OverStortinget

Denne saken handler om Norges tilslutning til en ny og mer omfattende regulering av asyl- og migrasjonspolitikken i Europa. Dette er et regelverk som vil få direkte konsekvenser for folk på flukt, og for hvordan Norge skal utøve sitt ansvar. SV er opptatt av én ting overordnet, og det er at vi ikke skal bygge et system som skyver ansvaret bort fra oss selv og over på andre, særlig ikke på land med svakere mottaksapparat og dårligere rettssikkerhet. Den nye forordningen innebærer også en videreutvikling av Dublin-regelverket, som flere har snakket om allerede. Erfaringene derfra er tydelige: Ansvaret har i stor grad blitt konsentrert til yttergrenseland, samtidig som asylsøkere i praksis har fått begrenset mulighet til å få saken sin realitetsbehandlet der de faktisk oppholder seg. SV mener at dette er en grunnleggende svakhet ved systemet med tanke på både solidaritet og rettssikkerhet. Når Stortinget nå vurderer om vi skal slutte oss til de nye regelverkene, er det avgjørende at Norge ikke bare kobler seg på, uten å bruke det handlingsrommet en faktisk har. SV vil derfor understreke særlig tre forhold: For det første handler det om rettssikkerheten. Det må være en reell garanti for individuell behandling av alle asylsøknader. Raskere prosedyrer og økt bruk av registrering og overføringer må absolutt ikke gå på bekostning av en grundig vurdering av beskyttelsesbehovet, særlig ikke for barn og andre sårbare grupper. For det andre handler det om ansvar og solidaritet i Europa. Vi er kritiske til at byrdefordelingen fortsatt i stor grad baseres på hvor folk først ankommer. En rettferdig fordeling i Europa forutsetter at flere land tar et større ansvar, ikke at presset sementeres ved yttergrensene. For det tredje handler det om personvern og kontroll med data. Utvidelsen av Eurodac-systemet innebærer også lagring og bruk av biometriske data i større omfang enn før. Vi er tydelige på at det må stilles strengere krav til lagringstid, tilgang og kontroll, og at enkeltmenneskers rettigheter må være godt ivaretatt. Det er også et nasjonalt ansvar her. Gjennomføringen i norsk rett, som vi behandler i den tilknyttede lovsaken, vil avgjøre hvordan dette faktisk slår ut i praksis. SV vil være tydelig på, også i salen, at terskelen for realitetsbehandling i Norge på ingen måte må svekkes, barns beste må vurderes konkret i hver enkelt sak – reelt –, og rettshjelpstilbudet må styrkes, ikke svekkes. For SV er ikke dette bare juridiske spørsmål, men grunnleggende spørsmål om hvilken rettsstat vi ønsker å ha i Norge. Til slutt: Norge har tradisjon for å føre en ansvarlig, human asylpolitikk. Dette forplikter – også når regelverket utvikles i fellesskap med andre land. Debatten vi ser utspille seg nå, gjør at jeg er usikker på om Norge er beredt til å fortsatt ha dette ansvaret og denne ledertrøyen. Med det tar jeg opp forslagene SV er med på.