viktig at vårt overvåkingsorgan, ESA, i likhet med kommisjonen skal ha de virkemidlene de trenger for å gjøre sin viktige jobb på en effektiv måte. En av de viktigste endringene i forordningen er å effektivisere saksbehandlingen. Den gir ESA adgang til å avvise klager dersom minstekrav til hvilken informasjon klagen skal inneholde eller klagers konkurransemessige tilknytning til saken, ikke er oppfylt. Klagesaksbehandlingen i støttesaker er ofte ressurskrevende, både for ESA og for norske myndigheter. Det er viktig at Norge følger opp med et regelverk som legger til rette for mer effektiv håndheving, og som fokuserer på å avdekke og forhindre ulovlig støtte i EU. ESA vil kunne avvise opptil 40 pst. av klagesakene dersom de nye reglene blir vedtatt. Lang saksbehandlingstid og en uavklart situasjon er ødeleggende for verdiskapingen. Bedriftene som har mottatt støtte, risikerer langvarig usikkerhet, og de vil få krav til tilbakebetaling. I dag får ESA opplysninger fra norske myndigheter, som igjen kan innhente opplysninger fra norske foretak ved behov. Prosedyreforordningen endrer ikke dette, men dersom norske myndigheter ikke får de opplysningene ESA trenger, kan ESA be norske foretak direkte om dette. Sånn sett kan det også fungere litt som et ris bak speilet. Lovavdelingen i Justisdepartementet har grundig vurdert hvor mye myndighetsavståelse forslaget innebærer, og de har konkludert med at myndighetsoverføringen i denne saken er lite inngripende. Vi i Arbeiderpartiet er derfor ikke enig med de partiene som hevder at denne saken innebærer en uakseptabel maktoverføring ut av landet vårt, og vi mener at det er liten grunn til å tro at ESA vil ha behov for å bruke denne myndigheten. Siden de nye reglene ble innført i EU i 2013, har kommisjonen kun pålagt opplysningsplikt overfor fem selskaper i samme sakskompleks, og kommisjonen har aldri ilagt et selskap sanksjoner for brudd på opplysningsplikten. Norge har allerede brukt veldig lang tid på å innlemme disse forordningene, noe som etter vår vurdering er uheldig for EØS-samarbeidet. Dette er en rettsakt som jeg mener tjener Norge godt. Det at ESA kan effektivisere og avvise klager, vil være ressurssparende for særlig de små norske kommunene, som ikke trenger mer innblanding i de små, lokale sakene.