Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 2. jun 2026

Trygve Slagsvold Vedum
Trygve Slagsvold Vedum
Senterpartiet·Hedmark

SakInnstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

Innlegget

Det norske folkestyret bygger på den norske grunnloven. Det forslaget vi har foran oss nå, er svært inngripende. Det vi skal ta stilling til, er om et organ i Brussel utenfor folkevalgt kontroll skal kunne pålegge norske selskaper og norske kommuner, f.eks. vann- og avløpsselskaper, å gi direkte informasjon til dem. Hvis ESA da – langt utenfor norsk virkelighet – mener at man ikke gjennomfører noe, skal ESA kunne bøtelegge norske selskaper som ikke gjennomfører deres pålegg, med opptil 5 pst. av den daglige omsetningen. Hvis selskapet er uenig i dette, kan de ikke gå til en norsk stortingsrepresentant, han eller hun har ingen makt. De kan ikke gå til et norsk regjeringsmedlem, han eller hun har ingen makt. De kan ikke gå til en norsk domstol, norske domstoler har ingen makt. De kan gå til EFTA-domstolen. Hvordan er det for et lite, norsk selskap å kunne gå til EFTA-domstolen og tale sin sak? Det er helt umulig. Det er jo problemet med mange av disse store systemene at de gjør de små aktørene enda mer sårbare. En aktør som f.eks. Skanska har ressurser til å kjøre en sak overfor EFTA-domstolen, men en liten, lokal entreprenør med 30–40 ansatte har ikke den muligheten. Der er det den sterkestes rett, og man flytter makt bort fra de norske folkevalgte til et EU-organ, til ESA, som ikke stiller til ansvar i valg. Derfor bør dette behandles etter Grunnlovens strenge regler om at hvis man skal overføre makt fra Norge til utenlandske organer, skal det være tre fjerdedels flertall. Det var også lovavdelingens vurdering i 2014. Så viser lovavdelingen til at det nå har blitt ny rettspraksis at flertallet flere ganger har gitt makt til EU, og dermed skal man igjen bare kjøre dette igjennom med et simpelt flertall. Så er det flertallet som bestemmer at man skal kjøre det gjennom med simpelt flertall. Hele Grunnlovens intensjon er jo at man skal ha mindretallsrettigheter, at man i store saker der man flytter makt fra det norske stortinget til organer som ikke stiller til valg i Norge, må tre fjerdedels flertall til, nettopp for å sikre at ikke skiftende flertall skal gi makt fra det norske folk, fra det norske Stortinget, til organer i Brussel. Så til Arbeiderpartiet, Høyre og MDG: Hvorfor frykter de at Høyesterett skal gi en uttalelse? Hvorfor har det blitt så veldig travelt nå? Dette har tatt mange, mange år. Min innstendige oppfordring og Senterpartiets innstendige oppfordring på vegne av nesten 50 pst. av stortingsrepresentantene er: La Høyesterett uttale seg, så kan man stå på trygg grunn. Vi mener at det man gjør i dag, er å haste igjennom noe som er en stor maktoverføring, og det bør ikke skje.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat