OverStortinget

Det kan i utgangspunktet se ansvarlig ut å be Høyesterett om en uttalelse, men det bruker vi jo ikke å gjøre. Jeg vil bare si at fra Miljøpartiet De Grønnes ståsted er det ganske mange andre saker Stortinget behandler hvor vi synes det hadde vært mer naturlig å ta en pause og be Høyesterett om en uttalelse. Dette er en sak hvor lovavdelingen har vært veldig tydelig. Det er lite inngripende myndighetsavståelse, og krever alminnelig flertall. Jeg mener at veldig mye av debatten i denne saken bærer preg av at man ikke egentlig enten ønsker dette eller har tatt innover seg hva saken egentlig handler om. Prosedyreforordningen er viktig for demokratiet og alle innbyggere i Europa, inkludert Norge. Den innebærer bl.a. felles europeisk innsats for kontroll og tilsyn med multinasjonale selskaper som i dag har mye makt, manipulerer markeder, shopper statstilskudd og unngår skatt på kreative måter. Prosedyreforordningen innebærer også at man kan kutte en del byråkrati – det har jo flere partier i Stortinget vært opptatt av jevnlig – og at ESA kan bruke tid på de viktige tingene, å beskytte innbyggere i Europa, ved at de kan avvise dårlig begrunnede klager og ikke må realitetsbehandle alt som alle kan finne på å klage inn til det organet. Hvis ikke vi bidrar til kontroll på tvers av landegrenser, vil det ikke beskytte, men det kan skade norsk lokalt næringsliv, som opplever stor konkurranse fra multinasjonale selskaper med advokater som jobber iherdig for å unngå regler og skatt, splitter opp selskapsstrukturer, holder eierskap hemmelig og plasserer ulike deler av virksomheten kreativt for mest mulig profitt, inkludert tilgang på offentlige subsidier. Hvis ikke ESA har mulighet til å innhente informasjon – og da vil det for Norge sin del primært være gjennom norske myndigheter – fra selskaper registrert helt eller delvis i Norge, vil de heller ikke kunne forsvare demokratiet, innbyggere og lokalt næringsliv på tvers av grenser. Her må Norge delta. Jeg vil jo si at det er på alvorlig overtid. Jeg kan forstå bekymringen for mer kontroll fra ESA på generelt grunnlag, men det er strenge begrensninger i forordningen når det gjelder hvilke opplysninger ESA kan be selskaper om, og når de kan sanksjonere. ESA har hittil, siden 2013, aldri sanksjonert en bedrift for ikke å utlevere informasjon. Skranken er høy. Muligheten til å be direkte om informasjon, altså istedenfor at de gjøres via myndighetene, er hittil bare blitt brukt i ett tilfelle, hvor jeg tipper at landets myndigheter ikke samarbeidet spesielt godt. Det handlet om en stor skattesak hvor ESA undersøkte ulovlig statsstøtte til Starbucks, Fiat, Apple og Amazon, ved å avtale ulovlig lav skatt med de skattemyndighetene det var snakk om. La oss ta litt inn over oss hva denne saken egentlig handler om. Jeg mener dette vil være en fordel for det norske demokratiet.