OverStortinget

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår alle argumentene som blir brukt her i dag. Det har blitt brukt veldig sterke virkemidler og mange begreper knyttet til hvordan vi snakker til hverandre her. I utgangspunktet tenker jeg at denne saken handler om at norsk næringsliv i dag har plikter når det gjelder å rapportere inn informasjon når de mottar offentlig støtte. Det gjør det i dag, og det skal de fortsette å gjøre framover. Jeg kan ikke forstå at det blir et større problem etter at vi eventuelt vedtar denne nye forordningen. Jeg har heller ikke hørt fra forvaltningen at det er et problem i dag at bedrifter unnlater å informere eller rapportere inn den informasjonen som offentlige myndigheter spør etter. For at vi skal kunne ha tillit til at den offentlige støtten som tildeles – norske skattepenger – ikke skal være konkurransevridende, er det viktig med åpenhet. Dersom noen ikke leverer den informasjonen norske myndigheter spør etter, kan man stille seg spørsmålet: Hvorfor gjør de ikke det? Hva kan være grunnen til det? Skal vi la være å hente inn den informasjonen, eller skal vi kanskje heller være litt takknemlig, for da har vi enda flere som kan komme og kreve den informasjonen? Det jeg synes er mer problematisk, er alle dem som er uten konkurransemessig tilknytning til saken, og som nå kan klage inn til ESA, og som bruker opp tid og ressurser i det viktige organet som i dag skal forvalte reglene om at offentlig støtte ikke skal være konkurransevridende, og som skal passe på at vi ikke bryter norsk lov. At de skal bruke tiden sin på det, mener jeg er uheldig for norsk næringsliv, som nå opplever lang saksbehandlingstid. De venter på at deres sak skal bli godtatt eller ikke, noe som gjør at gode prosjekter blir utsatt, og at det blir investert mindre. Jeg vil stille et spørsmål om en sak der lovavdelingen har vært veldig tydelig på at de vurderer det som lite inngripende: Skal vi da innføre en ny praksis her på Stortinget – med en gang noen partier ikke er enig i lovavdelingens vurdering, skal vi sende saken til Høyesterett? Er det det Høyesterett skal drive med? Skal de drive med politikk? Jeg har tiltro til at lovavdelingen er upolitisk og gjør gode vurderinger, og her har de gjort en grundig vurdering over lang tid.