OverStortinget

Det er kanskje ikke så stor uenighet som det virker som. Når vi forhandler handelsavtaler, tar vi jo opp arbeidsrettigheter, vi tar opp miljøspørsmål, vi tar opp menneskerettigheter og mye annet, og handel i seg selv åpner også for kontakt på en rekke områder, også med sivilsamfunnet, og ikke minst tar kanskje norske bedrifter også med seg norsk arbeidslivskultur. Det jeg reagerer på, er at man på en måte tar stilling til hva f.eks. Brasil skal gjøre. Jeg hører Rødt omtale dette som mindre land, men Brasil har vel rundt 220 millioner innbyggere. Ved sist valg var det over 60 millioner mennesker som stemte på president Lula, som styrer Brasil. Nå sier da Brasil, ved en gammel fagforeningskjempe – en som står opp for menneskerettigheter i Brasil og inngår avtaler om bevaring av regnskog med oss – at dette er en avtale som er ønskelig for dem og bidrar til at de lettere får selge sine produkter i et norsk marked. Da tenker jeg at ja, vi skal hele tiden være på lag med sivilsamfunn, miljøorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner og andre rundt omkring i verden, men akkurat dette med å gi andre land tilgang til våre markeder mot at vi også får tilgang til deres – vi er f.eks. en stor oljeinvestor i Brasil – tenker jeg er noe vi trygt kan overlate til dem å vurdere om er i deres interesse.