OverStortinget

Vi behandler i dag en viktig sak som handler om noe grunnleggende i møtet mellom mennesker og helse- og omsorgstjenesten: retten til å ha med noen ved siden av seg når en er syk eller sårbar eller står overfor vanskelige valg. For mange er møtet med helsevesenet er forbundet med usikkerhet. Man kan få alvorlige beskjeder, måtte ta krevende beslutninger eller motta informasjon som det er vanskelig å forstå og huske alene. Da kan en støtteperson være avgjørende som både en trygg samtalepartner, en som hjelper til med å stille spørsmål, og en som kan bidra til å huske viktig informasjon i etterkant. Dette gjelder særlig grupper som barn og unge, eldre, personer med kognitiv svikt, mennesker med funksjonsnedsettelse eller språkbarrierer, alvorlig syke pasienter og ikke minst fødende kvinner. Men i realiteten gjelder det oss alle. De fleste av oss vil før eller siden oppleve situasjoner der det å ha et familiemedlem, en venn eller en annen nær person til stede gir trygghet og styrke. Dette har jeg personlig erfaring med. Jeg er evig takknemlig for at Hamar sykehus, Elverum sykehus og ikke minst fastlegen til min avdøde mann la til rette for at jeg kunne være til stede og følge ham gjennom sykdomsforløpet fra første dag til den siste. For mange pårørende, slik som meg, betyr det enormt mye å vite at man fikk være der, bidra og støtte når livet opplevdes som mørkest og mest krevende. Men denne loven handler også om livets lyseste øyeblikk. Den skal sikre at kvinner under svangerskap, fødsel og barsel har rett til å ha med seg den personen de selv ønsker, ved sin side. Det gir trygghet, støtte og en bedre opplevelse i en av livets mest betydningsfulle stunder. Det er viktig å understreke at dette skal være en reell rettighet. Unntak skal ikke bygge på rutiner eller generelle hensyn, men på konkrete vurderinger av hva som er nødvendig for å kunne yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Samtidig må helsepersonellet fortsatt kunne ivareta hensynet til andre pasienter. Basert på min erfaring og den tilliten jeg har til helsevesenet, vet jeg at de kommer til å håndtere dette på en god, forsvarlig og klok måte.