OverStortinget

Som omtalt under framlegget av Prop. 37 LS for 2025–2026 tidligere i dag skal Norge og Schengen-landene innføre EUs pakt for asyl og migrasjon fra 12. juni i år. Gjennom pakten innføres nytt, felles regelverk for å styrke håndteringen av og kontrollen med migrasjon til Norge og Europa. Regelverket underbygger regjeringens målsetting om en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk og økt internasjonalt samarbeid om nye løsninger og tiltak. Forordningen om screening av tredjelandsborgere som regjeringen nå foreslår å innta i norsk rett, er en av de delene av EUs asyl- og migrasjonspakt som vil bli gjeldende for Norge. Screening av tredjelandsborgere skal bidra til rask og sikker identifisering av personer fra land utenfor EU og EØS som ikke har vært gjennom ordinær grensekontroll. Det kan f.eks. være asylsøkere, personer som settes i land etter søk- og redningsoperasjoner, eller personer som har krysset grensen ulovlig og oppholder seg ulovlig i Norge. Regelverket gir også felles rutiner for å avdekke om utlendingen kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Rask avklaring av utlendingers identitet og om de kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, vil bidra til å styrke samfunnssikkerheten i Norge og Europa. Screeningforordningen vil også styrke utlendingens stilling. Det innføres bl.a. felles regler om innledende helsesjekk, som også skal bidra til å avdekke om utlendingen kan utgjøre en trussel mot folkehelsen, og regler om innledende kartlegging av individuelle sårbarheter. Forordningen pålegger også nasjonalt tilsyn med at utlendingens grunnleggende rettigheter overholdes mens screening gjennomføres. Tilsynsordningen er under utarbeidelse og vil komme på plass senere. Screeningforordningens regler tilsvarer i hovedsak praksis og rutiner som allerede er på plass i Norge i dag. Forordningen medfører derfor kun begrensede endringer i norsk sammenheng og antas i liten grad å innebære økt bruk av tvang eller internering. Samtidig er det en klar fordel for Norge med et felleseuropeisk krafttak for å sikre at myndighetene kjenner til hvem som oppholder seg i Schengen-området, og vurdere om personer kan utgjøre en trussel mot vår sikkerhet eller folkehelse. Gjennomføring av screeningforordningen innebærer økte krav til utlendingsmyndighetene, herunder politiet. Stortinget har bevilget midler til implementering av screeningforordningen i 2025 og 2026, og er også orientert om at det er behov for en varig kapasitetsøkning for å håndtere de nye reglene. Regjeringen vil komme tilbake til framtidige behov i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2027. Regjeringen har også foreslått å endre SIS-loven, slik at det åpnes for at vi, basert på informasjon mottatt fra andre stater eller internasjonale organisasjoner, kan registrere personer som utgjør en sikkerhetsrisiko i SIS. En slik mulighet vil øke vår evne til å avverge trusler mot samfunnet.