OverStortinget

Det er en høy, men også litt mørk himmel over denne saken som Stortinget debatterer i dag. Norge og Europa trenger tilgang på kritiske mineraler for det grønne skiftet og for tryggheten, sikkerheten og beredskapen vår i en urolig verden. Vi kan også legge til noe jeg av og til tenker: at mye av de kritiske mineralene går til ting vi ikke har så kritisk behov for, til å dekke et høyt forbruk, som vi har. Derfor mener jeg at framover vil Stortinget i større grad måtte ta stilling til prioritering av de kritiske mineralene. Når vi nå står foran et nytt kapittel i mineralpolitikken, er det nettopp på grunn av beredskap veldig viktig at vi gjør det riktig. Hvis svaret på klimakrisen og ressurskrisen blir en politikk som skaper enda mer natur- og ressurskrise, har vi ikke løst problemet; vi har bare flyttet det. Miljøpartiet De Grønne er med på en rekke flertallsforslag i innstillingen og er glad for det. Jeg vil takke de andre partiene i komiteen og saksordføreren for et godt arbeid med å sy oss sammen. Det er positivt at Stortinget nå anerkjenner behovet for økt gjenvinning, bedre ressursutnyttelse og mer nasjonal kontroll over strategiske mineralressurser. Vi er spesielt glad for at Arbeiderpartiet og regjeringen er med på presiseringen som også ivaretar miljø, og som skaper mer lønnsomhet framover, håper vi, i sirkularitet. Mineralpolitikken i Norge, som veldig mye i vår økonomi, har vært preget av en gammeldags bruk-og-kast-tenkning, der målet først og fremst er å hente ut mest mulig nye jomfruelige råvarer raskest mulig. Vi vil understreke at vi må passe på at vi ikke gjentar de samme feilene som før, som å skrive pent om sirkularitet og gjenvinning, men at alle virkemidler, fokuset og ressurser blir satt inn på det som er innenfor den lineære tankegangen, altså hente ut mest mulig nye mineraler. Det er den letteste veien å gå, for det er det vi har brukt å gjøre i et par hundre år av vår historie i Europa, men vi er nødt til å tvinge oss selv til å tenke nytt og også putte inn ressurser på å få til mer gjenvinning og gjenbruk, også innenfor mineraler. Vi kan ikke fortsette å tro f.eks. at vi kan bygge og forbruke oss ut av problemene. Redusert forbruk, gjenbruk og resirkulering må ha minst like stort fokus som ny utvinning. En fordel er at gjenvinning av mineraler ikke gir de samme arealkonfliktene og heller ikke kommer i konflikt med urfolksrettigheter. I dag ligger det enorme mengder kritiske mineraler i elektronikk, batterier, magneter og industrirester som allerede er i økonomien vår. Derfor har Europa et stort fokus på det. Jeg vil jo si det motsatte av forrige taler: Det er et arbeid vi bør knytte oss tett til.