Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 3. jun 2026

SakInnstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))
Innlegget
Dette er en god og viktig lovendring. Kanskje spesielt når du har følt dette på kroppen og personlig over lang tid, så kommer saken liksom litt nærmere. Jeg har ikke tenkt å fortelle denne historien fordi den er unik, men fordi den tilhører det normale for veldig mange. Mange har fra talerstolen fortalt om enkeltepisoder og enkelttilfeller, og det er jo summen av alle disse enkeltepisodene og disse enkeltmenneskene som utgjør det som er det viktige med dette lovvedtaket. Vår mor fikk kreftdiagnosen, og i starten var det vanskelig å forstå hvor alvorlig det var, og hva som var konsekvensen. I starten av det forløpet var det stort mamma og pappa som fikk informasjonen, og det var kanskje ofte bare mamma alene som fikk både informasjon og behandlinger. Når hun da skulle gjengi det til oss pårørende, var det tilnærmet helt umulig. Det betydde jo i praksis at min bror og jeg måtte oppsøke leger og helsepersonell for å høre hva de hadde fortalt mamma og pappa, og hva de hadde gjort av behandling, noe som betyr dobbeltarbeid. Som sagt forteller jeg ikke dette fordi det er unikt, men det er mange syke og pårørende som kjenner seg igjen. Som pårørende måtte vi også sammen med mamma ta vanskelige valg, veivalg i behandlingen. Vi måtte ta inn over oss risiko og konsekvenser av den behandlingen. Derfor er det en viktig lovendring som kommer her nå, for det er ikke alle som har barn eller ektefeller som kan være med og være de ekstra ørene, som representanten Dalin var inne på. Og deltakelse også når helsetjenester gis, er selvfølgelig også noe av det viktigste. For oss ble det et krevende forløp, og da selve behandlingen pågikk, ble behandlingen flyttet til en annen del av landet. Der opplevde vi dessverre en helt annen praksis og ble dessverre møtt mye kjøligere og med en kald skulder som pårørende. Den gangen skulle jeg ønske jeg kunne slå i bordet med den loven og si at vi skal følge opp og være til stede når vår mor mottar informasjon eller behandling. Dit er vi nå kommet, og derfor synes vi i Fremskrittspartiet også at dette en viktig lovendring som vi sånn sett gjerne skulle hatt for lenge siden, og som vi har savnet. Men nå er vi her, og det er bra.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat