OverStortinget

Det er en del herk med EØS-avtalen. Det er irriterende når utslippsregler passer bedre for Rhinen enn for Atlanterhavet, og at hellingsreglene for tuneller eller andre ting ikke passer norske forhold, men jeg er 100 prosent sikker på at det herket hadde blitt mange ganger større hvis vi ikke hadde hatt EØS-avtalen. Én ting er tollbarrierer og rett og slett tilgang på markedet, men at en vare eller en tjeneste er godkjent i ett land og dermed kan selges fritt i hele området, er en enorm byråkratisk besparelse. Man kan bare forestille seg hvordan det ville vært hvis norske bedrifter, enten de selger ferdigprodukter eller delprodukter inn i det europeiske markedet, hver eneste gang måtte sørge for at de var godkjent også etter reglene i ulike europeiske land. Det hadde vært et byråkrati uten sidestykke, og det slipper vi ved at vi er en del av EØS. Da må vi også akseptere at det skal være en håndhevelse av de felles reglene. Ja, vi skulle gjerne noen ganger, enten det gjelder en kommune eller et fylke, eller kanskje til og med staten, stukket noen ekstra skattelettelser eller noen støttemidler inn i en bedrift, sånn at de kunne vinne konkurransen mot utenlandske konkurrenter – jeg skjønner det argumentet – men problemet er bare at hvis 80 millioner mennesker i Tyskland eller 50 millioner mennesker i Frankrike gjør det samme overfor norske bedrifter, kommer norske bedrifter desto dårligere ut. Den kampen er jeg ganske sikker på at vi er dømt til å tape. Vi tjener på å ha felles regler. Her er det en grunnleggende forskjell, som kom veldig godt fram i replikkvekslingen mellom Senterpartiet og statsråden, og det er jo at vi er for EØS-avtalen, og Senterpartiet er imot den. Det er helt fair å være imot EØS-avtalen, men å ta kampen om hvert eneste direktiv og hver eneste regel er veldig rart, og jeg synes at Senterpartiet ofte velger feil kamper – og dette er én av dem. Dette er ikke store prinsipielle endringer, og det at man raskere kan avvise klager på f.eks. statsstøtte, eller kan begrense den saksbehandlingen, kan jeg ikke se at er en svekkelse av EØS-avtalen, sett med norske øyne. ESA kan allerede nå dra på uanmeldte inspeksjoner, de kan pålegge bøter – de kan gjøre mye for å sørge for at det regelverket som er, overholdes. Det sies at dette bør prøves mot Grunnloven. Vel, Stortinget vedtok den 1. juni 2015 å grunnlovfeste Høyesteretts mulighet til å teste lover eller anvendelsen av lover opp mot Grunnloven. De har sågar en plikt til å gjøre det. I mai 2020 forsterket vi den prøvingsretten i § 89. Så dersom en enkeltaktør mener seg urettferdig behandlet, eller hvis man ønsker at Høyesterett skal behandle et spørsmål om hvorvidt loven er grunnlovsstridig, har Høyesterett fullt ut den muligheten, selv om vi ikke bruker § 83 til å be Høyesterett om en slik vurdering.