OverStortinget

Vi får anledning til å diskutere handelspolitikk i tre forskjellige sammenhenger nå, med tre ulike handelsavtaler som skal godkjennes. I denne omgang vil jeg begrense meg til å kommentere det som er uenigheten, hvor et mindretall har forslag som går langt i å si at vi må konsekvensutrede handelsavtalen, ikke bare på vegne av oss selv, men også på vegne av de landene på andre siden som synes at dette er en god idé. For meg virker det litt – ja, for å bruke et ord som kanskje noen av disse partiene har brukt – imperialistisk at vi i Norge skal sitte og bestemme hva som er riktig politikk for Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay. Så kan man si at jo, disse regimene overkjører sin egen befolkning, det er autoritære regimer som ikke lytter til sivilsamfunnet. Men sist jeg sjekket, har i hvert fall Brasil og Uruguay presidenter som tilhører den samme – skal vi si – siden som partiene som her har innvendinger mot at Brasil og Uruguay inngår en slik avtale med Norge. Det er helt sikkert mye å gjøre både på miljøsiden, på menneskerettighetssiden, på arbeidsrettighetssiden og i mange andre ting i Sør-Amerika, men hvis disse landene selv mener at en slik handelsavtale med Norge tjener deres økonomi, skaper flere arbeidsplasser og gjør det lettere å selge sine produkter til Norge, synes jeg det er en litt merkelig inngang å si at vi skal overprøve det fra norsk side.